Fytti (som vi sier på Jæren) jeg ble skremt av denne boken! Den er en krim, men til tider også en meget god thriller. Helvete åpent er den andre boken om Politietterforsker Tommy Bergmann. Den første het Den siste pilegrimen. I denne boken får Tommy med seg betjenten Susanne Bech. Selv om han aller helst vil slippe.

Tommy Bergmann er ingen lett mann å ha med å gjøre. Han har et forhold bak seg hvor han slo konen sin. Han har store hull i hukommelsen når det gjelder oppveksten og han gjør ikke alltid som sjefene bestemmer. Fredrik Reuter, som er hans nærmeste sjef ved volds- og sedelighets avsnittet ved Oslo politikammer vet om mishandlingen og sier at om ikke han oppfører seg kan politiet kjøre sak mot ham på vegne av Hege. Da vil han få fengselsstraff og det er ikke enkelt for en politimann i fengselet. Tommy vet dette. Han går til psykolog og begynner på et anti-vold treningsprogram. Så han har selvinnsikt nok til å se at han har problemer.

I denne boken finner Tommy en prostituert jente som er hardt skadet. Sårene hennes ligner på en sak fra flere år siden hvor flere jenter ble drept. Problemet er bare at mannen som tilstod disse mordene sitter på en psykiatrisk sikringspost. Så, tok de feil mann den gangen, eller er det en som kopierer mordene?

Tommy går tilbake til vitnene i de første sakene mens Susanne går systematisk gjennom spor, mennesker og bevis. Sammen, selv om Tommy overhodet ikke vil ha henne som assistent og Susanne desperat prøver å bli etterforsker, er de dynamitt. Som det heter så fint.

Jeg sa i begynnelsen at jeg ble skremt av boken. Det skjer noen ting rundt Tommy. Det virker som noen har vært i leiligheten hans. Uten at han kan sette fingeren på hvorfor. Men det blir beskrevet på en måte som fikk meg til å nesten går rundt å sjekke at dørene var låst. Jeg leste denne på sengen og du kan si det var et feilsteg. Helvete åpen er så spennende og dramatisk at den bør leses midt på dagen og bak låste dører!

Etter å ha lest Helvete åpent og ha skrevet det som står over her måtte jeg på eBokBib for å se om jeg var så heldig at Den siste pilegrimen var til utlån der. Heldigvis fant jeg den, for nå ville jeg gjerne få med meg hele historien. Det ga meg litt mer innsikt i hvem Tommy Bergman egentlig er og litt bakgrunn for ett par ting jeg leste i Helvete åpent.

I den første boken finner noen studenter et lårbein i Nordmarka. Politiet blir tilkalt og Tommy blir oppringt. Kripos blir innvolvert fordi de har bedre folk og utstyr når det gjelder benfunn, og etterhvert viser det seg at det ligger tre mennesker i graven. To voksne og et barn. Den ene kvinnen har en gullring med innskribsjonen Din Gustav. Da Tommy, tilbake på kontoret, går igjennom savnetmeldinger fra før 1960 finner han at to kvinner og et barn ble meldt savnet under krigen. Denne boken blir etterhvert delt i to, hvor vi i den ene delen leser om en kvinnes liv i motstandsbevegelsn og i den andre følger Tommy i hans arbeid.
Delen fra krigen er skikkelig spennende. Selv om den også er noe kvinnefiendtlig. Agnes Garner er halvt norsk og halvt engelsk, men ønsker å delta i arbeidet for et fritt Norge. Hun blir tildelt føringsoffiser og oppgaver. Men de oppgavene er stort sett å ligge med kjente menn og håpe de forteller henne noe hemmelig. Men så møter hun en mann som virkelig har en posisjon blant tyskerne, og på den måten blir hun også daglig utsatt for den faren det er å være motstandskvinne blant offiserer. Tommy må prøve å få tak i de, både tyske og norske, personene rundt Agnes som fremdeles lever. I tillegg oppsøker han historikere for å prøve å finne svar på hvorfor det ligger tre mennesker i denne graven.

Tommy forelsker seg i I den siste pilegrimen. Han er trener for et pike 12 håndballag og det er en av mødrene han faller for. Hun, Hadja, liker også ham, men Tommy trekker seg i redsel for at han skal slå henne slik han gjorde med Hege. Dette kan godt være grunnlaget for psykologitimer og anti-vold gruppen som blir aktuell i Helvete åpent. Han er like forelsket i henne i bok 2, men nå har hun funnet en annen.

I Helvete åpent hadde den prostituerte jenta som de finner drept sår som lignet på en sak Tommy har sett før. Det blir hintet til den saken også i Den siste pilegrimen og jeg synes det er fint at forfatteren viderefører historier og hendelser, som disse sårene og som Hadja. Det skaper en sammenheng mellom bøkene og minner eg om noe du har lest før. På en måte blir bøkene mer, og nå har jeg ikke noe godt ord … Du vet den følelsen du får når du føler at forfatteren skriver til nettopp deg fordi du kjenner igjen det han skriver om? Vel slik var det for meg å lese Den siste pilegrimen, og slik håper jeg det skal bli når Sveen skriver neste bok om Tommy Bergmann.

Helvete åpent har jeg fått av Vigmostad & Bjørke.