Tags
Dikt, Laura Burke, mental health, mental helse, poem, poetry, psykisk helse, superhero, you tube
~ Laura Burke
14 tirsdag aug 2012
Posted Dikt
inTags
Dikt, Laura Burke, mental health, mental helse, poem, poetry, psykisk helse, superhero, you tube
~ Laura Burke
22 fredag apr 2011
Tags
Beate Grimsrud, Boktema, bøker, helse, mental helse, psykiatri
Jeg er på påskeferie og det er derfor ikke så stor aktivitet på bloggen, men i dag er det på tide med en ny bok i Anettes boktema og det ville jeg være med på. Denne gangen er det favorittbok på E. Jeg har valgt En dåre fri av Beate Grimsrud. Den er en av de beste bøkene jeg har lest dette året, men jeg har ikke skrevet om den før.
Denne boken handler om Eli, og om både det å være sterk og det å være svak. Vi følger Elis livskamp, opp og nedturer og hennes psykiske problemer. Alt starter når hun må dele seg selv for å slippe inn karakteren Espen Askeladd, som hun gjerne vil ha rollen som. Denne delingen utvikler seg til slutt til en psykotisk lidelse.
Eli bor alene i en leilighet, men deler like fullt sin tilværelse med Espen, Erik og Emil. Det er stemmer som har fulgt henne siden barndommen. Senere i livet kommer også Prins Eugen til. Periodevis er hun innlagt på psykiatrisk sykehus, og der møter hun både stor omsorg og grov uforstand i forhold til sine lidelser. Elis vilje til å leve og skape er stor, men stemmene bråker og forstyrrer. Likevel skriver hun bøker som blir gitt ut og hun lager film. Hun vokser som forfatter, samtidig som hun stadig kjemper mot sykdommen og lever med sine psykoser.
I denne romanen åpner Beate Grimsrud døren til en verden som er ukjent for de fleste; en tung og til tider maktesløs tilværelse, men også til en fascinerende og gripende verden. På spørsmål om hvor hun fikk ideene til denne romanen svarer Grimsrud; Ofte er det ting som har lagret seg, små episoder som til slutt danner grunnlaget for å begynne å skrivingen. Mye er også hentet fra egne erfaringer og historier jeg har blitt fortalt. Ideen til utdragets første avsnitt kom for eksempel etter at min mor fortalte at det ikke var uvanlig at barna ble bundet fast til sengene sine på 60-tallet. Det inspirerte meg.
En skulle tro at en bok om psykotiske lidelser ville bli en mørk og trist bok, men slik er det ikke. Selv om vi følger Eli i hennes tunge perioder følger vi henne også i de lysere sidene av livet. Hennes utrolige vilje til kamp og til å klare livet. Hun har mange seiere, det er mye hun mestrer. Og selv om hun må ha mye hjelp, som innleggelser, psykiatere, psykologer og medisiner er det hennes mestring og overlevelse som gjør sterkest inntrykk.
Det er diskutert om dette er en selvbiografisk bok. Selv sier Grimsrud at boken er den hun måtte gjøre mest grundig forskningsarbeid for å skrive. Men i boken skriver Eli bøker som Grimsrud selv har skrevet og mottar priser som Grimsrud selv har fått. Så ytre sett ligger alt til rette for at dette er selvbiografi. Uansett hva den er så er dette en god roman. En nydelig stemme som provoserer leseren til å reflektere over hva som er friskt og hva som er sykt, hva som er normalt og hva som er unormalt. En dåre fri er et originalt verk, det er opprørende, utpreget litterært, men likevel helt enestående.
24 mandag mai 2010
Boka begynner i de lyse sommernettene i Nord-Sverige. Hilma er småskolelærerinne, og kommer fra en fattig, rettskaffen og puritansk arbeiderfamilie i Norrland.På besøk hos en kollega møter hun den sjarmerende adjunkten Sigfrid Tornvall. Sigfrid kommer fra en finere prestefamilie i sør-Sverige og synger som en gud. På få måneder er de to gift, godt hjulpet av hans overivrige familie. Det viser seg at unge Hilma er ført bak lyset. Sigfrid er uhelbredelig sinnssyk. Etter loven har han ikke lov til å gifte seg. For avkommets skyld. Men hun var en enkel pike. Ingen fortalte henne det. Hun kunne ofres. For dette hendte i en tid da det var lov å skyte arbeidere …
På bryllupsnatta voldtar Sigfried Hilma, og må tvangsinnlegges på asyl. Hilma velger likevel å holde på ekteskapet, nærmest som et martyrium, der hennes største offer er å gjennomlide ektemannens abnorme driftsliv. De to får lille Signe, før Hilma lar seg sterilisere slik at ARVEN ikke skal føres videre.
Historien til Hilma, Sigfrid og etterhvert vesle Signe, utspiller seg under 30-årenes klassesamfunn og gryende nazisme. Det mest interessante med denne boka er de sterke ekteskapelige konfliktene, som speiler i datidenes Sverige. Den manisk depressive faren er belest radikaler, og på arbeidernes side. Men arbeiderne vil ikke ha ham. Hilmas konservative og strengt puritanske fattige foreldre, synes bare den radikale svigersønnens taler om arbeidernes dårlige kår er ugudelige og syndige.
Livet er hardt arbeid. Ja, selv når gamlemor får wienerbrød, lar hun det ligge noen dager slik at det blir hardt og seigt, for fråtsing er synd. Boken skildrer også den gryende nazismen i et før-krigs Sverige. Hilmas fars radikale motstand mot de farlige tyske strømningene. Mens morbroren melder seg inn i «Frisksporterne», som preker en sunn sjel i et sunt germansk legeme.
Boka gir også en innsikt i den manisk-depressive lidelsen, en sykdom Kerstin Thorvall selv lider av. Den maniske handlelysten, stormannsgalskapen, manglende selvinnsikt og søvnløshet, inntil det bikker over. I boka skildrer Thorvall hvordan moren må beskytte lille Signe mot farens altfor sterke seksualdrifter, når han blir gal nok. Et driftsliv datteren synes å arve.
Jeg ble fanget av boken og beskrivelsene både av Hilma og Sigfrieds liv, Signes kjærlighet til faren og hennes forhold til den svært strenge moren, Hilma. Men også beskrivelsene av Hilmas familie og det puritanske miljøet hun vokste opp i. Når man skyter arbeidere er en sterk bok.
Når man skyter arbeidere er første frittstående del Kerstin Thorvalls såkalte Signe-trilogi, og ble belønnet med Moa Martinsson-prisen i 1993. Også bok to, I skyggen av uroen er prisbelønnet med SKTF’s litterære pris i 1995. Den tredje boken Fra Signe til Alberte – med kjærlighet og fortvilelse, har fått strålende kritikker.
23 søndag mai 2010
Posted Å være menneske, Betraktninger
inHave you had a kindness shown? pass it on;
Twas not given for thee alone, pass it on;
Let it travel down the years,
Let it wipe another’s tears.
Pass it on.
~Rev. Henry Burton
the Random Acts of Kindness foundation