God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er det lørdag og jeg har brukt dagen til å rydde i skap og skuffer. Vi har bare bodd her i 18 måneder, men likevel var det mye som kunne kastes (og gis til bruktbutikker). Det er utrolig hvor raskt det fylles opp av ting. Nå kastet jeg endel jeg hadde med meg hit i flyttingen med tanke på at det kanskje kunne brukes. Men siden jeg ikke har brukt det siden jeg kom hit så må det nå ut av huset. Jeg har kjøpestopp i år og skal hvertfall ikke fylle opp skuffene eller skapene med nye ting. Da er det også deilig å begynne med skikkelig ryddede skap.

Jeg leser virkelig mange bøker på en gang akkurat nå, men den fineste av de alle er Lanny av Max Porter. Den er ganske spesiell. Urfader Snyltefot har en stemme (han kalles Dead Papa Toothwort i originalteksten), og stemmen hans ser slik ut:Urfader Snyltefot settes sammen av søppel og natur og stemmen hans er alt han hører rundt seg. Resten av romanen (er mer normal) og handler om gutten Lanny, Lannys mamma og pappa og tegnelæreren hans (gærne) Pete. De fire har fortellerstemmen i korte kapitler hver, med Urfader Snyltefot innimellom. Tilsammen ble det mye bedre enn jeg trodde det ville bli. Jeg elsker romanen så langt og anbefaler den virkelig. Etter denne skal jeg begynne på Max Porters første roman Sorg er den greia med fjær, for jeg må virkelig lese mer av denne forfatteren.

Smakebiten er av Lannys pappa. Han og Lannys mamma har hørt lyder midt om natten og tror lyden kommer innenfra soverommet deres:

Jeg er vettskremt.

Jeg er vett …

En rasling og bevegelse, akkurat her, akkurat hos oss, under senga. Det er en mann under senga, i soverommet vårt. Vi kommer til å bli drept i sengene våre.

Hun griper hånda mi så hardt som hun grep om den da sønnen vår rev seg vei ut i denne verden.

Jeg er nødt til å gjøre dette. Kanskje det er en hjemløs katt eller en skremt flyktning eller en halvdød rev eller et kappekledd poltergeist. Jeg trenger å gjøre dette raskt og overraske meg selv med tapperhet, så uten noe særlig somling, på merkelig vil beroliget av å oppfatte at hun trenger meg, at jeg passer på henne, svinger jeg meg ut av senga. Jeg ruller ut og lander på gulvet med et bums og hever armen klar til å veive balltreet tvers over teppet, klar til å smelle balltreet igjen og igjen i fjeset på mannen.

Under senga, med øynene vidåpne, muligens sovende, muligens våken, er Lanny