I dag er jeg på jobb. Faktisk min første jobb-lørdag etter den hektiske sommeren. Det har vært deilig med fri-lørdager, men det er fint å være tilbake på jobb og.
Jeg leser serien Om utregning av romfang av Solvej Balle og har kommer til bok nummer fem (den siste til nå – det skal bli syv bøker). Det er en fantastisk serie og jeg anbefaler dem sterkt. Den første boken starter kanskje litt tregt, men det blir mye bedre etterhvert.
Men i dag skal du få en smakebit fra en annen bok jeg leser, nemlig The Ultimate Discworld Companion. Jeg har begynt på Discworld serien, igjen … Men denne gangen leser jeg bøkene etter underseriene. Jeg begynte med Death og gikk så over til Witches. Jeg tror det skal bli lettere å lese hele serien på den måten.
She is a traditionalist; she believes that progress is an excuse for making bad things happen faster.
Susan: «You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?»
Death: «No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.»
S: «With toothfaries? Hogfather?»
D: «Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.»
S: «So we can believe the big ones?»
D: «Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.»
S: «They’re not the same at all.»
D: «You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!»
Jeg har sett en virkelig fin julefilm i dag. Jeg er generelt glad i julefilmer, men denne var bedre enn de fleste. Den heter Hogfather og er basert på Terry Pratchetts bok med samme navn. Jeg så den delt i to i opptak fra Sky One i England. Men den finnes også som DVD. Den er spilt inn i 2006 (for TV). Hovedkarakterene er spilt av Michelle Dockery, David Jason og Marc Warren. Stemmen til Death er lest av Ian Richardson.
Hogfather er julenissen (med visse trekk av villsvin) og Hogwatch er julaften. Death (som jo er en karakter i alle Pratchetts bøker om Skiveverdenen) oppdager at Hogfathers timeglass renner ut. Det skulle være umulig, så han drar til «Nordpolen» for å undersøke. Før det har vi sett at leiemordernes forbund har fått i oppgave å drepe Hogfather av «regnskapsførerne i universet». De som styrer logikken. De synes det er for mye fantasi i verden.
Death bestemmer seg for å «være» Hogfather for kvelden slik at ikke barna skal slutte å tro på ham. Susan, Deaths barnebarn jobber som barnepike, men etter at Death besøker henne, utkledd som Hogfather, begynner hun også å undersøke hva som skjer.
Dialogen dette innlegget startet med er mellom Death og Susan etter at Hogfather er reddet (det er en julefilm, klart han blir reddet). Og er på en måte moralen i historien.
Julefilmer skal være søte og nusselige, gjerne med litt familiekonflikter som blir løst. Eller konflikt mellom noen som er glad i hverandre. To usannsynlige elskende bi-karakterer skal gjerne også bli sammen. Så må der være snø, mye julepynt, god mat og fin musikk. Hvis filmen i tillegg er morsom får den full skår. Denne filmen var faktisk alt det. Den var meget morsom, det er jo Pratchett, med mange fornøyelige småting som foregikk litt sånn i bakgrunnen. I en Pratchett bok/film må det også være noe med navnene. Leiemorderen heter her Teatime. Uttales Te-ah-tim-eh (smilefjes). De ulike trollmennene som er med har også noe spesielle navn.
Jeg skulle ønske denne filmen kunne gått på norsk TV. Men siden den mest sannsynlig ikke gjør det må du være på utkikk etter DVD’en. Dette er tre timer i nydelig selskap med Pratchetts morsomme verden.
Jeg ønsker deg en velsignet tredje søndag i advent!
Anette hadde et boktema der vi skrev om våre favorittforfattere fra A-K. Dessverre valgt Anette å gi seg men hun skrev at hvis noen ville fortsette var det helt i orden. Jeg har lyst til å fortsette ut alfabetet. Så her er min favorittforfatter på P.
Terry pratchett
Det finnes vel ingen tvil om at Terry Pratchett er min favorittforfatter på P! Han har skrevet, og kommer nok til å skrive, humoristisk fantasy. Det er en av de sjangerne du enten liker eller ikke, og en sjanger jeg har falt helt for. Hvert fall i Pratchetts bøker. En mann å legge merke til.
Pratchett ble født i 1948, i Buckinighamshire. Han er en engelsk forfatter av fantasy bøker, og er mest kjent for sin serie; Skiveverdenen (Discworld på engelsk). Han har jobbet både som journalist og pressetalsmann før han så at han kunne tjene til livets opphold ved å skrive bøker.
Pratchett har også skrevet skrevet en bok sammen med Neil Gaiman. Den heter Good Omens og handler om en profeti om verdens undergang, populært kalt apokalypsen og om engler og demoner. Denne boken er også en humoristisk fantasy, men ikke så absurd som Pratchetts bøker ofte er.
