Tags
en bok om kjærlighet, Kahlil Gibran, kjærlighetssang, letter to May Ziadeh, syria, tanke, the wanderer
God påske og velkommen til nye smakebiter!
I dag har jeg tenkt å slappe av med tegneserier. Det har vært en deilig, men travel påske, og i dag er jeg ferdig med det jeg har å gjøre. Frem til Skjærtorsdag var barnebarnet vårt her og så måtte jeg gjøre ferdig to skoleoppgaver. I dag skal jeg derfor nyte å være ferdig med skolearbeidet og bare ha ferie. Det er ikke så fantastisk nydelig vær, men opphold og litt sol innimellom. Dagene mens barnebarnet vårt var her blåste det skikkelig kald vind, det er det heldigvis slutt med. Vinden gjorde at vi ikke fikk være ute så mye som vi hadde tenkt, og det har håper jeg å ta igjen i dagene som kommer.
I går leste jeg En bok om kjærlighet, som er utdrag fra Kahlil Gibrans tekster. Han var en forfatter fra Libanon som nok er mest kjent for boken Profeten. Det var vanskelig å bare velge en smakebit, så det ble to. Den første er en vakker og trist historie, den andre handler om tankens oppgave.
En dikter skrev engang en kjærlighetssang, og den var vakker. Han laget mange kopier av den, og han sendte den til sine venner og bekjente, både menn og kvinner – selv til en ung kvinne som bodde bak fjellene. En dag eller to senere kom en budbringer med et brev fra den unge kvinnen. I brevet stod det: «La meg forsikre deg om at jeg er dypt beveget over kjærlighetssangen du har skrevet til meg. Kom hit og møt min far og mor, og vi vil forberede forlovelsen». Dikteren besvarte brevet hennes; han sa til henne: «Min venn, det var ingenting annet enn en kjærlighetssang fra en dikters hjerte, som synges av enhver mann til enhver kvinne.» Og hun skrev til ham igjen, og sa: «Løgner og bedrager! