Jeg er fortsatt igang med å lese bøker fra egen hylle, nå The Dark Tower, som er den syvende og siste boken i serien med samme navn. Skrevet av Stephen King. Dette er Kings fantasy-serie. Sammen med Talisamanen og Black House, en duologi, erdette de bøkene han har skrevet som er fantasy og ikke horror. Han er mest kjent for sine horror/grøsser bøker. Men han har altså også skrevet i andre sjangre. Denne serien ville han gjerne skulle være en sjangerblanding, så den er også en western, en eventyrfortelling, en thriller, litt science fiction og litt historisk roman. Uansett så er den fantastisk.
Jeg har ikke så mange av Kings bøker, utenom de jeg har nevnt over er det også bare tegneserien som hører til denne serien, men jeg har lest mange av dem og liker han godt som forfatter.
Smakebitene er fra The Dark Tower:
And will I tell you that these three lived happily ever after? I will not, for no one ever does. But there was happiness. And they did live.
The scariest, most terrifying thing that I fear?»
Yes.»
My Imagination.»
I thought you were going to say «Fear, itself.»
Then you have a small imagination.»
I dag har jeg tilatt meg litt luksus og fått meg nye negler. Knall rosa er de og. Jeg har vanligvis lange negler, men jeg merker det når jeg skal skrive på pc-en når neglene er helt nye. Det er lett å treffe mer enn en tast. Barnebarnet mitt er her og vi ser film og spiller spill. Akkurat nå sitter vi med hodet ned i hver vår pc. Han er kanskje enda mer glad i data enn meg.
Jeg har virkelig satt igang med å lese bøker i min egen bokhylle. Jeg hadde det som lesemål i år, men har ikke virkelig kommet i gang, før nå. Nå har jeg lest Sagaen om Isfolket og har begynt på bok 3 i Det mørke tårn (The Dark Tower) av Stephen King. Begge disse seriene har jeg lest flere ganger før. Men målet mitt er å lese alt i bokhyllene, både leste og uleste bøker (Og kanskje bli kvitt noen siden det er så fullt).
Smakebiten i dag er fra den engelske utgaven fra bok 3; Ødemarken; The Waste Lands:
Jake went in, aware that he had, for the first time in three weeks, opened a door without hoping madly to find another world on the other side. A bell jingled overhead. The mild, spicy smell of old books hit him, and the smell was somehow like coming home.
Jeg har vært på jobb i dag, den fjerde lørdagen på fem uker. Men nå er det heldigvis lenge til neste lørdag jeg skal jobbe. Helgene blir litt kortere når du jobber lørdag, men da får en kose seg desto mer når en har fri. Neste uke har jeg ingen vikar-dager (bare de faste), så da har jeg tenkt å ta det virkelig med ro og lese masse!
I dag lånte jeg med meg hjem en ny ladning bøker. Nesten som vanlig, må jeg kanskje si … Denne gangen en rekke tynne bøker. Ikke helt bare fordi de er tynne, men også fordi det er klassikere, og jeg prøver å få lest litt klassikere i løpet av året. Men i tillegg lånte jeg Elevation av Stephen King (som også er en tynn bok). Jeg hadde lest om den og noen sier den er veldig bra og andre at den er veldig dårlig. Så jeg er spent på hva jeg synes. Den er satt i Castle Rock, Maine, som så mye annet av det Stephen King skriver, men har ingen andre kjente karakterer med (som jeg vet om).
Boken handler om en mann som går ned i vekt, men han kan løfte hva som helst med seg på vekten uten at det veier noe (når han holder det) og uten at kroppen hans blir mindre.
«Anyting you take hold of has no weight?» Deidre said. «Is that really true?»
Scott thought about this. He had thought about it often, and sometimes it seemed to him that what was happening to him wasn’t a phenomenon but something like a germ or a virus.
«Living things have no weight. To them, at least, but-»
«They have weight to you.»
«Yes.»
«But other things? Inanimate objects?»
«Once I pick them up … or wear them … no. No weight.» He shrugged.
Det har vært en rolig lesehelg denne helgen. Jeg har nådd gjennom flere bøker og også hatt tid til å se noen episoder av American Gods på Amazone Prime (Etter en bok av Neil Gaiman). Mannen min har sett på både skisport og håndball, og da har jeg kost meg med bok og lesestatistikk. Det siste er mye morsommere enn det høres ut. Jeg har samlet alt jeg har lest på Bokelskere.no. Og etterhvert overført det til Goodreads. Mens jeg overfører så legger jeg også inn bøkene i excell-ark. Da har jeg kontroll over de opplysningene jeg synes er viktigst. I tillegg legger jeg inn alle bøkene jeg eier i Library Thing. En fin app du kan ha på mobilen, som samtidig er en stor database på nettet. Nå høres jeg nok ut som den nerden jeg er. LOL.