Skiveverdenen er en humoristisk fantasyserie på (foreløpig) 38 bøker. De handler ikke alle om samme person så det kan være greit med en guide som viser deg anbefalt rekkefølge på bøkene. Den oversikten finner du HER. De ulike hovedpersonene er:
Rensvind – Disse historiene er basert på en slags trollmann kalt Rensvind. Uttrykket ‘en slags’ brukes fordi Rensvind er helt ubrukelig i alle magiske sammenhenger, men på grunn av spesielle omstendigheter anerkjennes han likevel som trollmann (i mangel av et bedre uttrykk). Andre trollmenn ved Det usynlige universitetet dukker også opp i disse historiene.
Heksene – Disse historiene er basert på heksene i Lancre, og da spesielt Bestemor Værvoks, Dadda Ogg, Magrotte Hvitløk, og senere Agnes Nitt.
Døden – Disse historiene omhandler Døden i hans vanlige personifikasjon som et skjelett i svarte gevanter med en ljå. Dødens omgangskrets består av hans barnebarn Susan, butleren Albert og Døden for rotter, rottenes variant av den menneskelige Død. I senere bøker er det Susan som er hovedperson, men Døden er fremdeles en nøkkelperson.
Vekterkorpset – Disse historiene er basert på Ankh-Morporks svar på politistyrker, City Watch. Samuel Vimes er leder for dem og blant offiserene finner vi Carrot Ironfoundersson, Angua, Fred Kolon, Detritus og «Nobby» Nobbs.
Petronella Pine – Disse historiene bygger på figuren Petronella Pine, en ung pike som har en spesiell knytning til Skrellingene. De er først og fremst ment som barnebøker. Disse passer også inn i Heksenes historier, spesielt A Hat Full of Sky. (Liste hentet fra wikipedia)
Jeg har begynt å lese serien Skiveverdenen (Discworld) av Terry Pratchett på nytt. Jeg har lest åtte av bøkene (av en eller annen grunn kom jeg ikke lenger sist). Men denne gangen skal jeg prøve å lese mange flere av dem.
Skiveverdenen er en serie innen humoristisk fantasy som består av (hvis jeg har klart å telle riktig) foreløpig 38 bøker. Jeg har som sagt lest de åtte første, pluss tre «ungdomsbøker» og den grafiske romanen av bok 1; Magiens farge. Bøkene er ikke skrevet i noen logisk rekkefølge (de alternerer mellom ulike hovedpersoner) og en guide over rekkefølgen de er ment å leses i har jeg publisert her. (Klikk på bildet for å få det større.)
Selve Skiveverdenen er en flat skive som bæres på ryggen av fire elefanter. Elefantene står på ryggen til skilpadden A’Tuin. Han/hun – (ekspedisjoner til å fastslå kjønnet har vært mislykket), svømmer rundt i det store universet. På denne skiven lever mange ulike folkeslag, noen guder og et stort antall trollmenn, helter og hekser. De roter det til både for seg selv og andre og de ulike hovedpersonene er både klossete og dyktige. Rensvind er en mislykket trollmann som merkelig nok klarer seg i de mest utrolige situasjoner, mens blant heksene er Esk. En heks med trollmannsevner (uhørt) og med så mye magi at den lekker ut og forandrer det meste rundt henne. Bøkene er utrolig morsomme og lesverdige. De passer både til å leses krøllet opp i en stol, og i situasjoner hvor du kan lese deler høyt. (Helst til en person med en særpreget humoristisk sans)!
Jeg må spesielt nevne bibliotekaren i det Hemmelige biblioteket, i Det Usette Universitetet. Oversatt: Biblioteket på Trollmannsuniversitetet. Han ble tilfeldigvis utsatt for en forbannelse som klarte å rømme fra en bok og er nå en orangutang. Så lenge de besøkende tar med seg bananer er han lykkelig i sin tilværelse. Og fullt i stand til å hjelpe dem som virkelig trenger hjelp.
De ulike hovedpersonene er:
Rensvind – Disse historiene er basert på en slags trollmann kalt Rensvind. Uttrykket ‘en slags’ brukes fordi Rensvind er helt ubrukelig i alle magiske sammenhenger, men på grunn av spesielle omstendigheter anerkjennes han likevel som trollmann (i mangel av et bedre uttrykk). Andre trollmenn ved Det usynlige universitetet dukker også opp i disse historiene.
Heksene – Disse historiene er basert på heksene i Lancre, og da spesielt Bestemor Værvoks, Dadda Ogg, Magrotte Hvitløk, og senere Agnes Nitt.
Døden – Disse historiene omhandler Døden i hans vanlige personifikasjon som et skjelett i svarte gevanter med en ljå. Dødens omgangskrets består av hans barnebarn Susan, butleren Albert og Døden for rotter, rottenes variant av den menneskelige Død. I senere bøker er det Susan som er hovedperson, men Døden er fremdeles en nøkkelperson.
Vekterkorpset – Disse historiene er basert på Ankh-Morporks svar på politistyrker, City Watch. Samuel Vimes er leder for dem og blant offiserene finner vi Carrot Ironfoundersson, Angua, Fred Kolon, Detritus og «Nobby» Nobbs.
