Jeg hadde liggende noen små bøker i haugen over bøker som skulle leses. (Små, som i veldig korte). Siden jeg måtte flytte den haugen på grunn av julepynting tenkte jeg at jeg skulle lese disse små bøkene først, for å få dem av veien. Det gjorde jeg og her er hva jeg leste:
How The Marquis got his Coat Back av Neil Gaiman er en novelle han har skrevet fra universet til boken Neverwhere. Siden Neverwhere er min absolutte Gaiman favoritt, måtte jeg bestille denne fra England da den kom ut. Handlingen er enkel; En ung gutt har en jakke. Den blir stjålet og han vil ha den tilbake. Men denne unge gutten er Marquis the Carabas (selvvalgt tittel) og det gjør ham istand til å løse de utroligste floker. En koselig liten novelle som passer best etter du har lest Neverwhere.
En hjelpende hånd av Gillian Flynn er også en novelle. Den ble først utgitt i George R.R Martins novellesamling Rouges (som jeg fant ut jeg har i bokhyllen). På baksiden står det at dette er Gillian Flynns prisbelønte hyllest til den klassiske viktorianske spøkelseshistorien. Den handler om en ung kvinne som egentlig jobber med å gi seksuelle tjenester, men så finner ut at hun heller vil være en synsk dame. Og hvordan hun tar seg vann over hodet. Den er ganske fornøyelig, med en god grøssende slutt.
The Wit & the Wisdom of Tyrion Lannister, også av George RR. Martin, er akkurat hva det høres ut til å være. En samling sitater blant replikkene til Tyrion Lannister. Her finner man den godt kjente: Sleep is good, but books is better. Fulgt av en rekke replikker delt inn i temaer. Jeg likte mange av dem. Som: Once a man has seen a dragon in flight, let him stay home and tend his garden in content, for this wide world has no greater wonder. Eller: Why is it that when one man builds a wall, the next man immediately needs to know what’s on the other side.
The Ice Dragon av George R.R. Martin. Dette er en ungdomsfantasy blant Martins tidligere bøker. Den er meget vakkert illustrert av Luis Royo. Den handler om Adara som ble født midt på vinteren. Hun er kaldere enn normalt og liker seg best ute i snøen. Vinteren da hun blir 4 kommer the Ice Dragon. Det er den som bringer med seg is og snø og mennesker fryser i hel om de rører den. Men ikke Adara. De neste årene lærer hun å ri på den og de blir venner. Landet er i krig og onkelen, som er dragerytter, prøve å få far til Adara å flytte sørover. Men han er sta og venter helt til soldatene står på døren. De og dragene deres prøver å drepe familien, men da kommer Adara på the Ice Dragon. Boken har utrolige tegninger. Dette er for eksempel den første siden:
Hybrid av Emma-Lisa Namnløs og John McMenamin er en bok full med bilder av umulige dyr. De har tatt to dyr og laget et bilde av de to. Så du finner ape-nakenhund på forsiden. Der er også kanin-ekorn, ederkopp-ugle, kanin-hane osv. Innimellom står det noen små dikt om dyrene. Min favoritt er sjiraff-høne pga diktet som i grunnen er så ufattelig trist:
Alt hva hun lengter slik etter
hver dag på den hete savannen.
Det var å få stryke et ufødt,
men ønsket barn over pannen.
Hver morgen var håpet det samme,
hun ønsket at barnet fikk leve.
At ulykken unnlot å ramme,
det var visst for mye å kreve.
Hvert barnehåp knustes i fallet,
hun hadde for lange ben.
hør lyden av eggeskallet,
når drømmene falt mot sten.
Hybrid har jeg fått av Fredløs forlag, The Ice Dragon har jeg lånt på biblioteket og resten har jeg kjøpt.