Jeg leste endel tegneserier i går, men fant også frem en novellesamling jeg har lånt på biblioteket. Jeg så jeg hadde lest denne novellesamlingen i 1992 (Her kommer statistikken og databasene til sin rett!) Men det er så lenge siden at jeg selvfølgelig ikke husker noe av det. Novellesamlingen heter Nattmenneskerog er skrevet av Stephen King. Novellene holder seg innen sjangeren grøsser/thriller. King har skrevet andre novellesamlinger som er mer fantasy i stilen. Det er fint å lese ulike sjangere i noveller, siden jeg er glad i de korte historiene.
Smakebiten kommer fra novellen «Jerusalems Lot» og er begynnelsen på et brev:
Kjære Bones! (Den 22.oktober 1850)
Nu er jeg meg selv igjen, dog nokså svak, efter trettiseks timers bevisstløshet. Meg selv igjen … for en ond og bitter spøk! Jeg kommer aldri til å bli meg selv igjen, aldri. For jeg har stått ansikt til ansikt med en grufullhet som overgår enhver menneskelig beskrivelse.
Hadde det ikke vært for Cal, tror jeg jeg ville ha endt mitt liv her og nu, Han er en klippe av sunnhet i denne galskap.
Men la meg fortelle.
Jeg er ferdig med eksamen! Det er en så god følelse og jeg er både takknemlig for ett helt skoleår bak meg og sommerferien foran meg. Det har vært veldig interessant å ta skolebibliotekarkunnskap og godt er det, for jeg har enda to år foran meg skal jeg få den bacheloren jeg er ute etter.
En av de beste følelsene med å ha sommerferie er at jeg kan lese akkurat det jeg har lyst til. Det er en veldig deilig følelse. Jeg har valgt meg ut flere bøker som jeg leser samtidig (du ser dem til venstre), og jeg er straks ferdig med MaddAddam. Så derfor valgte jeg å ha smakebit fra den neste boken jeg skal lese: De sovende av Stephen og Owen King. Jeg elsker Stephen King, og liker virkelig godt bøkene til sønnen Joe Hill. Så det blir spennende å se hvordan jeg liker at Stephen King skriver sammen med sønnen sin Owen. Det er en virkelig tykk bok, (den har en oversikt over karakterene som tar fire og en halv side!!), så jeg håper det er en bok som drar deg avgårde i historien helt av seg selv. Jeg har lest de første kapitlene (for å finne en smakebit) og forstår at den handler om et fengsel. Så derfor er smakebiten derfra:
Ree spurte Jeanette om hun noensinne fulgte med på firkanten av lys fra vinduet. Jeanette svarte at hun ikke gjorde det. Ree lå øverst i køyesengen, Jeanette nederst. Begge ventet på at celledørene skulle åpnes til frokost. Det var en ny morgen.
Åpenbart hadde Jeanettes cellekamerat studert firkanten nøye.
Ree forklarte at firkanten startet på veggen midt imot vinduet, skled ned, ned, ned, hvor den fløt videre langs overflaten på skrivebordet deres før den klarte å komme seg ned på gulvet.
Not all those who wander are lost står det på armen min, det er andre linje i Tolkens dikt om Aragon. Men i dag låner jeg denne linjen som overskrift til en tur rundt på internett på leting etter tekster og bilder som har noe med bøker å gjøre.
Et firma i England har lagt ut et bilde med de 50 sterkeste sitatene i litteraturen. Bildet er så stort at jeg ikke kan legge det inn her så du må følge linken.
Jeg har tidligere laget et innlegg med lister over bøker. Men jeg har selvfølgelig enda flere. Lister er en «greie» jeg er noe opphengt i, og når listene i tillegg handler om bøker er de jo uimotståelige. Så her kommer det flere:
Vi starter stort med De 20 beste bøkene fra de 10 siste årene samlet av Leigh Anne Wilkes. Riktignok er bøkene fra 2005 – 2015, men det skulle likevel være noe snadder der.
Denne listen over 100 Classics to Read in a Lifetime ser litt kjent ut, så jeg er ikke sikker på om jeg har linket til den tidligere. Men en liste med den overskriften går det nok å gjenta en andre gang.
Not all those who wander are lost står det på armen min, det er andre linje i Tolkens dikt om Aragon. Men i dag låner jeg denne linjen som overskrift til en tur rundt på internett på leting etter tekster og bilder som har noe med bøker å gjøre.
