Tag Archives: privatetterforsker-krim

Jack Reacher

27 søndag mar 2022

Posted by in Bøker, Film, Krim, Thriller, Topp 10, TV- serie

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Jeg har lenge tenkt å lese serien om Jack Reacher av Lee Child, men det er i skrivende stund (2022) kommet ut 26 stykker, og jeg tenkte det var litt for mange til å lese alle. Men så fant jeg ut at det var laget en TV-serie om den første boken. Da bestemte jeg meg for å se de to gamle filmene med Tom Cruise, lese bøkene og se TV-serien. Siden historien starter med bøkene så begynner jeg der.

Lee Child (1954 – ) heter egentlig Jim Grant, og er fra Coventry i England. Han var «presentation dicerctor» på britisk TV. Da han ble sagt opp under en omorganisering i 1995 tok han sjansen på å prøve seg som forfatter. På The Sentinel – Vokteren og Better Off Dead – Heller dø er den yngre broren hans Andrew Grant medforfatter under navnet Andrew Child. Lee Child bor nå i New York.

Det er som sagt 26 Jack Reacher bøker (pluss en som kommer ut i år). Da jeg skulle lese dem var det vanskelig å finne en skikkelig oversikt over rekkefølgen, spesielt med de norske titlene, derfor har jeg tatt med en liste her. Grunnen var at Cappelen Damm ga ut mange av dem i 2013 da de startet å gi ut norske oversettelser av serien. Så her er listen over bøkene og når de kom ut, sammen med de norske titlene. (Det finnes også små noveller som blir gitt ut mellom bøkene. En del av dem finner du i novellesamlingen En mann går inn på en bar fra 2017).

  1. Killing Floor (1997) – Syndebukk
  2. Die Trying (1998) – Fellen
  3. Tripwire (1999) – Slakteren
  4. The Visitor (2000) (også utgitt som Running Blind) – Gjesten
  5. Echo Burning (2001) – Haikeren
  6. Without Fail (2002) – Uten svik
  7. Persuader (2003) – Livvakten
  8. The Enemy (2004) – Fienden
  9. One Shot (2005) – Ett skudd
  10. The Hard Way (2006) – Hardt mot hardt
  11. Bad Luck and Trouble (2007) – Reachers hevn
  12. Nothing To Lose (2008) – Ingenting å tape
  13. Gone tomorrow (2009) – Det øyet ikke ser
  14. 61 Hours (2010) – 61 timer
  15. Worth dying for (2010) – Verdt å dø for
  16. The Affair (2011) – En hemmelig affære
  17. A Wanted Man (2012) – Etterlyst
  18. Never go back (2013) – Vend aldri tilbake
  19. Personal (2014) – Personlig
  20. Make Me (2015) – Den åttende mann
  21. Night School (2016) – Under radaren
  22. The Midnight Line (2017) – Midnattsmøte
  23. Past Tense (2018) – Veien tilbake
  24. Blue Moon (2019) – Delt by
  25. The Sentinel (2020) – Vokteren
  26. Better Off Dead (2021) – Heller dø
  27. No Plan B (kommer 2022)

Jack Reacher er født 29. oktober 1960 i Øst Berlin. Faren hans var marinejeger og familien flyttet fra base til base hele barndommen, moren hans var fra Frankrike men Reacher er amerikansk statsborger. Han har en eldre bror som heter Joe. Av en eller annen grunn blir han kaldt Reacher fra han var liten (han vet selv ikke hvorfor), så det er det navnet som brukes i alle bøkene. Han er 1.95 cm høy og veier mellom 110 og 125 kg. (NoeAlan Ritchson - Jack Reacher som viser hvor håpløst det er å bruke Tom Cruise som skuespiller i filmene).

His face looked like it had been chipped out of rock by a sculptor who had ability but not much time»—Lee Child

Reacher var en slosskjempe fra han var fire år. Han sier selv at å vokse opp på militærbaser var en evig kamp om hvem som stod høyest i rang blant barna. Joe var altfor snill til å sloss, selv om han var like stor som Reacher. Så det var Reacher som sloss for dem begge. Det har gjort at han har utviklet en proaktiv stil hvor han angriper før motstanderen og sloss uten regler.

Reacher gikk på West Point fra han var 18 og tilbrakte 13 år i hæren. Han var militærpoliti i MP 110th division, som er en spesialavdeling med etterforskere. Han ble etterhvert major, degradert til kaptein for å sloss med en sivilist, for så å stige i gradene igjen til major. Han tjenestegjorde både i Irak og Libanon, men som etterforsker var han også i Sør Amerika og Korea. Han vant en mengde medaljer. Blant annet to Silver Stars, Defense Superior Service Medal, to Legion of Merit, Soldier’s Medal, Bronze Star og Purple Heart.

