I dag er jeg på jobb. Faktisk min første jobb-lørdag etter den hektiske sommeren. Det har vært deilig med fri-lørdager, men det er fint å være tilbake på jobb og.
Jeg leser serien Om utregning av romfang av Solvej Balle og har kommer til bok nummer fem (den siste til nå – det skal bli syv bøker). Det er en fantastisk serie og jeg anbefaler dem sterkt. Den første boken starter kanskje litt tregt, men det blir mye bedre etterhvert.
Men i dag skal du få en smakebit fra en annen bok jeg leser, nemlig The Ultimate Discworld Companion. Jeg har begynt på Discworld serien, igjen … Men denne gangen leser jeg bøkene etter underseriene. Jeg begynte med Death og gikk så over til Witches. Jeg tror det skal bli lettere å lese hele serien på den måten.
She is a traditionalist; she believes that progress is an excuse for making bad things happen faster.
God morgen, fin søndag og velkommen til nye smakebiter!
Jeg beklager at jeg er så sent ute med smakebitene. Det pågår litt tøffe ting rundt meg, så det datt helt ut av hodet i går. Men her kommer hvertfall et lite innlegg med en link.
Jeg leser underserien Death i Discworld av Terry Pratchett. Death er min favorittkarakter i Discworld, men jeg hadde ikke lest alle bøkene i underserien, så det ville jeg gjøre noe med nå. Samtidig har jeg kjøpt den nyeste Companion-boken til serien, så jeg leser den og. Boken jeg lese nå heter Soul Music, og er nr 3 i serien om Death.
In theory it was, around now, Literature. Susan hated Literature. She’d much prefer to read a good book.
It was sad music. But it waved its sadness like a battle flag. It said the universe had done all it could, but you were still alive.
But this didn’t feel like magic. It felt a lot older than that. It felt like music.
Dette er den ant siste lørdagen min i sommer. Så nå er det snart ferie for meg og. Jeg har min siste vakt før ferien den 15. Det blir kjempedeilig med litt fri. Nå har jeg jobbet veldig mye, og selv om jeg liker å jobbe om sommeren så synes jeg også det er godt med ferie. Vi skal ikke gjøre så mye. Ta det med ro, og lese og dra til Østlandet, til svigermor. Kanskje, muligens, en tur til Strömstad om vi får det til.
Jeg leser som vanlig flere bøker, men i hovedsak The Confusion, bok 2 i The Baroque Cycle av Neal Stephenson. Men for også å ha noe lettere å lese, så har jeg funnet frem noen av Discworld-bøkene. De har «under-serier», blant annet er Death er serie. Og de er de bøkene jeg leser akkurat nå. Mellom to av bøkene er det en novelle, den finnes i samlingen A Blink of the Screen, men også som ebok. Novellen heter «Death and what comes next», og der har jeg funnet smakebitene mine denne gangen (døden i Discworld snakker alltid i store bokstaver):
When Death met the philosopher, the philosopher said, rather excitedly, «At this point, you realize, I’m both dead and not dead.»
There was a sigh from Death. Oh, dear, one of those, he thought.
Is this going to be about quantum again? He hated dealing with philosophers. They always tried to wiggle out of it.
ASTONISHING, said Death. REALLY ASTONISHING. LET ME PUT FORWARD ANOTHER SUGGESTION: THAT YOU ARE NOTHING MORE THAN A LUCKY SPECIES OF APE THAT IS TRYING TO UNDERSTAND THE COMPLEXITIES OF CREATION VIA A LANGUAGE THAT EVOLVED IN ORDER TO TELL ONE ANOTHER WHERE THE RIPE FRUIT WAS.
I dag har jeg vært på jobb igjen. Det var en travel lørdag med mye folk, men jeg var opptatt med å katalogisere tegneserier (legge dem riktig inn i datasystemet – det er utrolig pirkete), så jeg gikk glipp av mye av ungebråket. Ikke at det gjør noe at det er mye lyd av barn, men av og til blir man litt sliten i hodet.
Jeg fikk også tid til å rydde litt i min avdeling, og da så jeg to nye bøker jeg hadde tenkt å lese. Det endte jo med at jeg tok dem med hjem, selv om jeg har fryktelig mye å lese fra før. Det er rimelig typisk! En av bøkene jeg tok med meg er A Stroke of the Pen; The Lost Stories av Terry Pratchett. Bak på boken står det:
Far away and long ago, when dragons still existed and the only arcade game was ping-pong in black and white, a wizard cautiously entered a smoky tavern in the evil, ancient, foggy city of Morpork…
Det er jo nok til å velge den boken! Smakebiten er fra det første kapittelet som heter «How it all Began …»
Right from the start some of the older cavemen were completely against the idea.
«It’s unnatural,» they said. «Anyway, were’s it going to end?»
But the younger cavemen said; «That’s progress, grandad. Pass us another log.»
The thing was called «fire», and it was brought back to the cave by Og the Inventor, who said he found it eating a tree.
