Tags
1800-tallet, Aina Basso, angst, finne ly, kvinners rettigheter, psykisk sykdom, romani, romanifolket
Jeg har meldt meg på Bokhyllelesing i år. Biblioteket mitt er kanskje ikke så velutstyrt på alle måter og viser klart frem hvilke sjangere det er denne leseren leser. Men det er likevel ikke så vanskelig å finne bøker som passer til kriteriene. I denne første runden skulle vi finne en bok med grønt omslag, og da valgte jeg Finne ly av Aina Basso.
Jeg er veldig glad i Aina Bassos bøker. Hun har skrevet Ingen må vite, Fange 59. Taterpike og Inn i elden før Finne ly. Basso er historiker, så bøkene hennes tar utgangspunkt i historiske hendelser i Norge og spinner en historie rundt dem. I denne boken har hun latt to stemmer fortelle historien.
I Finne ly møter vi Hanna som er av romani-slekt. Hun har klart å rømme fra tukthuset i Christiania og søker tjeneste hos en bonde som nettopp har mistet kona si. Vi befinner oss på Finnskogen i 1849 og det reisende folket er uglesett og forfulgt. Hanna får et godt øye til den yngste sønnen på garden, Johannes. Samtidig som den eldste gjerne vil opp i sengen hennes. Dette skaper en konflikt mellom brødrene, som forsterker følelser som allerede var der.
Det jeg sitter igjen med etter å ha lest boken handler mye om hvordan det var å være kvinne før kvinner fikk rettigheter. Det skaper assosiasjoner til for eksempel India, og hvor rettsløse og hjelpeløse kvinner der er mot menn som vil forgripe seg på dem. Jeg leste en artikkel om hvordan kvinner ble befølt i offentligheten i land der kvinner ikke har de samme rettigheter som oss, og det var sterk lesning. Slik er det også for Hanna, og hun må bevege seg forsiktig både som tjenestejente og som reisende.
Samtidig er Johannes historie ganske sterk. Han har veps i hodet sier han. Det er også et ekorn han ser som han ikke får tak i, og han er redd for å gå for langt fra huset. Det er klart at han må ha en form for psykisk sykdom, og angst. Denne sykdommen tror jeg det er som blir hans undergang.
Aina Bassos bøker er sterke. De forteller om ting som har vært, men også om ting som gir gjenlyd i vår hverdag. Samtidig er de utrolig lærerike. Gjennom bøkene hennes har jeg lært om hvordan romanifolket hadde det i dette landet, om heksebrenning og om kvinners liv. Hannas historie er en historie som griper deg, som gjør at du ønsker å forandre ting. Som forteller om hvor viktig det er å gi mennesker rettigheter. Og at det ikke spiller noen rolle hvilken slekt du kommer fra, vi er mennesker alle sammen. Jeg forteller med vilje ikke mer av historien til Hanna og Johannes. Jeg tror det er viktig at du leser den selv.
Finne ly har jeg fått av Samlaget.