Den ensomme polygamisten er skrevet av den amerikanske forfatteren Brady Udall. Udall vokste opp i en stor, mormonsk familie i Arizona. Han var ett av ni barn og selv om han i denne boken skriver om en familie med 28 barn, sier han (i et intervju) at han opplevde noe av det samme som karakteren Rusty gjør i denne boken. Men la oss ta det fra begynnelsen.
Golden Richards er mormon og har fire koner og 28 barn. Konene er førstekonen; Beverly som bor i Storehuset med sine barn. Nola og Rose of Sharon (kone 2 og 3) som er søstre bor i Gammelhuset med sine barn og fjerdekonen; Tracy, som bor sammen med sin ene datter i et lite hus for seg selv. En viktig karakter i boken er Rusty (11 år, sønn nr 5 av Rose of Sharon). Han oppfører ikke slik mødrene vil og er blitt flyttet fra sin mors hus til Storehuset som et forsøk på å endre oppførselen hans. Resultatet er at Rusty er veldig ensom og lengter etter oppmerksomhet fra faren.
Golden er på ingen måte overhodet i denne familien. Han er mye borte på arbeid (byggherre) og familien styres av kvinnene med Beverly i spissen. Golden har hverken autoritet eller karaktertrekk som gjør han egnet til å heve seg over hva konene sier. Så han rusler rundt og gjør som han får beskjed om, hvis ikke han gjemmer seg i dukkehuset til datteren sin Glory. Hun var født handikappet og døde da hun var 9. En sorg Golden ikke kommer over.
På jobb blir Golden også herset med av sjefen, Ted Leo. Men han trenger desperat pengene til å underholde familien, så i boken bygger han et bordell mens han forteller hjemme at han bygger et aldershjem. Han bor i en bitteliten campingvogn på byggeplassen og sitter mye ute i en sofa og tenker, om kveldene. Det er der han møter Huila. Hun er en eksotisk liten kvinne som kommer og vasker klær i en liten dam. Golden blir betatt med det samme og gjør mye for å bli kjent med henne. Men før det kan bli skikkelig alvor mellom dem oppdager han at hun er Ted Leos kone.
Rusty, stakkars gutt, har ingen venner i familien eller på skolen. Da han møter en mann som bor i noen skur, June, som holder på med ulike sprengstoff og fyrverkeri blir han helt betatt. Han prøver alt han kan for at June skal gifte seg med moren hans, slik at han selv kan gifte seg med den fjerde konen, Tracy. Planene hans er innviklede og desperate og faller helt i fisk når June begynner å besøke Tracy mer og mer.
Dette er en utrolig fin bok. Jeg var både litt skeptisk til konseptet og nysgjerrig på hele flerkoneridelen, men boken er så mye, mye mer. Vi får noen glimt tilbake til Goldens barndom og begynner å forstå hvorfor han er den han er. Samtidig som vi i en allvitende synsvinkel følger Golden og Rustys tanker. Det er ikke lett hverken å være en som skal deles på, eller en av mange som skal ha oppmerksomhet. Og de følelsene blir virkelig godt beskrevet. Jeg synes synd på både Golden og Rusty. De er begge fanget i et nett av forventninger og de mangler det de trenger for å bryte ut. Hvertfall i begynnelsen av boken. Goldens sorg over Glory, og hans bestemte tanker om at det ikke må komme flere barn. Fordi han ikke orker å risikere å miste ett til, er så såre og nakne at du kjenner det i magen. Fortvilelsen over å ikke strekke til er en annen følelse du virkelig kan kjenne på. Så denne boken handler om en mann, hans sorg og hans forsøk på å flykte gjennom å bli en annen – sammen med en annen kvinne. Men den handler også om kvinner som ikke får det de trenger av mannen sin, om lengsel og sårhet, om ensomhet blant mange og om en utrolig evne til å gå videre. Anbefales!
Boken har jeg lånt på biblioteket