Det er allerede lørdag igjen, etter en ny travel arbeidsuke. Men nå er sommerjobben min over og jeg skal tilbake til mine vanlige arbeidsuker. I dag var jeg ute og kikket i litt butikker, men stort sett har jeg fortsatt å lese bøkene om Nancy Drew. Jeg har funnet hele den gamle serien på Nasjonalbiblioteket og synes det er kjempegøy å gjenoppvekke gamle barndomsminner. Ellers leser jeg nå bok åtte av The Laundry Files av Charles Stross, denne heter The Delirium Briefs. Og når jeg legger meg er jeg i gang med The Book of Cold Cases av Simone St. James. En bok jeg ikke er helt sikker på om jeg liker, men jeg skal lese litt til for å finne ut om jeg skal fullføre den.
I kveld skal vi spise reker og se sesong to av Good Omens. Sesong en er basert på boken med samme navn av Neil Gaiman og Terry Pratchett. Men den sesongen sluttet slik slutten av boken, så jeg er veldig spent på hvordan sesong to vil bli. Jeg har lest boken flere ganger, både på engelsk og norsk (på norsk heter den Gode varsler). Så jeg gleder meg til å se mer av historien på TV. Derfor har jeg også valgt ut ett par sitat fra den boken jeg har tatt vare på:
Aziraphale collected books. If he were totally honest with himself he would have to have admitted that his bookshop was simply somewhere to store them. He was not unusual in this. In order to maintain his cover as a typical second-hand book seller, he used every means short of actual physical violence to prevent customers from making a purchase. Unpleasant damp smells, glowering looks, erratic opening hours – he was incredibly good at it.
It may help to understand human affairs to be clear that most of the great triumphs and tragedies of history are caused, not by people being fundamentally good or fundamentally bad, but by people being fundamentally people.
Jeg håper du har en fin dag! Denne helgen er mannen min i Halden, på den andre kanten av landet. Og jeg nyter freden og roen. Jeg leser, ser film og spiller Zelda Twilight Princess på Nintendo Gamecube. Skikkelig nerde-helg! Jeg savner han alltid når han er borte, men denne gangen skulle jeg jobbe, så da hadde jeg ikke mulighet til å bli med. Det er litt deilig å være alene og.
Jeg leser The Blade Itself av Joe Abercrombie og Arr av Jørn Lier Horst og Thomas Enger. Men jeg tok meg tid til å dra frem litt Terry Pratchett. Planen er at jeg skal lese Pratchett etter jeg er ferdig med Abercrombie. Jeg har lest mange av bøkene i Discworldserien, men ikke alle, og tenker jeg skal gjøre noe med det. Så smakebiten er fra en av de mange fine bøkene til Pratchett. Nemlig Jingo, som er nummer 21 av Discworldbøkene. Pratchett har noen av mine favorittsitater. Dette er vel på andreplass. Nummer en har jeg sitert HER.
God adventssøndag og velkommen til nye smakebiter!
Det er 9 dager igjen til jul! Jeg er ferdig med julegavene. Jeg starter veldig tidlig på året, men det er alltid noe som må ordnes i siste liten likevel. I går var vi på en butikk som heter Holdbart og kjøpte litt av det vi trenger til selve julefeiringen. Holdbart er en butikk som kjøper inn varer som snart går ut på dato, varer som ikke har blitt solgt eller varer med lite kjente produsenter og selger dette til reduserte priser. Derfor vet du ikke på forhånd hva som er der. Vi fant en liten handlekurv med ting vi kunne trenge, så det var en vellykket tur.
Det er tre filmer jeg gjerne vil se når det er jul. A Christmas story (versjonen med Patrick Steward i hovedrollen), Love Actually og Hogfather. Den siste er basert på den 20. boken i Discworld serien til Terry Pratchett (boken heter også Hogfather). En leiemorder har drept julenissen og Døden tar plassen hans for at det skal bli jul. Det er både en stilig og en morsom film. Smakebiten du skal få er en jeg har lagt merke til i filmen, men den er også til stede i boken. Så derfor passer den her i dag.
Susan: “You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?”
Death: “No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.”
S: “With toothfaries? Hogfather?”
D: “Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.”
S: “So we can believe the big ones?”
D: “Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.”
S: “They’re not the same at all.”
D: “You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!”
Jeg skriver dette innlegget på lørdagen og det er den store flyttedagen. Så jeg skal bare raskt innom og få delt en smakebit.
Jeg leser Gode varsler: heksen Agnes Nutters fine og korrekte profetier av Neil Gaiman og Terry Pratchett. På engelsk heter den Good omens og jeg har først lest den på engelsk. Men nå i september kom den ut på norsk, og så glad jeg er i de to forfatterne måtte jeg lese den på norsk også. Det er en fin oversettelse, men jeg føler noen av poengene er blitt borte underveis. Eller kanskje ikke poengene er det rette ordet. Mer de språklige finurlighetene og virkemidlene. Det at ord har flere meninger og at navn kan bety noe (som i Harry Potter). Men jeg kan egentlig ikke få nok av hverken Neil Gaiman eller Terry Pratchett, så det er klart jeg liker best å lese ordene slik de skrev dem.