Etter tretten år i hæren opplevde han at hæren endret seg. Den kalde krigen var slutt og det var ikke bruk for like mange soldater. Etter at han ble blandet inn ien etterforskning av mord på unge kvinner utenfor en millitærbase og oppdaget løgner han ikke kunne leve med, valgte han å slutte i hæren. I dette siste oppdraget jobbet han undercover som tidligere soldat. Han lærte hvordan han kunne reise rundt uten bagasje og hvordan han kunne få tak i pengene sine fra hvor han ville i landet. Så da han gikk ut fra militærbasen for siste gang, var det dette livet han valgte. Han vokste opp i utlandet og levde sitt voksne liv på militærbaser. Så nå vil han dra rundt i USA for å se det landet som er hans. Alt han tar med seg er en tannbørste, passet sitt og bankkortet. Han kjøper nye klær når klærne blir skitne, reiser rundt med buss eller haiker og bor på moteller over hele landet.

«I was thirty-six years old, a citizen of a country I had barely seen, and there were places to go, and there were things to do. There were cities, and there was countryside. There were mountains, and there were valleys. There were rivers. There were museums, and music, and motels, and clubs, and diners, and bars, and buses. There were battlefields and birthplaces, and legends, and roads. There was company if I wanted it, and there was solitude if I didn’t. I picked a road at random, and I put one foot on the curb and one in the traffic lane, and I stuck out my thumb.»—Jack Reacher in The Affair

Reacher er av natur en einstøing uten noe ønske om lange forhold. Han har noen kollegaer fra 110th MP som han hadde et godt forhold til, men ingen kontakt med og en sersjant som tjenestegjorde for han, Frances Neagley, som dukker opp i en god del av bøkene. I den første boken er det syv år siden han så broren sin Joe, men dessverre dør broren i denne boken. Han har ofte et forhold til kvinnene han møter, men bare for noen få dager.

«I think ninety-nine of us grow up to love the campfire, and one grows up to hate it. Ninety-nine of us grow up to fear the howling wolf, and one grows up to envy it. And I’m that guy. Compelled to spread his DNA worldwide. Purely for the good of the species.» – Lee Child

Hver bok er en ny fortelling om Reacher, og kan derfor leses uavhengig av de andre, men samtidig lærer du nye ting om ham og hva som har skjedd tidligere i livet hans for hver bok du leser. Noen av bøkene handler om livet i militæret; The Enemy (Fienden), Night School (Under radaren) og The Affair (En hemmelig affære), men også to novellene du finner i novellesamlingen handler om fortiden (Past Tense, Second Son).

SyndebukkHver bok er også en ny sak Reacher tar fatt i. Bøkene er thrillere, men også kriminalromaner fordi det skjer en urett, ofte mord, Reacher finner ut noe er galt og blir på samme sted til han har løst saken og funnet de som er skyldige. Han har en sterk rettferdighetssans og går utrolig langt for å opprette rettferdighet. Noen ganger selv om det går virkelig utover han selv. Han sloss mye mot kjeltringene, ofte med bare hendene, andre ganger med våpen. Recher er unaturlig sterk og brekker bein med bare hendene. Samtidig som han har lang erfaring med å sloss og kan utholde sterke smerter uten å gi seg. Han er også en premiert snikskytter. Noen ganger blir han spurt av politiet, FBI eller til og med CIA om å hjelpe til med en sak. Men de fleste gangene møter han mennesker som trenger en helt. I flere av bøkene refereres det til at moren hans lærte han opp til å hjelpe andre. Hun sa at spesielt på grunn av størrelsen hans kunne han bety en forskjell for noen.

«She had said, ‘You’ve got the strength of two normal boys. What are you going to do with it?’ I hadn’t replied. Our silence was part of the ritual. She answered for me. She said, ‘You’re going to do the right thing.’ And I had tried, mostly, which had sometimes caused me trouble, and sometimes won me medals of my own.» – Lee Child

Tom Cruise har spilt Jack Reacher i to filmer; One Shot fra 2021 og Never Go back fra 2016. Når en nå kjenner til Reachers enorme skikkelse og styrke er dette et rart valg av skuespiller. One Shot og Never Go Back er fra bøkene med samme navn, det vil si bok 9 og bok 18. Amazon’s Prime Video kjøpte så rettighetene til den første boken Killing Floor (Syndebukk) og gjorde den om til en TV-serie. Her er det Alan Ritchson som spiller Jack Reacher. Ritchson spilte Aquaman i Smallville mellom 2005 og 2010, senere har han vært med i serien Blood Drive og Titans. Han var også Raphael i Teenage Mutant Ninja Turtles og var med i The Hunger Games: Catching Fire. Han er en perfekt Jack Reacher.

Boktips skriver om Jack Reacher:

Jack Reacher, heltefiguren skapt av Lee Child, har for mange blitt den ultimate helten. Elitesoldaten har blitt udødeliggjort i filmer og et titalls bøker, hvor han har ryddet opp i de mørke avkrokene av samfunnet. Forfatteren har utstyrt helten sin med et godt moralsk kompass; gjennomgående i alle bøkene er Reacher på de godes side.

Det er egentlig en perfekt oppsumering Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Jeg leser nå nummer 20, og har lest alle i rekkefølge. Det føltes som 26 bøker var veldig mange før jeg begynte, men nå skulle jeg ønske det var mange fler. Jeg elsket også serien på Amazone Prime så jeg håper det kommer flere sesonger. Jeg tror jeg har lest alle de små novellene i tillegg, men det skal jeg sjekke litt nærmere. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøke som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!