Denne har 20 nye sci-fi og fantasybøker som bør leses. Jeg er alltid på leting etter «kvalitetsfantasy», for det er jammen mye der ute som ikke har noe med kvalitet å gjøre.
Vi er hjemme hos foreldrene mine, i går feiret vi 80-årsdag på Flor og Fjære. Et fantastisk sted, og i dag skal vi feire bursdagen til mannen min. Det er fint å dra hjem og være omgitt av foreldre, søsken og tantebarn av og til. Det gjør godt for hjertet.
Med meg i vesken har jeg boken Song of Susannah av Stephen King, det er den skjette boken i serien The dark tower (Det mørke tårn). Jeg har lest dem to ganger på norsk og da jeg fikk lyst til å lese dem om igjen valgte jeg engelsk. Denne serien kommer som film 18. august. Den er ikke bygget direkte på bøkene, men er en tilleggshistorie. Jeg har skrevet mye om både The Dark Tower filmen og bøkene.
Smakebiten er fra Song of Susannah og handler om presten Donald Callaham som tidligere har bodd i Salem’s Lot og der møtt og sloss med vampyrer. Flere dsmakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.
In his lap was a book called Salem’s Lot, by a man of whom he had never heard [Stephen King. red anm]. It purported to be a work of fiction, but he, Donald Callahan, was in it. He had lived in the town of which told, had taken part in the events it recounted. He had looked on the bark and on the rear flap for the author’s photograph, queerly certain that he would see a version of his own face looking back at him.
Fra forlaget:
Song of Susannah is the sixth volume in Stephen King’s epic Dark Tower series. The pivotal sixth novel in Stephen King’s bestselling epic fantasy saga provides the key to the quest that defines Roland’s life. Susannah has used the power of Black Thirteen to get to New York where she can give birth to a child fated to grow up as Roland’s nemesis. Jake and Father Callahan set out to break her date with destiny and to find Calvin Tower, owner of the vacant lot where a magical rose grows – a rose that must be saved at all costs. Meanwhile, Roland and Eddie tumble into Maine in the Summer of 1977. Here they are greeted by the gangster Balazar and must face their maker, a man called Stephen King.
The Dark Tower, eller Det mørke tårn, er en serie på syv bøker skrevet av Stephen King. De er mine favorittbøker og når jeg snakker om dem begynner jeg ofte med å si at de ikke er grøssere, siden det er det flere først og fremst tenker at denne forfatteren skriver. De er en blanding av sjangere hvor fantasy, western, spenning, eventyr og science fiction er fremtredende deler. King sier han ble inspirert av diktet «Childe Roland to the Dark Tower came» av Robert Browning. Bøkene handler om Roland (Deschain) av Gilead. En gunslinger, det vil si en ridder, fredsdommer og diplomat, med pistoler istedenfor sverd. Han kommer fra adelen i et land som er borte og lever i en verden som har gått videre. Før levde det folk der, som hadde alle de tingene vi har, olje, biler, maskiner, roboter, våpen, datamaskiner osv. Men noe skjedde, noe som var verre enn en atomkrig, og nå er det bare ytterst få ting som virker. De som er igjen lever i noe som ligner på middelalderen og samtidig i en westernverden (tenk Clint Eastwood). De kan ingenting om maskinene og har glemt mye av vitenskapen, blant annet vet de ikke lenger hvordan vi lager papir. Ved siden av det lille de har igjen av fysikk og kjemi lever magi som en helt naturlig del. Tiden er svært annerledes og går av og til fortere og av og til senere.
Roland er på reise for å finne det mørke tårn. Han dro hjemmefra som ung gutt og har stort sett ridd hest mot senter av verden. Men da vi møter han i den første boken er han til fots: «The man in black fled across the desert and the gunslinger followed» er første setning og inneholder mye av handlingen. Den svartkledte er Marten eller Maerlyn men også Randall Flagg og en mann som heter Walter. En trollmann som jobbet for faren hans og som forførte moren hans. Han jobber for «the Crimson king» som vil ødelegge det mørke tårnet og Roland vil drepe han for det han gjorde mot familien og for å beskytte tårnet. Tårnet er som et senter i alle verdener, og fra det går det 12 stråler som støtter det. Tenk deg multiple dimensjoner, og et tårn som holder alt stabilt. Men nå har flere av strålene røket og tårnet trenger hjelp for å bli stående. Allerede i ørkenen (fra begynnelsen av bøkene) kommer det en gutt, Jake Chambers, fra New York i vår verden til Rolands verden og etterhvert kommer også Eddie Dean og Susanna (fra New York). Selv om de er fra samme by er de fra ulike tider. Det vil si at Susanna kommer gjennom døren fra 1964, Eddie og Jake er født omtrent samtidig, men Jake kommer gjennom i 1977, og Eddie i 1987. De kommer gjennom det som er dører mellom Rolands verden og vår verden. De to dørene Eddie og Susanna kom gjennom var svært tydelige. Det var ikke Jakes dør, men den var til gjengjeld svært dramatisk. Senere finner de andre typer dører og andre måter å reise til vår verden på. For det er en viktig ting i New York som har veldig mye med reisen til Det mørke tårn å gjøre.
Eddie er narkoman og Susanna mangler ben og sitter i rullestol samtidig som hun har den psykiatriske diagnosen multiple personligheter. (Derfor har jeg ikke skrevet etternavnet hennes. Hun kommer gjennom som Odetta Holmes, blir Detta Walker og så Susanna Dean, og Mia). Men det går ikke lang tid før de alle er på vei til å bli gunslingere. De hjelper Roland og sammen med dem kommer det frem mykere sider hos den sterke mannen. Hele reisen til tårnet har vært målet og underveis har han mistet alt til mannen i svart. Nå må han lære at en ikke trenger gjøre alt alene og at han har venner. Det er en viktig lærdom for ham. Det er vanskelig å si hvor gammel Roland er når han møter Jake. Rundt 200 høres sannsynlig ut, men han fremstår som en mann på rundt 40-50. Senere har tiden gått svært fort for i bok fem mener noen som han snakker med at Gilead forsvant for over tusen år siden og han sier selv han har vært på reise i 1000 år. Tiden virker med andre ord ikke.
Mye av bøkene handler om historiefortelling. Vi får høre mange av Rolands historier over leirbålet om kvelden, og også Jake, Eddie og Susannas historier blir fortalt. Etter hvert som de møter folk på veien er historiene deres noe av de viktigste. Stephen King begynte å skrive den første boken da han var nitten år gammel, men så la han den bort og skrev alle sine andre kjente bøker. I 1999 var han i en bilulykke hvor han ble sterkt skadet. I et forord i bøkene forteller han at han da fikk for seg at han måtte fullføre historien om Roland og han tok opp igjen skrivingen. Han skrev ulykken og seg selv inn i bøkene og det ble til slutt syv (åtte) bøker før serien var ferdig. Du finner personer fra flere av de andre bøkene til King i Det mørke tårn, eller du kan si at du finner karakterer fra Det mørke tårn i flere av de andre av Kings bøker. Historien rundt Roland og hans ka-tet (skjebnefelleskap) dekker et helt univers, både som episk fortelling, (det vil si at forfatteren har skapt en egen verden hvor handlingen er lagt), og som det universet Kings bøker befinner seg i. Jeg sier at dette er mine favorittbøker, men de er også mange andres favorittbøker. De blir regnet blant de store episke verkene innen fantasy på linje med Ringenes Herre, Harry Potter og Game of Thrones.
Bøkene er: The Gunslinger (Revolvermannen), The drawing of the three (De utvalgte), The waste lands (Ødemarken), Wizard and glass (Trollmannen og glasskulen), Wolves of the Calla (Ulvene), Song of Susannah (Susannahs sang) og The dark tower (Det mørke tårn). Det har etterhvert kommet ut tegneserier som både forteller historien fra bøkene og tegneserier som forteller de historiene Roland forteller over leirbålet. I tillegg til en «ekstra» bok; The wind through the keyhole (som regnes som bok 4,5) og en novelle; «The little sisters of Eluria«. Det er laget et spill som heter Discordia, og 18. august har filmen premiere i Norge. Idris Alba spiller Roland, Matthew McConaughey «The man in black» og Tom Taylor spiller Jake Chambers. Filmen er ikke en filmatisering av bøkene selv om viktige personer, steder og ting er i begge deler. Men historien om Roland, eller rettere sagt historien om reisen til tårnet er en sirkel (som alle som har lest bøkene vet, og som er svært forvirrende for dem som ikke har lest dem). Så ikke tenk på det hvis ikke du har lest bøkene. Stephen King tweetet for ikke så lenge siden et bilde som sier «Last time around» – altså siste sirkel. Som gjør fans enda mer oppspilte på å se filmen – hvis det betyr at filmen fortsetter der bøkene slutter og på bildet er det et horn, som Roland trenger! Nei, nå skal jeg ikke si mer.