Tags
doppler, Erlend Loe, norsk roman, roman, slutten på verden slik vi kjenner den, smakebit, volvo lastvagnar
En ny søndag og en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten.
Jeg har nettopp lest ferdig Doppler av Erlend Loe, og begynt på Volvo lastvagnar som er bok 2. Det er ganske fornøyelige bøker om en mann som melder seg ut av samfunnet og drar for å leve i skogen. Den nyeste boken i serien; Slutten på verden slik vi kjenner den kom ut i fjor. Jeg har tenkt jeg skulle lese disse bøkene lenge, og så så jeg plutselig Doppler på eBokBib, så da kom jeg i gang. Jeg har ikke fått skrevet noen omtale av Doppler enda, jeg tenkte kanskje jeg skulle skrive om alle tre sammen. Smakebiten er fra bok 2; Volvo lastvagnar:
Noen vil mene at det burde vært et utropstegn etter forrige setning, men jeg (som skriver dette) syns at bruk av utropstegn er et tegn på svakhet. Kanskje kan man bruke utropstegn to ganger i livet dersom man skriver daglig. Skriver man sjeldnere enn daglig, kan man i visse tilfeller benytte ett utropstegn én gang. Folk som ukritisk bruker utropstegn burde interneres og sendes bort – i det minste for en stund.
Fra forlaget:
Unge mann, sier von Borring, du har problemer. Håndtrykket ditt er dødt. Øynene er vasne. Du trenger hjelp. Jeg vet ikke hva jeg trenger, sier Doppler. Men hjelp høres ut som en begynnelse.
Inn i det värmlandske univers kommer en mann gående. Det er Doppler som kommer. Andreas Doppler. En nordmann. Han har sin årsgamle elg, Bongo, med seg. Og sønnen Gregus. Elgen går bak ham på stien og sønnen ligger og sover på draget bak elgen. Selv om det er sent, er det ingenting som tyder på at Doppler snart vil ta kvelden. En fin kveld er det, for øvrig. Forsommer og mildt og lyst. Han er etter hvert ikke helt ukjent med å vandre på denne måten, Doppler.
Hva gjør han her ute? Det er ikke greit å vite.
Kanskje kan man si at Norge ble for trangt for ham, at han fikk behov for å se seg litt rundt. Han valgte å forlate festen. De andre satt fortsatt til bords og hoiet. Snart skulle det bli kaffe avec og sigarer, men Doppler reiste seg og gikk.
Han leter etter noe. Etter gode mennesker. Etter tegn på anstendighet.
Volvo Lastvagnar fortsetter der fjorårets roman Doppler slutter. Vi følger samme person og samme elg et stykke inn i Värmland, hvor de møter en speider som har sovet ute tjuefem tusen ganger og en narkoman gammel dame som vil forandre verden.