Kilde: Wikipedia, Jack Reacher Wiki og Jack Reacher

Når gjøken galer, Silkeormen og Ondskapens kall av Robert Galbraith

21 mandag nov 2016

Posted by in Bøker, Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

nar-gjoken-galerJeg abonnerer på Storytel og der kommer ofte bøkene fortere på engelsk og svensk enn på norsk. Når det da er noen bøker jeg virkelig gleder meg til å lese blir det på de språkene som er tilgjengelige – denne gangen svensk. Ikke det, de var sikkert tilgjengelige på engelsk og, men det var på svensk jeg la merke til dem. Bøkene jeg snakker om er Når gjøken galer og Silkeormen.

De er skrevet av Robert Galbraith, som er et pseudonym brukt av den kjente forfatteren Joanne K. Rowling. Hun sier på sin egen nettside at hun valgte å bruke et pseudonym for å få starte med nye ark. At bøkene ikke skulle selge fordi hun var J.K. Rowling, men fordi de var gode. Hun ble lei seg over at folk så fort fant ut at det var hun som stod bak. Men vil fortsette å skrive krim under pseudonym for å holde de to sidene ved hennes arbeidsliv adskilt. Det har også kommet ut en tredje bok, Ondskapens kall. Den leste jeg på norsk.

Bøkene er både gode og spennende. De handler om privatdetektiven Cormoran Strike. Han har silkeormentidligere vært soldat og mistet det ene benet i strid, og bruker derfor protese. Han har vært i et langt av og på forhold med en rik kvinne. Men kom til et punkt der han ikke klarte mer av nettopp det at forholdet var av og på. Dette skjer helt i begynnelsen av Når gjøken galer, som er første bok. Rett etterpå søker han etter en ny sekretær gjennom et vikarbyrå, og den som kommer inn døren er Robin Ellacott.

Robin er forlovet med en fremgangsrik forretningsmann, som rynker på nesen av at Robin skal jobbe på kontoret til en privatdetektiv, når hun kan få en mye bedre betalt jobb i «The city» – Londons finansdistrikt. Men for Robin er det drømmejobben, hun har alltid ønsket å være privatdetektiv. Men det er ikke slik at Strike slipper henne inn bak kulissene. Hun får en plass på «forværelset» og tar seg av post og koking av te-vann. Litt etter litt klarer likevel snarrådige Robin å overbevise Strike om at hun også kan etterforske. Hun er blant annet en briljant sjåfør – har tatt kurs i utrykningskjøring, og hun kan selvforsvar. Det viktigste er likevel at hun er en intelligent kvinne med god fantasi.

Ondskapens kallDe to utvikler forholdet sitt i løpet av de tre bøkene og Robin får være med på stadig mer. I den siste boken blir hun til å med rammet av den de etterforsker. Den store bakdelen av å skrive om tre bøker i serie på en gang er at man igrunnen ikke kan si noe som skjer etter begynnelsen av bok 1. Vel, av de viktige sakene hvertfall. Så jeg må stoppe nå før avsløringene kommer trillende ut. Det jeg kan si er at dette er virkelig gode bøker. Du får en umiddelbar god følelse for Strike og Robin og du heier dem gjennom bøkene. Rowling skriver godt, og bøkene er virkelig godt oversatt, så her er det bare å skaffe seg bok 1 med en gang.

Når gjøken galer og Silkeormen hørte jeg på Spotify og Ondskapens kall fikk jeg av Cappelen Damm.

Lagre

Skyggegutten og Svin – Carl-Johan Vallgren

04 fredag mar 2016

Posted by in Krim

≈ 10 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Skyggegutten og Svin av svenske Carl-Johan Vallgren er de første to kriminalromanene som handler om Danny Katz. Det må Skyggeguttenabsolutt komme flere, for Svin sluttet med en skikkelig cliffhanger.

Danny Katz er en halvt jødisk gutt som vokser opp i Stockholm. Han har en far som sliter med et dårlig temperament, og det temperamentet arver sønnen. I tenårene drev han rundt i gatene og brukte heroin. Han hadde to nære venner; Eva og Jorma. En mann Danny kjente litt tok tak i ham og fikk ham avgårde til militæret. Der fikk han spesialopplæring som tolk, spesielt i russiske og baltiske språk. Og forsvant etterhvert inn i en hemmelig del av forsvaret. En av de andre soldatene, Joel Klingenberg, fikk samme behandling og de to ble gode venner.

Skyggegutten starter med en kidnapping i 1970. Det var Joels bror som ble tatt rett foran ansiktet på faren. 10 år senere tar foreldrene livet av seg og Joel vokser opp hos bestefaren og onkelen. Da vi er tilbake i nåtid trenger Joels kone Angela hjelp. Joel er forsvunnet og politiet kan ikke finne ham. Danny har brukt de siste årene på private tolkeoppdrag samt IT-oppdrag, men tar likevel på seg å lete etter ham. De to vennene hans blir også involvert. Eva jobber nå hos Statsadvokaten og Jorma er yrkeskriminell.

