God første søndag i advent og velkommen til nye smakebiter!
I dag er det hvitt på bakken, men det er mer hagl enn snø. Likevel er det vakkert med alt det hvite. Det har også vært den kaldeste november på 13 år, noe vi altså ikke er så vandt til. Som regel er det mildt, regne og vind på denne kanten av landet om vinteren. Så selv om vi sliter litt med å varme opp leiligheten uten å bruke for mye strøm, så liker jeg det når vi får «ekte» vinter.
Jeg har nettopp lest Jernulven (Järnulven) (første bok i trilogien Vardari) av Siri Pettersen for andre gang, fordi jeg nå skal igang med bok to; Sølvstrupen (ikke oversatt enda). Vi skal ha et arrangement på biblioteket der bibliotekarene snakker om årets bøker i deres avdeling (på onsdag). Siden min avdeling er ungdomsbøker, fantasy, sci-fi og tegneserier skal jeg prøve å være innom alle tre. Jeg har valgt ut Sølvstrupen og serien «Rivers of London» av Ben Aaronovitch fra fantasyseksjonen, Langt hjemmefra fra tegneseier og ungdomsbøkene Hjartespreng av Inger Johanne Sæterbakk og På en betingelse av Neda Alaei. Av disse blir Langt hjemmefra mest utfordrende, fordi det er en tegneserie uten tekst.
Jeg har valgt å hente smakebiten fra Sølvstrupen. Juva er hovedpersonen. I serien finnes det noe som kalles blodperler, som misbrukes som narkotika for oss. Men dessverre fører det ofte til at folk får den beryktede ulvesjuka, der de rammede ender opp med å gå til angrep og drepe de rundt seg. (Hvis du vil vite mer om serien har jeg skrevet om den første boken HER).
«Er du ulvesjuk, Hjarn?» spurte hun, i håp om å vekke handlingsvettet i ham.
«Nei! Nei, selvfølgelig ikke,» svarte han brydd og pekte ildraken mot ei dør under trappa. «Hun er innelåst i vinkjelleren. Hun kan ikke gjøre noe skade.»
«På mennesker,» som det fra kona. «Vinene er verd en formue.»
Juva gikk bort og la øret mot tredøra. Hun hørte ingenting, men visste stillheten løy. Noe smøg seg som frostrøyk rundt hjertet. Karene samlet seg rundt henne, og hun ga dem et diskré nikk for å bekrefte følelsen.
«Hvem er hun?» spurte Boddmar.
Auga la hennene over ørene på jentungen før hun svarte.
«Ingen har noensinne brukt blodperler i dette huset! Vi ville aldri ha hyret henne hvis vi hadde ant … Mildre er kokk, hun har de beste skussmål, og lager den herligste slottskaken …»
«Er hun alene?» avbrøt Juva. Hun ville ikke ha detaljene. Jo mer hun visste, jo verre. Nå måtte hun drepe mer enn en ulvesjuk, hun måtte drepe Mildred som lagde slottskake.