The knots prayer
01 onsdag jun 2011
01 onsdag jun 2011
09 lørdag okt 2010
Posted Tro
inTags
bibelvers, Bible, Christianity, dress-up, faith, Filliperne, Galaterbrevet, galatians, God, Ordspråkene, philippians, Proverbs, psalms, Salmene, Samuel, tro, wake up
Decide to have a good day.
‘This is the day the Lord hath made;
let us rejoice and be glad in it.’
Psalms 118:24
The best way to dress up is to put on a smile.
A smile is an inexpensive way to improve your looks.
‘The Lord does not look at the things man looks at.
Man looks at outward appearance, but the Lord looks at the heart.’
I Samuel 16:7
Say nice things and learn to listen.
God gave us two ears and one mouth,
so He must have meant for us to do twice as much listening as talking.
‘He who guards his lips guards his soul.’
Proverbs 13:3
. . . for what you believe in.
Stand for something or you will fall for anything.
‘Let us not be weary in doing good; for at the proper time,
we will reap a harvest if we do not give up.
Therefore, as we have opportunity, let us do good…’
Galatians 6:9-10
. . to the Lord.
‘I can do everything through Christ who strengthens me’.
Philippians 4:13
. . for something higher.
‘Trust in the Lord with all your heart,
and lean not unto your own understanding.
In all your ways, acknowledge Him, and He will direct your path.’
Proverbs 3:5-6
. . your Prayers.
‘Do not worry about anything; instead
Pray about everything.’
Philippians 4:6
07 lørdag aug 2010
Posted Å være menneske, Musikk, Tro
inTags
Christianity, faith, God, Gud, kristendom, precious Lord lead me home, sang, Thomas A. Dorsey, tro
Jeg fant denne historien, skrevet av Thomas Andrew Dorsey, og syntes den var så sorgfull og trist, men vakker, at jeg ville dele den. (Hele historien er Dorseys ord og ikke mine men jeg har ikke lagt den ut som sitat siden en hel historie i sitat form ville bli litt vanskelig å lese.)
Back in 1932, I was 32 years old and a fairly new husband. My wife, Nettie and I were living in a little apartment on Chicago’s Southside. One hot August afternoon I had to go to St. Louis, where I was to be the featured soloist at a large revival meeting. I didn’t want to go. Nettie was in the last month of pregnancy with our first child. But a lot of people were expecting me in St. Louis. I kissed Nettie good-bye, clattered downstairs to our Model A and in a fresh Lake Michigan breeze, chugged out of Chicago on Route 66.
However, outside the city, I discovered that in my anxiety at leaving, I had forgotten my music case. I wheeled around and headed back. I found Nettie sleeping peacefully. I hesitated by her bed… something was strongly telling me to stay. But eager to get on my way and not wanting to disturb Nettie, I shrugged off the feeling and quietly slipped out of the room with my music.
The next night, in the steaming St. Louis heat, the crowd called on me to sing again and again. When I finally sat down a messenger boy ran up with a Western Union telegram. I ripped open the envelope. Pasted on the yellow sheet were the words: YOUR WIFE JUST DIED.
People were happily singing and clapping around me but I could hardly keep from crying out. I rushed to a phone and called home. All I could hear on the other end was «Nettie is dead. Nettie is dead.»
When I got back I learned that Nettie had given birth to a boy. I swung between grief and joy. Yet that night the baby died. I buried Nettie and our little boy together in the same casket. Then I fell apart. For days I closeted myself. I felt that God had done me an injustice. I didn’t want to serve Him any more or write gospel songs.
I just wanted to go back to that jazz world I once knew so well. But then as I hunched alone in that dark apartment those first sad days, I thought back to the afternoon I went to St. Louis. Something kept telling me to stay with Nettie. Was that something God? Oh, if I had paid more attention to Him that day, I would have stayed and been with Nettie when she died.
From that moment on I vowed to listen more closely to Him. But still I was lost in grief. Everyone was kind to me especially a friend, Professor Fry, who seemed to know what I needed. On the following Saturday evening he took me up to Malone’s Poro College, a neighborhood music school. It was quiet, the late evening sun crept through the curtained windows. I sat down at the piano and my hands began to browse over the keys. Something happened to me then. I felt at peace. I felt as though I could reach out and touch God. I found myself playing a melody, once into my head the words just seemed to fall into place:
Precious Lord, take my hand, lead me on, let me stand! I am tired, I am weak, I am worn, through the storm, through the night lead me on to the light, Take my hand, precious Lord, Lead me home.
The Lord gave me these words and melody. He also healed my spirit. I learned that when we are in our deepest grief, when we feel farthest from God, this is when He is closest and when we are most open to His restoring power.
And so I go on living for God willingly and joyfully until that day comes when He will take me and gently lead me home.
22 torsdag jul 2010
Posted Å være menneske, Dikt, Tro
in«It is only a tiny rosebud,
A flower of God’s design;
But I cannot unfold the petals
With these clumsy hands of mine.»
«The secret of unfolding flowers
Is not known to such as I.
GOD opens this flower so easily,
But in my hands they die.»
«If I cannot unfold a rosebud,
This flower of God’s design,
Then how can I have the wisdom
To unfold this life of mine?»
«So I’ll trust in God for leading
Each moment of my day.
I will look to God for guidance
In each step of the way.»
«The path that lies before me,
Only my Lord knows.