I Svin leter Danny etter to narkomane. Samtidig følger vi Eva og Jormar som er involvert i den Svinsamme saken som Danny uten at de vet om det. Det er utrolig irriterende at de ikke forteller hverandre alt de vet, men ingen av dem vet hva de andre driver med. Svin er ganske rå i sine beskrivelser av livet til narkomane og prostituerte. Noe det skrives om er trafficking, og muligheter for hvordan ofrene blir behandlet. Du får lese både sterke og grusomme beskrivelser av mishandling.

Dette er krimbøker på grensen til thrillere. De er utrolig spennende og en må bla en side til og en side til uten å klare å legge den i fra seg. En får noen opplysninger i begynnelsen som man ikke kan finne hode og hale på og så bygger det seg opp etterhvert. En har overhodet ingen ide om hvem som er skurken, før i slutten. Og da kommer et ganske så overraskende på en. I Skyggegutten gjorde dette meg litt forvirret. Men da jeg leste Svin så jeg at jeg hadde vent meg til Vallgrens skrivestil. Dette er ikke «who-dunnit» bøker. Det er flere skurker, kan man si. Man treffer på mennesker på feil kant av loven. Slik at skyldspørsmålet, eller hvem som er skurken i fortellingen kan variere litt etter dine preferanser. Noen av de mistenkte bruker Danny for informasjon, andre prøver han å gi en hjelpende hånd. Eva later som hun ikke vet noe i noen tilfeller og Jorma har etterhvert spart seg opp en mengde penger fra ran som han bruker til å hjelpe menneske som trenger det. Jormar er også en briljant pianist. Så ting er ikke sort/hvitt i Vallgrens bøker, de utfordrer deg på hva du vil godta og ikke og hvem du ville politiet skulle ta seg av.

Jeg fikk Svin av Gyldendal, så da lånte jeg Skyggegutten på biblioteket Jeg er litt sånn at jeg trenger å lese bøker i rett rekkefølge.

Kort om krim #3

18 mandag aug 2014

Posted by in Krim

≈ 11 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg er tilbake fra ferie og har endelig tid til å sette meg ned å ta meg av bloggen igjen. Det er rart hvor mange småting som samler seg opp, i tillegg til det å skrive innlegg. Oppdateringer som må tas, lister som må ajourføres og bilder som må skiftes. Men nå er jeg ferdig med alt det og vil prøve å skrive mer om hvilke krimbøker jeg har lest i år. I sist innlegg om krimbøker tror jeg at jeg kom til mars, så det er mye å ta igjen enda! Dette er innlegg #3 om krimbøker. Det blir nok flere.

Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner

Høyt henger deHøyt henger de er en kosekrim. En stille og rolig krimbok som handler mest om kvinner og kvinners liv. Hovedpersonen Olivia er skilt og bor sammen med broren sin. (På en øy som er plassert utenfor Tjøme et sted, men som egentlig er en øy som hører til lenger nord. Hvis det jeg har lest er riktig). Hun går turer rundt øya med hunden sin, og en dag kommer hun over en mann som henger i et tre. Hun ringer politiet, men klarer ikke å la være med å etterforske litt selv. Og litt etter litt finner hun frem til hemmeligheter som er godt gjemt, og hemmeligheter som er farlige. I mellomtiden besøker hun sin venninne på hotellet, lager mat og steller i hagen. Og kontemplerer sitt singelliv.

Denne boken er helt grei. Ikke forvent deg de store høydene hverken i etterforskning, språk eller dramatiske effekter. Boken var fin å lese, men kanskje mest fordi jeg ikke forventet meg noe mer enn det jeg fikk. Jeg leser mye krim, og noen ganger vil jeg gjerne ha hardbarket amerikansk krim, andre ganger sofistikert engelsk krim, og noen ganger bare en bok jeg kan slappe av med. Og det fant jeg her. Hovedpersonen er «likandes», du vil gjerne overta både huset og hagen, og bi-karakterene er akkurat sympatiske og levende nok til at de tilfører noe til boken.

Boken har jeg fått fra Schibsted

Reykjaviknetter av Arnaldur Indridason

ReykjaviknetterJeg liker bøkene til Indridason. Når jeg begynner på en av dem vet jeg at jeg skal lese en meget stille bok, en som beveger seg langsomt gjennom landskapet, og som klarer å formidle både mord og selvmord i stille, men også svært levende beskrivelser. Jeg hadde akkurat lest Den hvite veien av Connolly når jeg begynte på denne og trengte noen sider for å foreta et så dramatisk stilskifte. Men det er verd det å bruke den tiden det tar å komme ned til Indridasons rytme.

Reykjaviknetter er anderledes enn de tidligere bøkene til Indridason. I denne boken tar han oss med tilbake til begynnelsen av Erlendurs karriere. Da han var en vanlig, patruljerende politimann i Reykjavik. Men samtidig er den en historie om hvem Erlendur er og hvorfor og hvordan han har blitt den sympatiske etterforskeren som ikke gir opp. Det er tydelig at han hadde alle karaktertrekkene til en som kan bli en dyktig politimann fra begynnelsen av. Når han kjenner på seg at noen kanskje ikke døde i en ulykke gir han bare ikke opp. Han leter og leter og spør og spør og sakte men sikkert kommer sannheten frem. Han er ingen etterforsker enda, så alt dette må han gjøre på fritiden, og helst bak ryggen på sjefen sin.

