Pattenmaster serien; Wild Seed, Mind of My Mind, Clay’s Ark, Survivor og Pattenmaster er en sci-fi serie skrevet av amerikanske Octavia E. Butler (1947-2006). Bøkene kom ut i en annen rekkefølge enn den rekkefølgen de har i serien, det vil si: Pattenmaster (1976), Mind of My Mind (1977), Survivor (1978), Wild Seed (1980) og Clay’s Ark (1984). Dette er en science fiction serie. Men jeg vil påstå at Wild Seed og Mind of My Mind også er fantasy, Clay’s Ark og Suvivor er også en dystopi og Pattenmaster også en fantasy og en dystopi.

I Wild Seed blir vi kjent med Anyanwu og Doro rundt år 1800. Doro er 3700 år gammel, opprinnilig født i Nubia, et kongedømme nær Nilen i Egypt. Han døde som tolvåring, men på grunn av en antatt mutasjon kunne han overta andre kropper enn sin egen, og på den måten leve videre. Kroppene han lever i varer ikke mer enn toppen ett par år, og når det blir nødvendig «hopper» han videre til den nærmeste kroppen. Det vil si at hans evige liv er avhengig av at han dreper den han skal ta kroppen til. Nesten fra samme stund han forstod hva han selv var ble han besatt av å drive oppdrett på mennesker. Håpet var å danne en klarsynt rase med overnaturlige evner og lange liv. Men det er ingen på jorden som kommer i nærheten av det menneske han ønsker å forme før han møter Anyanwu.

Anyanwu er en kvinnelig heks som lever i Nigeria. Da Doro finner henne er hun 350 år gammel. Hun er en hamløper (shape-shifter) og kan forme seg selv både til mennesker og dyr. Hun er også healer, og arbeider på cellenivå med skader og sykdommer. Når Doro møter henne vil han med en gang ha henne med til en landsby han har startet rett utenfor New York. Der har han samlet mennesker han har drevet oppdrett på i generasjoner. Anyanwu er motvillig til å dra, men Doro viser hvem han er gjennom å true etterkommerne hennes. Hvis ikke hun drar med Doro vil han drepe barna og barnebarna hennes. Anyanwu representerer det moralske, det medmenneskelige, i motsetning til Doros totale mangel på respekt for liv og hans grusomhet. Doro gir Anyanwu til sønnen sin Isaac og lar dem være i fred i femti år. Men da han kommer tilbake og Anyanwu forstår han vil drepe henne forvandler hun seg til en delfin og rømmer.

Wild Seed handler om disse to, og etterkommerne deres, mens i Mind of My Mind har vi dratt til Los Angeles og til 70-tallet. Anyanwu heter nå Emma og leder en koloni av sine egne etterkommere. Hun og Doro har inngått en avtale som sier at hun skal få bestemme over sine egne, mens Doro innimellom kommer innom for å bli far til noen barn eller for å koble sammen to han vil skal få barn. Samtidig har Emma og Doro et fysisk forhold i disse periodene. Mange av etterkommerne til Emma og Doro er nå telepater. De fleste har evnen til å bli det, men bare noen av dem går gjennom en periode som gjør dem aktive telepater. De aktive har den egenskapen at de ikke klarer være sammen med andre telepater, heller ikke klarer de ta seg av barn. Så barna blir fostret opp av de som ikke går gjennom den forvandlende perioden. Et av barna til Doro; Mary, er på vei til å bli en aktiv telepat. Hun elsker Doro, og har et fysisk forhold til ham. Men da hun viser tegn på å bli en aktiv telepat bestemmer Doro at hun skal gifte seg med en annen aktiv telepat. Det har ikke noe å si hva hun eller denne mannen, som heter Karl, tenker eller vil. De vet at Doro vil drepe dem hvis de ikke adlyder.

Mary er en sterk ung kvinne, og en meget sterk telepat. Mens hun er i forvandling skjer det noe som ikke har skjedd før. Hun griper tak, gjennom en telepatisk link, i seks andre aktive telepater og danner et mønster av telepater. Hun oppdager at hun ikke kan slippe disse igjen og på den måten er mønsteret (pattern) dannet, hun har blitt til pattenmaster. En av dem hun griper er hennes egen mann. De andre fem opplever at de må dra til Mary og dukker snart opp på døren. Mary må stadig dra andre aktive telepater inn i mønsteret. Hun føler et så sterkt behov for dette at hun ikke kan motstå det. Etterhvert oppdager hun også at hun kan dra dem som ikke har gått gjennom forvandlingen fra passiv til aktiv telepat gjennom forvandlingen. Litt etter litt dannes et samfunn for telepater. De tar over en bydel, danner skoler, driver forskjellige firma og lærer opp telepater. De bruker mennesker som ikke er telepater, og som heller ikke kan bli det, som slaver ved, gjennom telepati, å fortelle dem hva de skal gjøre. De kaller disse «mutes» (de stumme). Doro blir redd Mary og dette mønsteret. To år etter hun startet får hun beskjed av han å slutte å legge nye til mønsteret. Hvis hun ikke adlyder Doro vil hun bli drept. Men spørsmålet nå er om mønsteret har blitt sterkt nok til å drepe Doro.