I’ll trust God to unfold the moments,
Just as He unfolds the rose.»
author unknown
13 torsdag mai 2010
Posted Helligdager, Tro
inTags
bibelvers, Den hellige Ånd, Gud, helligdag, Jesus, kristendom, tro
Kristi himmelfartsdag feires 40 dager etter påske. I Apostel-gjerningene leser vi at Jesus gikk rundt på jorden i 40 dager etter at han stod opp fra de døde. I denne perioden var han sammen med disiplene, fortalte dem om Guds rike og gav dem utallige bevis på at han var levende.
Det var viktig for de første kristne å stadfeste at Jesus virkelig hadde stått opp fra de døde. Derfor kan man i Apostlenes gjerninger 1,3-8 lese at han etter påskedagen gikk rundt på jorden som et virkelig menneske, ikke som et spøkelse eller en ånd. Det understrekes blant annet ved at Jesus spiser sammen med disiplene etter oppstandelsen.
Himmelfarten
Etter disse 40 dagene samler Jesus disiplene sine. I Apostlenes gjerninger kalles de for apostler, som betyr ”utsendinger” på gresk. Han lover disiplene at Den hellige ånd skal komme til dem og gi dem kraft. Deretter blir han løftet opp i en sky og tatt opp til himmelen. To menn i hvite klær, som man kan forestille seg at er en form for engler, forteller apostlene at Jesus vil komme tilbake til jorden på samme måte som han steg opp til himmelen (Apostlenes gjerninger 1,9-11).
I Markusevangeliet 16,19 og i Lukasevangeliet 24,51 er det tilsvarende beskrivelser av hvordan Jesus etter oppstandelsen blir tatt opp til himmelen. Disse beretningene er en del kortere enn den vi leser i Apostelgjerningene.
I alle de fire evangeliene er det flere beretninger om hva Jesus foretok seg mellom oppstandelsen og himmelfarten. I Matteusevangeliet 28,16-20 samler han for eksempel sine disipler rundt seg og gir dem misjonsbefalingen.
Den hellige ånd
Ved at Jesus tas opp til himmelen gis det samtidig plass for at Den hellige ånd kan komme til jorden. Apostlenes gjerninger fortsetter med fortellingen om hvordan Den hellige ånd kommer til disiplene på Pinsedagen og gjør dem brennende og levende. Det fortelles videre om hvordan de ved Den hellige ånds hjelp begynner arbeidet for å utbre budskapet om Jesu liv, død og oppstandelse.
Kristus alle steder til alle tider
Samtidig rommer Kristi himmelfartsdag også det aspektet at Jesus nå får del i Guds makt – han er ikke lenger begrenset av tid og rom på samme måten som menneskene.
Nettopp ved å bli tatt opp til himmelen på Kristi himmelfartsdag blir Jesus allestedsnærværende. Han er ikke lenger bundet til et bestemt sted eller en bestemt tid. Himmelen er det som er tett på alle mennesker, alle steder og til alle tider. Den er både det fjerne – hvelvingen, rammen, vilkåret man lever under – men også det nære: Himmelen begynner jo ikke først tre kilometer ute i verdensrommet, men også tre meter oppe i luften og faktisk også like utenfor ens egen nesetipp.
I kirken er den liturgiske fargen for Kristi himmelfartsdag hvit eller gull, fargene for fest og glede. Dagen faller nemlig inn under påsketiden som er hvit. Men den er også i seg selv en festdag, fordi Jesus stiger opp til himmelen og inntar sin plass ved ”Guds, den allmektige Faders høyre hånd”, som det står i trosbekjennelsen.
Kilde: Bibel.no, Wikipedia
18 søndag apr 2010
Tags
Mackenzie Allen Phillips yngste datter, Missy, ble bortført mens familien var på ferie. Og i en gammel forlatt stue, langt inne i Oregons villmark, finner politiet bevis på at hun kan ha blitt brutalt myrdet. Fire år senere, midt i det Mackenzie kaller Den store sorgen, får han et mistenkelig brev. Det later til at Gud inviterer ham til en weekend i dette skuret.
Mackenzie strever lenge med dette brevet. Han lurer på hvem som har sent det. Er det Gud? En spøk? Kan det være fra morderen? Til slutt er han så fortvilet og desperat at han gir etter og drar for å møte det som måtte vente han. Det er skumring og vinter da han full av motforestillinger nærmer seg skuret og sitt største mareritt. Men det som skjer der forandrer Mackenzies verden for alltid.
I skuret venter en opplevelse som kan tolkes som en drøm eller en visjon. Han møter Gud. Gud viser seg som; en afroamerikansk kvinne (Gud), en tømmermann fra Midt-Østen (Jesus) og en vever asiatisk kvinne (Den hellige Ånd). Gud forklarer at disse tre representerer treenigheten i den form det var mulig for Mackenzie å møte den. Gud sier at fordi Mackenzie har hatt et så vanskelig forhold til sin egen far var det lettere for Mackenzie at Gud møtte ham som Mor. Men dette er ikke hva boken handler om.
Boken handler om den enorme, grensesprengende kjærligheten Gud har til Mackenzie. Den kjærligheten Gud har til hver og en av oss. Den tar for seg det tidløse spørsmålet «Hvor er Gud i en verden som er så full av smerte?» Svaret Mackezie får, vil overrumple deg og kanskje forandre deg like mye som det forandret Mackenzie!
Boken er fantastisk. Jeg leste den først en gang og da jeg kom til siste side snudde jeg boken og begynte på nytt! Denne boken er for alle som ikke er redd for å utfordre sitt syn på kjærligheten og ikke minst, sitt syn på Gud. Som det står på baksiden av boken: «Når du først har lest boka, vil du at alle du kjenner også skal lese den!