God sommersøndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er ferie for meg og jeg er på tur med mannen min og barnebarnet vårt. Han er 10 år og en drøm å reise på ferie med. Men ferie med barnebarn betyr også en annerledes ferie. Det er ikke late dager på stranden med en bok, som jeg er vant med. Det blir mye mer bading for meg, og mindre lesing. Med oss på ferie har vi Harry Potter som vi leser sammen, men også noen bøker som er bare for meg. Når vi er to voksne kan vi bytte litt på å bare få slappe av.

Jeg leser blant annet Augustus av John Williams. Jeg falt helt pladask for Stoner (av samme forfatter). Den er en av de vakreste bøkene jeg har lest, og har du ikke lest den så må du gjøre det! Så jeg tenkte jeg skulle lese mer av forfatteren og en av bøkene han har skrevet er Augustus. Den er en historisk fortelling fra det antikke Roma. Boken følger keiser Augustus liv fra Julius Cæsar dør til Augustus selv lider samme skjebne. Den består av brev, notater og dagbøker. Noe fra Augustus selv men mest fra andre som omtaler ham og livet i Roma.

Smakebiten er fra et brev fra Strabo av Amasia til Nicolaus av Damaskus i 43 f.Kr.:

Jeg begynner å forstå den romerske forakten for filosofi. Deres verden er umiddelbar – årsak og virkning, rykter og fakta, fordeler og ulemper. Selv jeg, som har viet mitt liv til søken etter kunnskap og sannhet, kan kjenne en viss forståelse for verdenstilstanden som har forårsaket denne forakten. De ser på kunnskap som et middel mot et mål, på sannhet simpelthen som noe som skal brukes. Selv gudene deres tjener staten, snarere enn omvendt.