Erebos av Ursula Poznanski er denne ukes bok i bokbloggerturneen. Tidligere i uken har Siljes skriblerier, Tiril, Leserommet og Gråbekkas bokblogg skrevet om boken og i morgen er det Marielle sin tur.

«Stig inn.
Eller vend om.
Dette er Erebos.»

Erebos er et spill.
Det ser deg,
det snakker til deg,
det belønner deg,
det kontrollerer deg,
det truer deg.

Erebos har et mål:
Det vil drepe.

Nick er en vanlig tenåring, på en vanlig skole i London. En dag møter ikke kameraten hans, Colin, på en basketballtrening og fra da av oppdager Nick at noe hemmelighetsfullt har kommet seg inn blant vennene hans. Noen blir sett i det de overrekker en liten ting i gangene på skolen og noen begynner å oppføre seg anderledes. Nick blir veldig nysgjerrig på hva det er som skjer. Men det er ikke før han selv får Erebos at ting forandrer seg. Erebos er et spill, et spill som vet hvem du er, som ber deg gjøre ting i den virkelige verden og som ikke lar deg få lov å snakke om det.

Dette er en utrolig god bok. Den fanget meg helt fra begynnelsen av og jeg måtte bare lese videre om Nick og Erebos. Boken forteller både hva som skjer med Nick i spillet og hva som skjer med han i den virkelige verden og denne kombinasjonen fungerer veldig godt. Begge deler er svært godt beskrevet. Kanskje er det delene hvor spillfremgangen er beskrevet jeg legger best merke til. Fordi jeg selv spiller denne typen spill kan jeg skrive at Poznanskis beskrivelser føles ekte og selvopplevde.

Denne dobbeltheten mellom spillet og virkeligheten, og ikke minst hvordan disse delene alternerer gir boken en unik fremgang og bevegelse. Du leser ferdig kapitlet om spillet, og så må du bare lese hva Nick gjør og så må du bare se hvor langt han er kommet i spillet, osv. Det er ingen overdrivelse å si at jeg leste denne boken i et jafs. Den var så spennende at jeg bare måtte vite hva som skjedde. Denne anbefales både alle spillere, men også alle ungdomsskole- (og videregående-) elever med sans for en bra historie.