De fleste synske evner har sin årsak i en enkel mangel på temporalt fokus, og Agnes Nutters sinn hadde drevet så langt ut på tidens hav at hun ble regnet som ganske gal, selv etter gjeldende målestokk i 1600-tallets Lancashire, der gale spåkvinner var en vekstnæring. (…)
Hun pleide å prate i vei om å helbrede sykdom ved hjelp av en slags mugg, og betydningen av å vaske hendene så de ørsmå dyrene som forsaket sykdom, ble skylt bort, når enhver fornuftig person visste at en god stank var det eneste forsvaret mot den dårlige helsens demoner. Hun talte for å småløpe med en slags lett gyngende steg for å leve lenger, noe som var ekstremt mistenkelig og det som først gjorde heksefinnerne oppmerksom på henne, og hun understreket nødvendigheten av fiber i kosten, selv om hun her helt åpenbart var forut for sin tid, ettersom de fleste bekymret seg mindre for fiber enn grus i kosten.
Fra forlaget:
Ifølge heksen Agnes Nutters profetier kommer verden til å gå under på lørdag, rett etter tetid. Uheldigvis er Antikrist på feil sted, Apokalypsens fire ryttere er ute og kjører motorsykkel, og representantene fra himmel og helvete har funnet ut at de faktisk liker menneskerasen.
Neil Gaiman ble født i England i 1960, men har de siste årene bodd i USA. Etter at han slo gjennom med tegneserien Sandman, har han skrevet en rekke kritikerroste bøker for barn og voksne, inkludert Neverwhere, Stjernestøv, Amerikanske guder,Kirkegårdsboken og Coraline. Han har en stor tilhengerskare over hele verden og blir av mange regnet som en av de største fornyerne av fantasysjangeren.
Susan: «You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?»
Death: «No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.»
S: «With toothfaries? Hogfather?»
D: «Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.»
S: «So we can believe the big ones?»
D: «Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.»
S: «They’re not the same at all.»
D: «You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!»
Jeg har sett en virkelig fin julefilm i dag. Jeg er generelt glad i julefilmer, men denne var bedre enn de fleste. Den heter Hogfather og er basert på Terry Pratchetts bok med samme navn. Jeg så den delt i to i opptak fra Sky One i England. Men den finnes også som DVD. Den er spilt inn i 2006 (for TV). Hovedkarakterene er spilt av Michelle Dockery, David Jason og Marc Warren. Stemmen til Death er lest av Ian Richardson.
Hogfather er julenissen (med visse trekk av villsvin) og Hogwatch er julaften. Death (som jo er en karakter i alle Pratchetts bøker om Skiveverdenen) oppdager at Hogfathers timeglass renner ut. Det skulle være umulig, så han drar til «Nordpolen» for å undersøke. Før det har vi sett at leiemordernes forbund har fått i oppgave å drepe Hogfather av «regnskapsførerne i universet». De som styrer logikken. De synes det er for mye fantasi i verden.
Death bestemmer seg for å «være» Hogfather for kvelden slik at ikke barna skal slutte å tro på ham. Susan, Deaths barnebarn jobber som barnepike, men etter at Death besøker henne, utkledd som Hogfather, begynner hun også å undersøke hva som skjer.
Dialogen dette innlegget startet med er mellom Death og Susan etter at Hogfather er reddet (det er en julefilm, klart han blir reddet). Og er på en måte moralen i historien.
Julefilmer skal være søte og nusselige, gjerne med litt familiekonflikter som blir løst. Eller konflikt mellom noen som er glad i hverandre. To usannsynlige elskende bi-karakterer skal gjerne også bli sammen. Så må der være snø, mye julepynt, god mat og fin musikk. Hvis filmen i tillegg er morsom får den full skår. Denne filmen var faktisk alt det. Den var meget morsom, det er jo Pratchett, med mange fornøyelige småting som foregikk litt sånn i bakgrunnen. I en Pratchett bok/film må det også være noe med navnene. Leiemorderen heter her Teatime. Uttales Te-ah-tim-eh (smilefjes). De ulike trollmennene som er med har også noe spesielle navn.
Jeg skulle ønske denne filmen kunne gått på norsk TV. Men siden den mest sannsynlig ikke gjør det må du være på utkikk etter DVD’en. Dette er tre timer i nydelig selskap med Pratchetts morsomme verden.
Jeg ønsker deg en velsignet tredje søndag i advent!
Bokbloggeir har et flott boktema han kaller boktemaet; Mitt tematips. Det er et tema hvor man skal finne en bokomtale en har fra før, eller lage en ny, som passer til ukens tema. Poenget er å få løftet frem i lyset bokomtaler kanskje ikke så mange har sett, eller fått med seg.
Denne uken er tematipset; En sekser på terningen. Jeg bruker ikke terningkast på bloggen, men på Bokelskere er det en måte jeg skiller mellom bøker på og der finner jeg blant flere seksere boken Good Omens av Neil Gaiman og Terry Pratchett (Følg link til omtalen av boken).
Good Omens er en humoristisk fantasy roman skrevet av de to meget kjente (og for meg store) forfatterne Neil Gaiman og Terry Pratchett. Den er en fantastisk roman som jeg allerede har lest to ganger, og det blir nok flere!