Boka begynner i de lyse sommernettene i Nord-Sverige. Hilma er småskolelærerinne, og kommer fra en fattig, rettskaffen og puritansk arbeiderfamilie i Norrland.På besøk hos en kollega møter hun den sjarmerende adjunkten Sigfrid Tornvall. Sigfrid kommer fra en finere prestefamilie i sør-Sverige og synger som en gud. På få måneder er de to gift, godt hjulpet av hans overivrige familie. Det viser seg at unge Hilma er ført bak lyset. Sigfrid er uhelbredelig sinnssyk. Etter loven har han ikke lov til å gifte seg. For avkommets skyld. Men hun var en enkel pike. Ingen fortalte henne det. Hun kunne ofres. For dette hendte i en tid da det var lov å skyte arbeidere …
På bryllupsnatta voldtar Sigfried Hilma, og må tvangsinnlegges på asyl. Hilma velger likevel å holde på ekteskapet, nærmest som et martyrium, der hennes største offer er å gjennomlide ektemannens abnorme driftsliv. De to får lille Signe, før Hilma lar seg sterilisere slik at ARVEN ikke skal føres videre.
Historien til Hilma, Sigfrid og etterhvert vesle Signe, utspiller seg under 30-årenes klassesamfunn og gryende nazisme. Det mest interessante med denne boka er de sterke ekteskapelige konfliktene, som speiler i datidenes Sverige. Den manisk depressive faren er belest radikaler, og på arbeidernes side. Men arbeiderne vil ikke ha ham. Hilmas konservative og strengt puritanske fattige foreldre, synes bare den radikale svigersønnens taler om arbeidernes dårlige kår er ugudelige og syndige.
Livet er hardt arbeid. Ja, selv når gamlemor får wienerbrød, lar hun det ligge noen dager slik at det blir hardt og seigt, for fråtsing er synd. Boken skildrer også den gryende nazismen i et før-krigs Sverige. Hilmas fars radikale motstand mot de farlige tyske strømningene. Mens morbroren melder seg inn i «Frisksporterne», som preker en sunn sjel i et sunt germansk legeme.
Boka gir også en innsikt i den manisk-depressive lidelsen, en sykdom Kerstin Thorvall selv lider av. Den maniske handlelysten, stormannsgalskapen, manglende selvinnsikt og søvnløshet, inntil det bikker over. I boka skildrer Thorvall hvordan moren må beskytte lille Signe mot farens altfor sterke seksualdrifter, når han blir gal nok. Et driftsliv datteren synes å arve.
Jeg ble fanget av boken og beskrivelsene både av Hilma og Sigfrieds liv, Signes kjærlighet til faren og hennes forhold til den svært strenge moren, Hilma. Men også beskrivelsene av Hilmas familie og det puritanske miljøet hun vokste opp i. Når man skyter arbeidere er en sterk bok.
Når man skyter arbeidere er første frittstående del Kerstin Thorvalls såkalte Signe-trilogi, og ble belønnet med Moa Martinsson-prisen i 1993. Også bok to, I skyggen av uroen er prisbelønnet med SKTF’s litterære pris i 1995. Den tredje boken Fra Signe til Alberte – med kjærlighet og fortvilelse, har fått strålende kritikker.