Tags
do androids dream of electric sheep, dystopi, Philip K Dick, sci-fi, smakebit på søndag, tegneserie
Det er søndag og tid for smakebiter hos Flukten fra virkeligheten. Og ikke hvilken som helst søndag, men min fødselsdag! Men det blir en stille søndag likevel. På tirsdag skal jeg til stedet jeg er født og feire sammen med familien min. Så i dag skal jeg bare slappe av og lese, tenker jeg.
En av bøkene jeg leser akkurat nå er tegneserien Do androids dream of electric sheep? av Philip K. Dick. Det er en bok jeg lenge har tenkt å lese, så da jeg kom over tegneserien på biblioteket i Kristiansand tok jeg den med meg hjem. Noen ganger er det mye raskere å lese en tegneserie, enn en bok. Men jeg er ikke sikker på at denne er så rask å lese. Den er ganske dyp, med ideer man må tenke over. (Det er denne boken filmen Blade runner er basert på).
Vi befinner oss i fremtiden. Tredje verdenskrig har ført til at jorden befinner seg i en sky av radioaktivt støv. De fleste har rømt til andre planeter, men noen få er igjen. For de få har det å eie et dyr blitt veldig viktig (Sannsynligvis fordi de er så sjeldne). Så det produseres nå elektriske kopier av dyr. Det er veldig viktig at ingen finner ut at du har et elektrisk dyr, og ikke et ekte et. Til og med elektriske mennesker er laget og seks av disse har rømt. Hovedpersonen i boken er dusørjeger og er etter androidene (de elektriske menneskene). Men først møter vi han hjemme. Han har en elektrisk sau som «gresser» på taket. Den ekte sauen hans er død, og for at ingen skal finne det ut har han kjøpt en elektrisk sau.
Bilde 1: «I took him to the vet’s and he died, and i thought about it, an finally I called one of those shops that manufacture artificial animals and I showed them a photograph of Groucho … They made this.»
Bilde 2: He indicated the reclining ersatz animal, which continued to ruminate attentively, still watching alertly for any indication of oats. «It’s a premium job. And I’ve put as much time and attention into caring for it as I did when it was real. But – » He shrugged.
«It’s not the same,» Barbour finished.
«But almost. You feel the same doing it; You have to keep your eye on it exactly as you did when it was really alive. Because they break down and then everyone in the building knows.
I’ve had it at the repair shop six times, mostly little malfunctions, but if anyone saw them – for instance one time the voice tape broke or anyhow got fouled and it wouldn’t stop baaing – They’d recognize it as a «mechanical breakdown». He added, «The repair outfit’s truck is of cource marked ‘animal hospital something’. And the driver dresses like a vet, completely in white.»
He glanced suddenly at his watch, remembering the time. «I have to get to work,» he said to Barbour. «I’ll see you this evening».
Fra forlaget:
San Francisco lies under a cloud of radioactive dust. The World War has killed millions, driving entire species to extinction and sending mankind off-planet. Those who remained coveted any living creature, and for people who couldn’t afford one, companies built incredibly realistic fakes: horses, birds, cats, sheep . . . even humans. Rick Deckard is an officially sanctioned bounty hunter tasked to find six rogue androids—they’re machines, but look, sound, and think like humans—clever, and most of all, dangerous humans.