Så gull og sølv og alle farver bedre bakgrunn fant.
Veven
16 lørdag feb 2013
Posted Dikt
inSå gull og sølv og alle farver bedre bakgrunn fant.
16 lørdag feb 2013
Posted Dikt
in07 tirsdag aug 2012
Posted Boktema
inTags
Boktema, bøker, Dikt, favoritter, Humor, hvem er jeg, livet, the broke and the bookish, topp 10
Bloggen The Broke and the Bookish har hver tirsdag en topp 10 hvor en skriver om forskjellige tema. Denne uken er temaet: Topp 10 bloggposter som gir det beste bildet av meg (som leser og som person). I utgangspunktet synes jeg det høres ut som et vanskelig tema, men jeg skal prøve.
Dette gikk jo riktig så bra! Nå er jeg spent på om det er flere som vil ta utfordringen fra the Broke and the Bookish.
17 fredag feb 2012
Posted Barn/Ungdom, Bøker
inTags
død, døden, Gayle Forman, hvis jeg blir, i bokhylla, liv, livet, trafikkulykke, ungdomsbøker
Hvis jeg blir er en ungdomsbok av den amerikanske forfatteren Gayle Forman. Den er den første boken i en serie som foreløpig er på 2 bøker. Jeg ble tipset om denne boken av Ina som skriver bokbloggen I bokhylla.
17 år gamle Mia må ta et vanskelig valg. Skal hun virkelig tørre å satse på musikken – selv om det betyr at hun må reise fra kjæresten, familien og vennene? I løpet av ett skjebnesvangert øyeblikk er valgmulighetene borte. De forsvinner idet bilen Mia og familien hennes sitter i kolliderer. Bare ett valg gjenstår. Det viktigste av dem alle.
17 år gamle Mia er den eneste overlevende etter en trafikkulykke. Hun er svært sterkt skadet og opplever å være utenfor kroppen sin mens hun ligger på traumeavdelingen på sykehuset. Hun hører hva de ulike sykepleierne og besøkende sier til henne. Men selv strever hun med å velge om hun vil leve eller dø.
Hun har en kjæreste, Adam, og er en meget dyktig chellospiller. Men er dette nok til å velge livet? Nå har hun ikke lenger foreldre eller en lillebror. Hun har besteforeldre, tanter og onkler, men kan hun leve videre? Er det mer som drar henne mot livet enn det som drar henne mot døden? Dette er en fantastisk fin ungdomsbok som jeg anbefaler alle i alle aldersgrupper.
Det begynner å gå opp for meg nå. Jeg mener, jeg forstår det ikke fullt og helt… Men Teddy er borte. Mamma og pappa er borte. I formiddag dro jeg på biltur med familien. Og nå er jeg her, så alene som jeg aldri har vært før. Jeg er sytten år gammel. Det var ikke meningen at det skulle bli slik. Det er ikke sånn livet mitt skulle bli.
12 onsdag okt 2011
Posted Å være menneske, Betraktninger, noveller
inGjør dagene om til små ting du kan leke med i hendene. Gjør dem til klinkekuler for eksempel – gule, grønne, røde og blå klinkekuler. En uke klarer du å holde orden på. Mandag er blå, tirsdag er grønn, onsdag er fiolett… Prøver du å samle en hel måneds forråd, mister du fort oversikten. Hvor ble det av den attende? Var den seksogtyvende blå eller rød? Et år er nok til å dekke hele kjøkkengulvet. 8.januar under kjøleskapet, 26.mai under radiatoren, 24.oktober under komfyren et sted.
Du kan ikke bevege deg i rommet uten å sette kulene i bevegelse. Den ene dagen støter bort i den andre – som tankemolekyler i hukommelsen. 365 kuler triller rundt i rommet nå. 3.november ruller langsomt over kjøkkengulvet i retning av kjøkkenbordet og treffer julaften som ruller videre mot 1.pinsedag.
Du har treroms leilighet og ganger årets trehundreogfemogseksti kuler med 70 eller 80. 17.april 1983 spretter over entréterskelen og ruller inn i stuen der den klinker mot 18.oktober 1954. 27.juni 1996 og 24.mars 2012 før den slår seg til ro ved siden av 5.desember 1980 under TV-apparatet.
Du boltrer deg i overflod. Du synes du er rik. Så banker det på døren. Forsiktig trår du over gulvet, skyver noen hundre kuler tilside foran dørmatten og åpner for en ung kvinne. I mangel av røde roser gir du henne straks en neve klinkekuler. Men kvinnen vil spille med kulene du gir henne, og før du tenker over det, har du tapt tusen kuler.
Så banker det på døren igjen, og inn kommer en liten gutt. Du gir ham noen tusen kuler. Neste dag har han med seg en søster. Hun forlanger samme stell som sin bror. Og nå, først nå ser du at ditt forråd er begynt å minke. Det tynnes ut på gulvet. Kulene ligger ikke lenger dynget oppå hverandre i hjørnene som i gode gamle dager.
Så står det en mann i døren. Han viser deg et papir der det står at du skylder ham fire og et halvt tusen klinkekuler. I rasende fart legger du deg ned på gulvet og teller opp det riktige antall klinkekuler og gjør opp gjelden med det samme. Du vil vite hva som er ditt, du vil vite hva du har å holde deg til. Men da, da er det bare noen få kuler igjen. Du må lete nå, du må springe fra rom til rom for å finne en kule.
Du låser døren og går i dekning. Det du har igjen vil du beholde for deg selv.
Jostein Gaarder
(publisert i Diagnosen, 1986)