Vi møter ham også i den første spede begynnelsen av et forhold som vil føre til ekteskap og ser at kanskje var Erlendur for redd for å såre. Eller kanskje han tenkte at dette er normen, dette må skje med ham og. Men en ønsker nesten å rekke hånden frem og advare han om hvordan dette vil bli.

Boken har jeg lånt på biblioteket

Doktor Fredrikis kabinett av Jørgen Brekke

Doktor Fredrikis kabinettJeg ble meget glad da jeg fikk en ny Brekke-krim i posten. Men boken overrasket meg, den handler om noe helt annet enn de foregående bøkene til Brekke, samtidig som den absolutt handler om mye av det samme. Jeg har lest dem alle sammen og Nådens omkrets, Drømmeløs og Menneskets natur handler alle om politietterforskeren Odd Singsaker. Men i Drømmeløs dukker det opp en politimester fra 1767; Nils Bayer. I Doktor Fredrikis kabinett handler hele historien om en forfyllet politimester som nettopp er den samme mannen. Han har lovet å la være å drikke for å vinne hjertet til piken han er forelsket i. Vi er i Trondheim i 1769 og verden ser meget anderledes ut enn den gjør i dag. I de tidligere bøkene til Brekke har han brukt elementer fra historien, men i denne boken er hele historien fra 1700-tallet.

Det blir funnet et lik av en ung pike rett utenfor byen, og Bayer prøver så godt han kan å finne ut hvem som er den skyldige. Men samtidig er helsen hans ganske dårlig, han har to, kanskje ikke så veldig intelligente politibetjenter å ta seg av, og samtidig blir han presset «ovenfra» om å sette noen i gapestokken. Slik at det kan se ut som byens voktere gjør jobben sin. Bayer blir veldig opptatt av å løse denne saken, men da hans gamle fiende Stadsfysikus Fredriki kommer til byen med en søvngjenger i en kiste blir det ikke lett for Bayer å konsentrere seg om det han skal.

Hele historien bærer preg av at politiet på 1700-tallet manglet alle de moderne hjelpemidlene vi i dag bruker til å løse forbrytelser. Men det er en stor del av hva som gjør denne fortellingen så sjarmerende. Det er en utrolig spennende bok, historisk interessant og levende, i sin beskrivelse av skitt, armod og søle. Anbefales!

Doktor Fredrikis kabinett har jeg fått av Gyldendal

Den hvite veien av John Connolly

Den hvite veienDen hvite veien er den fjerde romanen om Charlie Parker. Jeg har lest dem alle sammen og gleder meg til hver nye bok av Connolly. Det sorte hjertet, Mørkets arv og De som dreper er alle typisk amerikansk krim med mye skyting og store kvaler. Samtidig er de fantastisk spennende og samtidig veldig involverende.

Charlie Parker er en tidligere politimann som opplever at konen og datteren hans blir drept av en seriemorder, kalt Streiferen. I den første boken tar han seg av (dreper) denne seriemorderen, men sorgen er der i alle bøkene. Han forlater politiet etter drapene, men fortsetter som privatetterforsker. Han har to venner som er et homofilt par, og hvor den ene er leiemorder og hvor den andre er tyv/drapsmann/mm. Disse to hjelper han i alle sakene han kommer oppi og etterhvert får han også hjelp av sin nye kjæreste, Rachel.

Denne boken handler mye om rasisme. Om Sør-statene i USA og om hvordan det enda kan være vanskelig å være svart i noen av statene. Parker blir oppringt av en gammel venn og spurt om han kan hjelpe han å forsvare en ung, svart mann som er tiltalt for å ha drept sin hvite kjæreste. Parker er først ganske uvillig, men drar til slutt sørover for å se hva han kan gjøre. Samtidig leser vi om morderen fra sist bok som nå sitter i fengsel. Men det er tydelig at han prøver å manipulerer seg ut ved hjelp av en gruppe som ligner på KKK.

Jeg har tidligere skrevet om en av de andre bøkene; «Parker tar jobben og er straks tilbake blant kriminelle som gjerne snakker med våpenet sitt. Han har heldigvis noen venner som kan hjelpe ham, og en kjæreste han kan oppleve fred sammen med, for skytingen og drepingen tar på.» Og det er det samme som skjer i denne boken.

Dette er hardbarket krim, men med en myk side. Vi får være med inn i både sorgen, kjærligheten og frykten til Parker og selv om han er tøff når det gjelder, er han også en myk mann. Jeg elsker disse bøkene, rett og slett. De er gode, engasjerende og svært, svært spennende.

Den hvite veien har jeg fått av Vendetta

En helt tilfeldig forbrytelse av Arne Garvang

En helt tilfeldig forbrytelseEn helt tilfeldig forbrytelse er den første kriminalromanen til Garvang. Men han har tidligere skrevet flere bøker, blant annet serien om Muffe. Blant folk på min alder er han også kjent som karakteren Pelle Parafin i Tramteatret.