I Clay’s Ark har vi kommet til 2021, som ville være en stund inn i fremtiden for en bok som er gitt ut i 1984. Menneskene lever nå i enklaver for å beskytte seg mot drap, innbrudd og gjenger. Det er nesten umulig å kjøre ut av byene uten å bli angrepet av forskjellige grupper som lever av kriminalitet, for eksempel det som heter «bil-familier». Normader som lever av å angripe andre biler og trailere og som bor i bilene. Allikevel har Blake tatt med seg de to døtrene Rane og Keira på en kjøretur gjennom Nevada. Parallellt leser vi historien til Eli (Elias), som var en av astronautene på romskipet Clay’s Ark. Et romskip som har kommet tilbake til jorden og krasjet i ørkenen. Eli (og resten av astronautene) ble smittet av en utenomjordisk mikroorganisme på den planeten de besøkte, men bare Eli overlever. Eli klarer å komme seg til en familie som bor ute i ørkenen og smitter dem. Denne familien består av tre generasjoner, og bare to av døtrene overlever sykdommen. Denne sykdommen lever sitt eget liv, den tar over kroppene og driver dem til å formere seg, samtidig som den gir dem overnaturlig styrke, hurtighet og sanser. Eli har vært mange ganger ute ved veien og plukket opp andre som han legger til familien, og nå er det Blake og døtrenes tur.

Survivor er en enkeltstående fortelling, men i Pattenmaster universet. Den handler om et romskip som drar til en planet hvor de møter en rase kalt Kohn. Romskipet drar for å unslippe sykdommen som nå har fått navnet Clayark. Den har nå spredd seg til hele verden. Halvparten av dem som er smittet har dødd, og den andre halvparten blir foreldre til en ny rase, dannet av en kombinasjon av menneskelige egenskaper og utenomjordiske egenskaper. Hovedpersonen i denne boken er Alanna. Hun er kidnappet av en gruppe utenomjordiske vesner kalt Tehkohn. Boken begynner midt i redningsaksjonen, og følger Alanna både fremover i tid, men også med flashbacks av hva som skjedde tidligere. Vi er hjulpet i å forstå med flashbacks også fra andre karakterer.  Gjennom disse tilbakeblikkene lærer vi å kjenne Alannas bakgrunn.

I Pattenmaster går fokuset tilbake til den som nå holder mønsteret, en stund inn i fremtiden fra Clay’s Ark. Pattenmasteren heter Rayal, og forteller i begynnelsen til sin søsterkone (som egypterne), at han ikke vil gi henne flere barn enn de to sønnene hun har, selv om han selv har utallige barn. Og at han selv måtte drepe sine egne søstre og brødre for å bli den som skulle holde mønsteret. Så går fokuset til Tayal. Han har akkurat fullført skolen hvor han har blitt en sterk telepat. Samfunnet av telepater er nå styrt av Rayal, men under ham finner vi Housemasters, som er overhode for sin egen enklave. Under der igjen finner vi ulike klasser med ulike ansvar og rettigheter og nederst slavene, eller mutes. Tayal har blitt på skolen så lenge han kunne for å vente på å få bli lærling under en Housemaster. Da Joachim kommer for å tilby han å bli lærling tar han med seg sin kone og flytter. Men rett etterpå gir Joachim ham til Coransee, et svik han ikke helt kommer over. Coransee sier Teyal kan få bli lærling hvis han får «innprogramere» i ham noe som gjør at han må adlyde. Teyal sier nei, og som straff blir han sjef over slavene. Der møter Tayal Amber, som er healer for Coransee. Det blir raskt klart at Coransee og Teyal er de to sønnene Rayal snakket om i begynnelsen.

Rayal er gammel og svak etter et angrep fra Clayarkene. Coransee er fast bestemt på å overta mønsteret etter ham. Det er først og fremst derfor han er så redd Teyal. Selv om Teyal sier han ikke er interessert i mønsteret. Coransee tar Teyals kone fra ham. Etter at Teyal og Amber har funnet sammen, tar han også Amber. Spørsmålet er hvor stort press han kan sette Tayal under før han ikke er villig til lide lenger.

Denne serien minner meg om Planetfallserien til Emma Newman. Det vil si at det jo er motsatt, siden Pattenmaster ble gitt ut mange år før Planetfall. Pattenmaster holder seg innenfor det samme universet, tar for seg en ting fra det universet, så en annen, før alle trådene til slutt blir samlet i den siste boken. Vi får ikke vite hvordan det går med alle karakterene, men det er ikke nødvendig. Helheten er vakker og svært spennende, interessant og kreativ. Alt passer sammen i en flott helhet. Det blir tatt opp mange tema, som blant annet det gode vs det onde, menneskeverd, slaveri, feminisme, klassesamfunn og individualisme.

Jeg elsket virkelig disse bøkene og har gitt dem terningkast 6 på Bokelskere alle fem. Det er ikke ofte jeg kommer over en serie jeg liker så godt, og i hvertfall ikke en serie hvor jeg synes alle bøkene er like gode. Disse bøkene anbefales på det sterkeste selv om du ikke er science fiction fan, og spesielt hvis du liker dystopier. Som jeg skrev i begynnelsen passer disse bøkene inn i mange sjangre, men også som enkeltstående gode fortellinger.