Kentauren er en science fiction roman av den norske forfatteren Odd Eirik Næss. Det er en spesiell bok, filosofisk, morsom, spennende, anderledes og rar. Og alt i positiv mening.
Jorda, 2060. Jordas elite har reist til Mars, og resten av jordas innbyggere befinner seg på en planet som mest av alt minner om en permanent global alternativmesse. Etter at den gjennom-strukturerte Ask møter telluskvinnen Fest kastes han ut på en indre og ytre reise som tar han fra Mars til kaotiske Tellus. Her oppdager han bl.a. sex, sjokolade og andre sanselige undere som er utryddet på Mars.
Jeg leste om denne boken på bloggen til KNIRK og falt med en gang for setningen; Boka starter med en marsboer som er nødt til å avlive mennesket sitt. Da måtte jeg jo bare lese den!
Vi befinner oss på Mars, året er 2060 og selv om befolkningen på Mars er mennesker fra jorden har de i løpet av århundrene utviklet seg til det de selv mener er et høyerestående folkeslag. Marsistene har ryddet bort sex, foreldre, mat, følelser og alt annet som kan forstyrre individet. Ask, som er hovedpersonen i denne boken, har fått den høye stilling å være oppdrager. En person som tar seg av et barn, her; Alfa, de første årene før hun/han blir sent avgårde på skole. Det er i denne sammenheng han møter Fest. Ask må avlive Uma, Alfas Tellus-kjæledegge. For oss; menneske. Og henter med en gang en ny, denne heter Fest. Fest blir en plage for Ask, mens han samtidig får følelser for henne.
På grunn av dette blir Fest sendt tilbake til jorden. ikke lenge etterpå dør Alfa i en ulykke og Ask får store problemer da han ikke får sørge over henne slik han har behov for. Etterhvert blir han sendt til jorden, nesten som straff. Og det er her Asks reise begynner.
Odd Eirik Næss har skrevet om et ikke-dualistisk livssyn på siden til Flux forlag, og jeg kjenner igjen tankene hans i boken. Spesielt la jeg merke til; hvordan vi kan ”oppgradere vår selvforståelse” og ikke leve ”i øyeblikket” men ”som øyeblikket”. Ask møter flere mennesker på Tellus som forteller han om deres livssyn og det er her boken går over til å bli filosofisk. Men det er helt ok, det passer inn i Ask sin søkning etter et liv han ikke fikk på Mars. Hans oppdagelse av kjærlighet, av tap og av hvordan vi kan leve i en verden som ikke er trygg, sikker og gjennomregulert.
Dette er en fornøyelig liten bok, på bare 160 sider, men med et stor innhold. Næss og jeg er på to ulike steder når det gjelder livssyn, men vi kan møtes ved mange av tankene for det. Han er også svært dyktig i å uttrykke disse tankene på en måte som får leseren til å tenke, og som får leseren til å forstå. Denne boken anbefaler jeg, både science fiction fans, men mest lesere som ønsker å bli utfordret på hva som betyr mest for dem av den frie tanke og frie virkelighetsforståelsen eller fastlagde rammer.
Boken har jeg fått av Flux forlag