I denne boken blir to barn kidnappet. Men det var ikke det som var meningen. De sitter baki sin fars Jaguar og gjemmer seg da den blir stjålet, og snart er de alle sammen inni en trailer på vei til Øst-Europa. De to som kjører traileren og som stjal bilen oppdager etterhvert at de har med seg blindpassasjerer, og spør sjefen sin om hva de skal gjøre. Sjefen: eks-jugoslaven Goran, er en mann med mange talenter og er involvert i mange typer kriminalitet, så for han er det ingen sak å gjøre om situasjonen til en kidnapping med krav om løsepenger.

Foreldrene til barna er skilt, men prøver så godt de kan å stå sammen i denne situasjonen. De velger å sette seg i en bil og kjøre etter barna med håp om å finne dem, samtidig som politiet gjør alt de kan for å lokalisere traileren. Som plutselig kjører nordover istedenfor sørover. Det blir en fartsfylt jakt full av usikkerhet og redsel for barna. Boken er todelt på den måten at vi følger både barna og foreldrene/politiet og kan selv se hvor nærme eller langt borte de er fra hverandre. Samtidig får vi innblikk i alles følelser og noens bakgrunn. Dette tilfører boken det viktigste momentet, en dybde som bakgrunn for det som nesten er en road-trip.

En helt tilfeldig forbrytelse er spennende og fin. Jeg kjente sympati for den ene av kidnapperne og avsky for den andre og det er en god forfatter som klarer å skape slike følelser for karakterene sine hos leserne. Samtidig fikk jeg ikke helt tak på foreldrene, men der var redselen så fremtredende at det kanskje ikke er så rart. Historien var ny og forfriskende og av og til er det alt en trenger fra en bok.

En helt tilfeldig forbrytelse lånte jeg på biblioteket

Boken på vent: Det som kom i posten i dag

06 tirsdag mai 2014

Posted by in Boktema

≈ 8 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Det er tirsdag og Boken på vent hos Beathes bokhylle.

I dag tenkte jeg å dele med dere bøkene som kom i posten (i dag). Begge to er bøker jeg har gledet meg til, om på to helt ulike måter. Jeg har gluten intoleranse om må derfor spise glutenfritt. Det er en utfordring i seg selv, spesielt utenfor hjemmets fire vegger selvfølgelig. Men også fordi glutenfritt mel oppfører seg på en annen måte en vanlig mel. Nå er jeg så heldig å være gift med en kokk, så det er ikke jeg som sloss med melet. Men jeg hører jo frustrasjonen. Men så hørte vi begge to om en Bak glutenfrittfantastisk bakebok for dem som må ha ting glutenfrie, og jeg var så heldig at Cappelen Damm sendte den til meg. Boken heter Bak glutenfritt og er skrevet av Karin Moberg og Oscar Målevik. I tiden som kommer blir det baking og smaking, og så skal jeg fortelle dere om boken etterpå.

Fra forlaget;

Stadig flere spiser glutenfritt. Enten fordi de har gluten- og/eller hveteallergi, eller fordi de ønsker å spise sunnere alternativer til hvetebakst. Og her er oppskrifter på blant annet brød, bagetter, knekkebrød, muffins, pai, boller, brownies, kaker og desserter som gjør det til en smakfull opplevelse å spise glutenfritt. Bokens vakre bilder og fine design gjør den også hyggelig å ha fremme på kjøkkenet. Forfatteren Karin Moberg har eksperimentert med glutenfrie oppskrifter i mange år, og driver et eget bakeri som kun selger glutenfritt bakverk. I denne boken har hun videreutviklet oppskrifter fra bakeriet, slik at du kan bake glutenfritt hjemme. Og disse bakverkene er så gode at de kan serveres til alle!

Den andre boken er noe helt annet, nemlig en ganske så mørk og dramatisk krim. Boken heter Den hvite veien og er skrevet av John Connolly. Jeg elsker bøkene hans og ble riktig så glad da Vendetta ville sende meg denne. Boken handler om den pensjonerte politimannen Charlie Parker. Han sluttet som politi da hans kone og datter ble drept, og har etter det viklet seg inn i den ene grusomheten etter den andre. Han har to venner jeg virkelig liker, et homofilt par som begge er leiemordere, og en venninne som også vikles inn i historien i blant. Men det er noe med Connollys måte å skrive på som ikke bare fremhever grusomhetene, men også sårheten og kjærligheten. De tre første bøkene heter; Det sorte hjertet, Mørkets arv og De som dreper.

Den hvite veienFra forlaget;

En ung, svart mann risikerer dødsstraff for drapet og voldtekten av Marianne Larousse, datteren til en av de rikeste mennene i staten. Alene og forhåndsdømt blir det opp til Charlie Parker å bevise hans uskyld, men det viser seg at drapssaken har dype røtter i fortidens udåder og noen ønsker både fortiden og Parker begravet. Den hvite veien er en mørk reise inn i USAs dystre fortid, en tid der en enkel piknik ved elvebredden kunne ende med galgen.

Jeg har noen bøker på hylla jeg må lese først. I stua er det Leserne i Broken Wheels anbefaler, og The adventures of Sherlock Holmes (som straks forfaller på biblioteket). Connolly får bli med meg i seng, men der må jeg først bli ferdig med Reykjaviknetter av Arnaldur Indridason. Men det er fremdeles et luksusproblem!

