Vindens navn er en episk fantasyroman skrevet av den amerikanske forfatteren Patrick Rothfuss. En episk fantasyroman defineres som en roman satt til en annen verden hvor «reglene» er anderledes enn dem vi finner i vår verden. Ofte er historien ganske kompleks og inneholder en hel rekke karakterer. Game of Thrones og Ringenes herre er flotte eksempler på episk fantasy. Vindens navn er første bind i trilogien Kongedreperkrøniken, bind to kommer ut i oktober og heter En vis manns frykt. Bind tre er på vei til å bli oversatt til norsk.
Kongedreperkrøniken handler om Kvothe (kalt Kote). Han eier vertshuset Veisteinen og har en ansatt. Vertshuset ligger i en liten landsby og han har ikke mange kunder.
Det var en slik vakker høstdag som er så vanlige i historier og så sjeldne i virkelighetens verden.
Så kommer Kronikøren til vertshuset. Han skriver ned historier og nå har han kommet for å skrive ned historien om Kvothes liv.
«Og nå er du her,» sa Kote. «Er du kommet for å bevise at jeg ikke finnes?» Kronikøren lo nervøst. «Nei. Du forstår, vi hørte et rykte -» …
«Så du dro ut for å finne en myte og fant en mann» sa han tonløst og uten å se opp. «Du har hørt historiene, og nå vil du vite sannheten om det hele.»
Kvothe begynner å fortelle. Han forteller om da han var barn og reiste rundt i en trupp med artister med sine foreldre. Om da han levde som gatebarn blant kriminelle. Han forteller om da han var en ung mann og klarte å komme seg inn på en legendarisk magiskole. Han forteller om årene på skolen. Han forteller om Denna som han ble forelsket i.
På 875 sider er vi kommet frem til han er en ung mann. Historien er utrolig detaljrik og språket beskrivende og levende. Det er som du er der, ved siden av Kvothe i de utrolige og tallløse eventyrene hans. Han har en egen evne til både å rote seg opp i ting og til å oppsøke dem. Samtidig så mestrer han også alt han støter på. Kanskje ikke med en gang, men alltid til slutt. For å tjene penger mens han går på skolen synger han og spiller lutt på barer. Også i dette er han en mester.
Musikken strømmet uanstrengt ut av meg, og lutten var som en andre stemme. Jeg flyttet raskt på fingrene, og lutten skapte en tredje stemme også. Jeg sang med den stolte kraftfulle stemmen til Savien Traliard, den største av Amyrene. Publikum beveget seg i takt med musikken lik gress i vinden. Jeg sang som ridder Savien, og jeg følte at publikum begynte å elske og frykte meg.
Kronikøren spør Kvothe om Denna. Han ber han fortelle ham hvordan hun så ut og Kvothe sier:
Det lette smilet hennes kunne stanse en manns hjerte.
Forholdet til Denna er vanskelig for Kvothe, han vil gjerne ha henne for seg selv men hun drar dit det er menn som gir henne gaver, husly og mat.
Jeg gleder meg veldig til å lese fortsettelsen på denne historien. Det var fælt å komme til slutten av boken og ikke ha bok 2 å begynne på. Men den kommer snart. Jeg har lest mange steder om hvor mange som elsker både denne boken og serien og jeg må ærlig si at jeg slutter meg til dem. Dette er en fantastisk bok. En slik du drukner i og glemmer tid og sted for. En ekte episk fantasy.
Boken har jeg fått av Bazar