Det er lørdag ettermiddag når jeg skriver dette. Det er greit å være ute i god tid iblant. Jeg har lest en svensk krimnovellesamling i dag som jeg likte veldig godt (Mord og mysterier). Men etterpå begynte jeg på Novellesamlingen En ungdomsvenninne av Alice Munro som krever at en går inn i teksten og tolker, og føler. Ganske anderledes enn krimnovellene. Samtidig er sendingen fra Sjakk VM på TV (mannen min er stor fan) og jeg klarer ikke alltid holde blikket unna. Jeg spilte sjakk til jeg var i midten av 20-årene, men så kom barn og jobb og sånt i veien. Smakebiten jeg har lyst til å dele med deg er fra Munros bok og novellen heter «Five points». Smakebiten er litt lang, men det var vanskelig å ta vekk noe fra poenget som kommer i slutten. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.
Hun husket en krangel hun hadde med Cornelius, som nesten gjorde slutt på forlovelsen. Det var ikke den gangen han drog til henne for å ha røykt marihuana Det gjaldt en mann Cornelius arbeidet sammen med i gruven, og konen hans og deres tilbakestående barn. Barnet var sterkt tilbakestående, fortalte Cornelius, det eneste det kunne gjøre var å sitte og bable borte i en slags lekegrind i et hjørnet av stuen, og gjøre i buksen. Det var sju eller åtte år gammelt, og ville aldri bli i stand til å gjøre noe mer enn det. Cornelius sa at dersom man fikk et slikt barn, hadde man rett til å kvitte seg med det. Han sa at det var det han ville gjøre. Ingen tvil om det. Det var mange måter man kunne gjøre det uten å bli tatt, og han kunne vedde på at det var mange som gjorde det. Han og Brenda hadde hatt en forferdelig krangel om dette. Men hele tiden mens de kranglet og sloss, hadde Brenda en mistanke om at Cornelius aldri ville gjøre noe slikt. Det var noe han følte han måtte si til henne. Til henne. Det var noe han bare måtte insistere på at han ville gjøre. Og det var det som gjorde henne sintere på ham enn dersom hun hadde vært overbevist om at han var fullstendig og oppriktig brutal. Han ønsket at hun skulle krangle med ham om dette. Han ønsket protesten hennes, avskyen hennes, og hvorfor var det slik? Menn ville at du skulle lage bråk ved tanken på å drepe et tilbakestående barn eller bruke stoff eller kjøre bil som om du hadde fanden selv i ryggen, og hvorfor var det slik? Var det for at de skulle kunne pusse de skrytende, rampete fjærene sine på din sukkersøte, pysete godhet? Slik at de til slutt kunne gi seg med et knurr, og ikke behøve å være så hensynsløse lenger? Hva enn grunnen kunne være, så ble man lut lei av det.
Fra forlaget:
En kvinne hjemsøkes av drømmer om sin døde mor. Et utro par trår over grensen der den første spenningen tar slutt og smerten begynner. En enke besøker en skotsk landsby på jakt etter sin manns fortid og avdekker overrumplende sannheter om en helt fremmed. De ti historiene i En ungdomsvenninne er ikke bare forbløffende og frydefulle, de avkler også de usagte mysteriene i hjertet av alle menneskelige erfaringer.
Alice Munros noveller kretser rundt oppbrudd og endring i tilsynelatende hverdagslige kvinners liv. Det handler om kjærlighet, men ikke av det romantiske slaget, snarere om kjærlighet man prøver å få til å fungere eller kjærlighet man kommer over. Ut fra dette oppstår stor litteratur som verdsettes og leses over hele verden.
