Tags
amerikansk fantasy, atuans gravkamre, den fjerneste kyst, earthsea cirkle, episk fantasy, fantasy, Gad, jordsjø, Spurvehauk, tehanu, the farthest shore, the tombs of atuan, the wizard of earthsea, trollmannen fra jordsjø, Ursula K. Le Guin
Trollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin danner tilsammen fantasybøkene som på engelsk heter Earthsea Cycle eller på norsk serien Jordsjø. De fire bøkene er korte og enkle, men samtidig spennende og fylt med mirakler, drager og trollmenn. De norske bøkene er oversatt av Jon Bing.
Trollmannen Gad, eller Spurvehauk, som er det daglige navnet hans, kommer fra øya Gont i øyriket som kalles Jordsjø. Allerede som barn oppdager den lokale heksen kreftene hans og som tolvåring begynner opplæringen hans hos den faste trollmannen på øya. Men Spurvehauk drar ganske raskt til trollmannskolen på Roke og blir der opplært til han er fullbefaren trollmann. Når jeg forteller om bøkene vil du legge merke til at folk har to navn. Det ene er det navnet de bruker til vanlig og det andre deres sanne navn. Kjenner du en persons sanne navn kan du få makt over det mennesket, derfor er de forsiktige med hvem de forteller det til.
Den første boken; Trollmannen fra Jordsjø handler om oppveksten og om livet på trollmannskolen. Han krangler en dag med en av de andre guttene og for å vise at han er mye sterkere enn den andre gutten tilkaller han en død person. Men i portalen som åpner seg kommer det også inn en skygge. Ettersom Spurvehauk slapp den inn, er det også hans skikkelse skyggen vil overta. Og Spurvehauk må foreta en lang, lang reise for å overvinne skyggen.
Bok nummer to; Atuans gravkamre forteller om Arha, eller Tenar, som vokser opp som prestinne. Hun ble valgt ut fordi hun ble født da den gamle prestinnen døde. Omtrent som Dalai Lama. Da hun var fem år ble hun brakt til tempelet, der det bare er kvinner eller evenukker. Mannlige slaver og voktere må holde seg utenfor muren. Hun er prestinne for De navnløse, en mørk kraft. En dag finner hun Gad innenfor muren og lurer han i en felle, men hun klarer ikke motstå å snakke med ham. Gjennom prøvelser klarer Spurvehauk å sette henne fri.
I Den fjerneste kyst har vi kommet noen år frem i tid og Gad er blitt erkemagiker på Roka. Den øverste av alle trollmennene. En prins kommer med bud fra en av øyene og sier at trolldommen har sluttet å virke på de ytterste øyene. Gad og gutten, Arren, eller Sverd, drar til de ytterste øyene i syd for å prøve å finne svar på hvorfor. De må dra lenger enn langt og må snakke med drager, før de finne den skyldige og kjemper med ham.
Den tredje boken heter Tehanu. Tehanu er en liten jente som har blitt mishandlet, voldatt og kastet i bålet før hun blir reddet av Tenar. Tenar er nå voksen, enke, og bor på Gont. Hun steller for den første trollmannslæreren til Gad før han dør, og for Gad etter at han kommer tilbake fra den lange reisen i boken før. Denne boken samler alle trådene fra de foregående bøkene, så det er litt vanskelig å fortelle mer. Men i hovedsak er dette fortellingen til den lille jenta.
Dette er nydelig fantasy. Jeg valgte å lese den norske oversettelsen fordi jeg også er glad i bøkene til Jon Bing, og liker språket hans. Men i tillegg til disse fire bøkene er det også utgitt to novellesamlinger fra samme univers; Tales from Earthsea og The Other Wind. De skal jeg lese på engelsk (de er ikke oversatt). Jeg har hatt disse bøkene på leselisten i evigheter og er glad jeg valgte å lese dem. Selv om bøkene er korte og derfor ikke heller inneolder lange utlegginger, så treffer de i sin enkelthet hjertet mitt som er så glad i fantasy.
Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!
Her er en artikkel fra The Guardian av David Mitchell om hva han synes om denne serien.