Tags
fantasy, forbannet, hulder, kire, nøkken, sirdal, Tonje Tornes, ungdomsbøker
Jeg fikk aldri skrevet om Hulder, da den kom ut i 2013. Så nå lager jeg et fellesinnlegg for Hulder og Forbannet. De to første bøkene i trilogien Kire. Bøkene er ungdoms-fantasy og skrevet av den norske forfatteren Tonje Tornes. Hun jobber til daglig som tegneserieredaktør i Egmont.
Hulder og Forbannet handler om Erik. Han vokser opp som en vanlig gutt, frem til den dagen han og moren møter Huldra på fjellet over Sirdal. Etter det er det ikke så mye som er vanlig lenger. Huldra prøver å lokke Erik til seg men moren kaster seg over henne og stikker henne flere ganger med brødkniven. Da huldra dør er hun er vanlig turgåer og Eriks mor bli tiltalt for drap. Hun blir plassert på Alfheim, som er et psykiatrisk sykehus i Sirdal. Erik og faren flyttet til Sirdal for å være nær moren, og Erik begynner på en ny skole. Han blir ikke så godt likt av de andre elevene men får venner i tvillingene Trine og Tore, som kan lese hverandres tanker. Og Lena, som også har vært innlagt på Alfheim. Etterhvert får læreren Jack Flink stor betydning for dem. Erik ser mer enn det mange andre ser, akkurat som moren og heldigvis for han så gjør også Lena det.
Huldra som ville ha tak i Erik heter Rosalind. Hun er innesperret i Sirdal av Skogstinget, som straff for at hun fikk en datter med nøkken og på den måten skapt en ny art. Datteren Flora blir venner med Erik, tvillingene og Lena, og Erik forelsker seg hodestups i henne. Det er ikke uten store komplikasjoner å være forelsket i en hulder, og samtidig ha Rosalind og hennes allierte etter seg. På toppen av det hele er det ikke så lett å være tenåring heller.
Jeg likte veldig godt Hulder og gledet meg til å lese videre i Forbannet. Det ble imidlertid forskjøvet litt av andre bøker. Så da jeg endelig tok den fram satt jeg på toget på vei til Stavanger for å høre på Tonje Tornes snakke om boken. Jeg ble fort litt irritert og sint på Erik. Han var sint og sur og skjulte ting og han var stadig kåt. Heldigvis for meg kom hun inn på hvordan det er å være tenåring og hvorfor Erik er sint. Han har en mor på psykiatrisk og en far som ikke helt vet hvordan han skal være far. Han er uglesett på skolen og er forelsket i en hulder, og jeg tenkte at det hele skyldes at jeg har glemt hvordan det er å være tenåring. Så da jeg fortsatte på boken på veien hjem kjente jeg at den ikke irriterte meg i det hele tatt. Istedenfor ble jeg oppslukt av fortellingen.
Jack Flink er en britisk trollmann som etterhvert begynner å undervise dem, og som en kuriositet forteller han at i England får alle magiske barn brev fra den magiske skolen da de er 11 (Harry Potter). Men at i Norge har det vært så få magiske barn at de ikke har noen plan for opplæring. En annen liten ting som sier noe om hvor involvert jeg ble i fortellingen var da Erik havnet på sykehuset i Flekkefjord. Og min første tanke var «Yeah! Det kan jeg se ut vinduet hjemme!» Som om det skulle være virkelig.
For dette er virkelig en fortelling å bli oppslukt av. Tornes skriver fantasy med den norske overtroen som bakteppe. Her er huldra og nøkken og til og med maren. Jeg synes det er utrolig fint at norske forfattere bruker det tradisjonelle og gamle som utgangspunkt for sine moderne romaner. Og Tornes gjør dette både med glans og med godt språk. Jeg gleder meg til den siste boken i trilogien.
Forbannet har jeg fått av Gyldendal.