Petronella Pine – Disse historiene bygger på figuren Petronella Pine, en ung pike som har en spesiell knytning til Skrellingene. De er først og fremst ment som barnebøker. Disse passer også inn i Heksenes historier, spesielt A Hat Full of Sky.
Bøkene er, (i utgitt rekkefølge) og med hovedperson i parentes;
Magiens farge – The Colour of Magic (Rensvind) (Også gitt ut som grafisk roman)
Det fantastiske lyset – The Light Fantastic (Rensvind)
Trollmannens stav – Equal Rites (Heksene)
Dødens læregutt – Mort (Døden)
Magiens kilde – Sourcery (Rensvind)
Sære søstre – Wyrd Sisters (Heksene)
Pyramidene – Pyramids (Diverse)
I lovens navn – Guards! Guards! (Vekterkorpset) – (Også gitt ut som tegneserie)
Eric – Eric (Rensvind)
Levende bilder – Moving Pictures (Diverse)
Mannen med ljåen – Reaper Man (Døden)
Hekser på tur – Witches Abroad (Heksene)
Små guder – Small Gods (Diverse)
Herskap og hekser – Lords and Ladies (Heksene)
Men at Arms (Vekterkorpset) – Herfra er de ikke oversatt
Soul Music (Døden)
Interesting Times (Rensvind)
Maskerade (Heksene)
Feet of Clay (Vekterkorpset)
Hogfather (Døden)
Jingo (Vekterkorpset)
The Last Continent (Rensvind)
Carpe Jugulum (Heksene)
The Fifth Elephant (Vekterkorpset)
The Truth (Diverse)
Thief of Time (Døden)
The Last Hero (Diverse)
Magiske Mauritz og hans gløgge gnagere – The Amazing Maurice and his Educated Rodents (Diverse – ungdomsroman)
Night Watch (Vekterkorpset)
Skrellingene – The Wee Free Men (Petronella Pine – ungdomsroman)
Monstrous Regiment (Diverse)
En hatt full av himmel – A Hat Full of Sky (Petronella Pine – ungdomsroman)
Going Postal (Diverse)
Thud! (Vekterkorpset)
Vintersmeden – Wintersmith (Petronella Pine – ungdomsroman)
Making Money (Moist von Lipwig)
Unseen Academicals (Trollmennene)
I Shall Wear Midnight (Rensvind)
(Listene er hentet fra Wikipedia)
Bøkene er fulle av parodier og «lånte» ideer fra flere store forfattere som; J.R.R. Tolkien, Robert E. Howard, HP Lovecraft og William Shakespeare. Men også mye av innholdet er hentet fra ulike lands mytologi, folklore og eventyr. Pratchett bruker også ofte satiriske paralleller med dagens kulturelle, politiske og vitenskapelige problemstillinger. Serien er svært populær og mer enn 70 millioner eksemplarer er solgt. Bøkene er også oversatt til 37 språk.
The strikingly illustrated, painstakingly adapted graphic novelizations of the first two Discworld novels–«The Colour of Magic» and «The Light Fantastic»
Denne grafiske romanen er illustrert av Steven Ross og tilrettelagt av Scott Rockwell, og ble utgitt av Corgi i 1992.
Den er delt opp i flere kapitler, akkurat som boken, og holder seg til historien du finner i bøkene. Med klassiske barbariske historier (i dette tilfellet tegneserier a la Red Sonja). Viktige forskjeller mellom boken og tegneserien inkluderer at noen av eventyrene i Ankh-Morpork og Krull er utelatt.
The Discworld Graphic Novels er noe av det vakreste jeg har lest. Jeg lånte den hjem fra Stavanger bibliotek og leste den to ganger på rad. Steven Ross har klart å lage både vakre og morsomme tegninger som passer Terry Pratchetts karakterer og historier. Slik begynner boken:
Og her er et kart over Skiveverdenen (som blir større om du klikker på det).
Magiens farge (eng. originaltittel The Colour of Magic) er en humoristisk fantasy-bok skrevet av Terry Pratchett. Den ble utgitt i 1983 som den første i Skiveverdenenserien. Den er også en av bare fem Skiveverdenenbøker som er inndelt i kapitler. Hvert kapittel er i realiteten en egen novelle med de samme figurene som hovedpersoner. Idéen bak Magiens farge – at alt det som skjer, det skjer på grunn av gudenes spill – er ikke ulikt hvordan tradisjonelle rollespill fungerer, i og med at det er terningkast som avgjør hva som skjer med Rensvind og de andre heltene.
Hovedpersonen er den inkompetente og kyniske trollmannen Rensvind som mot sin vilje ender opp som turistguide til den naive turisten To-Blomst. Etter at de blir tvunget til å flykte fra Ankh-Morpork fører reisen dem til landet Krull som ligger helt i ytterkanten av Skiveverdenen.
God søndag og velkommen til nye smakebiter!She is a traditionalist; she believes that progress is an excuse for making bad things happen faster.
Skiveverdenen er en serie innen humoristisk fantasy som består av (hvis jeg har klart å telle riktig) foreløpig 38 bøker. Jeg har som sagt lest de åtte første, pluss tre «ungdomsbøker» og 