De som dreper av John Connolly

09 onsdag okt 2013

Posted by in Krim

≈ 7 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Endelig fikk jeg en ny bok av John Connolly! Det har jeg ventet på. Denne, De som dreper, er en norsk utgave av den engelske The Killing Kind utgitt i 2001. Heldigvis har Connolly skrevet mange flere bøker om Charlie Parker så det er mye godt i vente.

De som dreperJohn Connolly er irsk og mest kjent for nettopp bøkene om Charlie Parker. Parker er en tidligere politimann som mistet kona og datteren da de ble drept av en seriemorder. Denne seriemorderen, Streiferen, drepte Parker i en av de tidligere bøkene. Nå har Parker slått seg til ro som privatdetektiv som etterforsker hvitsnippkriminalitet. Han vil bort fra all den skytingen og drepingen han opplevde under jakten på Streiferen. Men det tar ikke lang tid før han får spørsmål om å etterforske et uklart dødsfall på en jente han var sammen med da han var ung. Parker tar jobben og er straks tilbake blant kriminelle som gjerne snakker med våpenet sitt. Han har heldigvis noen venner som kan hjelpe ham, og en kjæreste han kan oppleve fred sammen med, for skytingen og drepingen tar på.

Jeg opplever Charlie Parker som en samvittighetsfull mann med stor bagasje. Han prøver så godt han kan å være en god mann, men det er ikke alle i omgivelsene hans som ønsker å la han få lov til det. Han er en karakter en føler mye sympati overfor og som man heier på. Og det er på grunn av denne karakteren jeg elsker John Connollys bøker. Men en kan ikke se bort ifra den gode måten disse bøkene er skrevet på. De er utrolig spennende, og jeg vet at når jeg får en ny bok fra Connolly i hånden så vil det bli noen sene kvelder hvor jeg ikke kan legge meg til å sove før jeg har lest enda et kapittel. Du fyker fremover i et stadig mer komplisert plott hvor det riktignok er endel både makabre og grusomme scener, men hvor du bare må lese videre for å se hva Connolly har funnet på denne gangen.

Bøkene, de som er kommet på norsk før denne er; Det sorte hjertet og Mørkets arv, anbefales høyt og sterkt. De er riktignok ikke noe for sarte sjeler. Men hvis du liker krim med høyt driv, med store spenningskurver og med vakre karakterer må du få med deg John Connolly. Jeg kan ikke si hvilken jeg liker best for de er alle tre like gode. Men de anbefales å leses i rekkefølge.

De som dreper har jeg fått fra Vendetta.

Tjenestepiken som forsvant av Tarquin Hall

21 mandag jan 2013

Posted by in Krim

≈ 9 Comments

Tags

, , , , , , ,

Tjenestepiken som forsvant er en krim-roman av den britiske forfatteren Tarquin Hall. Romanens hovedperson er den indiske privatdetektiven Vish Puri.

De fleste sakene til Vish Puri, administrerende direktør ved Ytterst Privat Etterforskning Ltd., går på å sjekke bakgrunnen til potensielle ektefeller. Når en advokat blir anklaget for å ha drept familiens tjenestepike, må Puri sette inn alle sine ressurser i etterforskningen. Dette er den første boka om privatdetektiven Vish Puri.

Forlaget beskriver Vish Puri slik; Møt Indias mest sjarmerende, matglade private etterforsker Vish Puri. Hva gjør han når utallige saker som inneholder alt fra forsvunne tjenestepiker, mystiske dødsfall og et drapsforsøk i sitt eget hjem? Han spiser god punjabi-kost, og løser sakene i god, gammeldags Hercule Poirot-stil.

Dette er en skikkelig feel-good roman. En koselig, romslig, og dyktig, privat-etterforsker løser en sak på godt gammeldags vis og gir oss samtidig et fantastisk bilde av India. I denne boken er det, som tittelen sier, en tjenestepike som er forsvunnet. Politiet arresterer arbeidsgiveren hennes og kan skilte med vitner til både det ene og det andre. Puri blir bedt om å finne sannheten i forsvinningen og setter i gang med friskt mot. Han har flere hjelpere. Akkurat nå kommer jeg på Håndbrekk og Lysrør. (Alle hjelperne er oppkalt etter en spesiell hendelse). Puri forteller ingen om hva han tenker men kommer med løsningen helt til slutt i boken, som Hercule Poirot og Sherlock Holmes.

Noe av det beste med boken er likevel det India du får se gjennom øynene til de impliserte. Det er en kjempeforskjell på fattig og rik. Samfunnet er korrupt og kriminaliteten er høy. Likevel blir du glad i det India du blir presentert. Der er mange vakre og anstendige mennesker, matkulturen er stor og fristende, og fargene og luktene blir nesten virkelige. Både hvis du liker krim, og hvis du har lyst til å lese en bok fra India er denne å anbefale! Men det er viktig å få med seg at dette ikke er en typisk krim. Mer en bok om India med en privat-etterforsker som hovedperson.

