The gift of reading
31 søndag okt 2010
Posted Bøker
in31 søndag okt 2010
Posted Bøker
in16 lørdag okt 2010
14 torsdag okt 2010
04 mandag okt 2010
Posted Å være menneske, Betraktninger, Film, Miljøvern, Naturvern, Samfunn
inRSA Animate
23 torsdag sep 2010
Posted Film
inTags
20 mandag sep 2010
Posted Å være menneske, Betraktninger, Film, Samfunn
inDenne videoen fra Dove films er skremmende. Den viser hvordan en modells ansikt blir forandret, først med sminke, som de fleste av oss synes er ok. (Og skulle ønske vi hadde en assistent til å hjelpe oss med, hvert fall noen morgener). Men den delen som viser fotoredigeringen er skremmende. Vi ser hvordan halsen blir gjort lengre og øynene større. Hvilken form for skjønnhet er det egentlig? Ingen naturlig en, det er helt sikkert.
Jeg skulle ønske vi kunne gjøre noe med det falske skjønnhetsidealet som vises her. At det naturlige er vakrest synes mange av oss, og Dove har på sin måte prøvd å gjøre noe med reklamene sine. Men er det nok? Er det noe jeg kan gjøre? Eller er vi totalt hjelpeløse når det gjelder skjønnhetsidealer og moteindustri?
20 mandag sep 2010
Posted Å være menneske, Dikt, Film
inTags
Andrea Dorfman, Dikt, how to be alone, poem, poetry, sang, Tanya Davis, you tube
Video by Andrea Dorfman, and poet/singer/songwriter, Tanya Davis.
19 søndag sep 2010
Posted Bilder, Data/internett, Humor, Kunst, Web 2.0
inTags
Bilder, flickr, Humor, internett, linker, nettavisen, stumble upon, you tube
I dag var jeg først i kirken, hvor jeg leste teksten for dagen og Drømmemannen sang. Så ble jeg med noen av de andre i familien til Jærmuseet, hvor vi drakk kaffe og spiste lapper, kikket på gamle håndarbeid og møbler og prøvde endel av de ulike installasjonene som hører til Vitengarden. Jeg kom til å med hjem med en liten traktor til Sebastian.
Nå tenkte jeg å ta en liten tur langs the internet highway og dele med dere noe av det jeg finner. Til stor inspirasjon, også denne gangen, er Stumble Upon og Se hva vi fant på internett i Nettavisen.
16 torsdag sep 2010
Nobody Owens er 16 måneder da foreldrene og søsteren blir drept. Han vandrer ut inngangsdøren og havner på kirkegården. Her blir han tatt vare på av Silas – en «ensom type» med nattlige vaner og overnaturlige styrke i kropp og sinn. Silas overtaler spøkelsene som regjerer kirkegården, sammen med en vampyr og en død heks, til å ta vare på Nobody, eller Bod som han blir kalt. Nobody får «freedom of the Graveyard» som gir han rett til å ferdes fritt på kirkegården. Spøkelsene lærer ham å gjøre seg selv usynlig for andres blikk og å rope på hjelp både på fransk, i morse-kode og på «natt-Gauntsk», samt å lese og skrive. Men hvordan vil dette hjelpe ham blant andre mennesker, eller utenfor kirkegården, der kniv-mannen Jack og den mystiske innkallingen fortsatt er på sporet av ham?
Vi følger Nobody til han blir 16 år, og hvert kapittel tar for seg en alder; I kapittel 2 er Nobody feks 4 år.
Jeg leste The Graveyard Book på engelsk, og synes den er kjempebra. Nå skal den komme på norsk og det blir spennende om språket og spenningen holder seg! Boken er på mange måter lik Rudyard Kiplings; Jungelboken. Den behandler triumfen og terroren ved å vokse opp med den samme respekten og har en liknende glede i historiefortellingen. Historien er nøye balansert mellom mystikk og åpenbaring, jagt og ro, banaliteter og regelrett galskap: Den inneholder en andpusten bortføring om natten, med en haug hoppende ghouls kalt ting som hertugen av Westminster, og den tretti-tredje presidenten i USA, og det uhyggelige øyeblikket hvor de døde forlater kirkegården for å danse med de levende. Dette er deler av fortellingen med tilstrekkelig frykt i seg til å sende kuldegysninger nedover ryggen til selv de mest motstandsdyktige voksne. Neil Gaiman sier selv at han ikke skriver bøker for voksne eller for barn. Han mener alle bøkene hans har litt av begge deler i seg. Men han sier også at denne er en av de minst grusomme bøkene og derfor kanskje best egnet for barn.
12 søndag sep 2010
Posted Dikt
in