Jeg leste om boken hos Solgunn sitt

Krim i desember – 2012

07 mandag jan 2013

Posted by in Krim

≈ 9 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Noen krimbøker ble det tid til å desember selv om det var juleferie. Jeg klarer ikke holde følge med dem (skrive om hver enkel etterhvert som jeg leser dem), og velger å gi dem til deg i et samleinnlegg.

Ensomme hjerter av Lotte og Søren Hammer

En skole i København opplever et skytedrama. Samtidig blir et postbud funnet død, og på mobilen til avøde finner politiet et bilde av en av jentene fra skolen. Hjemme hos ham finner de bilder av jenter som forsvant på 1960-tallet. Det viser seg at alle ofrene har en tilknytning til postbudet. Dette er den tredje boken om førstebetjent Konrad Simonsen og hans etterforskningsteam ved Politigården i København.

Konrad Simonsen er den type etterforsker en bare må like. Med sine evner, tanker og feil er han en svært menneskelig etterforsker. Jeg liker så godt Lotte og Søren Hammers bøker og må bare kaste meg over den neste så snart de kommer ut. I denne får vi både en skoleskyting og et mord hvis historie avdekker et annet mord. Skoleskytingen er mest akutt. Men Konrad hadde ikke vært den han er uten at det var det innviklede mordet, mordet med en historie og mordet som krever en langvarig etterforskning som fanger Konrad. Anbefales sterkt!

Under den hvite bro av Anan Singh og Natalie Normann

Gjennom groteske malerier, kommuniserer morderen med spansk-norske Andrea i Oslo. Ett av dem viser seg å ha forbindelse med et drap. En indisk drosjesjåfør med fortid i det indiske KRIPOS, trekkes mot sin og politiets vilje inn i etterforskningen.

Med denne boken følte jeg at jeg hadde funnet en ukjent perle, en glemt roman som burde vært blant de mest kjente. For dette er en meget sympatisk krim. Jeg falt pladask for den indiske drosjesjåføren som flyktet til Norge etter at konen og datteren hans ble drept. Han var det som tilsvarer Kripos-etterforsker i India, men fikk ikke jobb i politiet etter at han kom til Norge. Nå kjører han drosje, men da han møter Andrea og blir involvert i hennes historie kommer politikunnskapene ham til hjelp.

Andrea får tilsendt et grotesk maleri og noe i bakgrunnen hennes vil frem. Hun prøver å forsvare seg mot den ukjente som vil inn i livet hennes. Og med hjelp av Dara Singhs uendelige tålmodighet og etterforsknings-kunnskaper blir mysteriet rundt Andrea nøstet opp. Dara Singh er uendelig sympatisk, samtidig som han er smart og vis, bringer han med seg en duft av India som tilfører denne boken akkurat det den trenger for å bli fantastisk! Spring til biblioteket og let! Denne må du lese!

Englefisken av Anan Singh og Natalie Normann

Etter å ha blitt tatt på fersk gjerning av sin kone i å forgripe seg på deres seks år gamle datter, tar skipsreder Johannes Haugland livet av seg om bord på Vestland. 22 år etter sliter fortsatt datteren Gry med sårene etter farens overgrep og selvmord, men som leder av incestsenteret Løvetannhuset i Oslo har hun funnet er oppgave som gir livet mening. Så, i et vintermørkt Oslo, blir en gammel uteligger med skipslue drept ved Mølla. Første mann og nærmeste nabo, til åstedet er inderen Dara Singh. Gry kobles inn i saken, og selvmordshistorien fra 22 år tilbake får fornyet aktualitet.

Både Under den hvite bro og Englefisken handler om kvinner som har blitt misbrukt. På to helt forskjellige måter. Men likevel er det sterkt tilstede i bøkene. I denne boken har Gro en grusom historie om satanistiske ritualer og en far som misbrukte henne som svært lite barn. Gro har vært så preget av denne historien at livet hennes handler om misbruk.

I denne boken kommer Dara Singh inn fra sidelinjen. En uteligger blir drept rett utenfor huset hans og han, fordi han er den han er, begynner å lete etter svar. På veien finner han Gro og spørsmålet blir om hun har noe med det som skjer å gjøre. Dara Sing er en nydelig etterforsker. Han har etterhvert knyttet kontakter innad i politiet og får hjelp i sin etterforskning. Likevel er det hans måte å tenke på som gjør at svarene kommer til syne. Jeg likte absolutt Under den hvite bro best, men denne må også leses. Jeg skulle ønske det kom flere bøker om Dara Singh!

En god sak av Jan Mehlum

Tønsbergadvokaten Svend Foyn blir viklet inn i sin vanskeligste sak noensinne. Og i kulissene opererer politimannen Wilhelm Mørk og kriposetterforsker Alice Anderson. Dette er den trettende romanen om Svend Foyn.

Bøkene om Svend Foyn er bare fine. Selv om han denne gangen roter seg inn i noe på en ganske så uforsiktig måte, er han en fin mann og en fin advokat. Jeg liker å lese om alle tankene han gjør seg midt i etterforskningen, forholdet hans til politiet og omgivelsene. Dette er en krim som ikke handler om skyting, biljakt og høy action-factor. Likevel er der scener i denne som absolutt er skremmende nok. Mord og andre uhumskheter. Men en virkelig fin krim. Anbefales!
Boken har jeg fått av Publicom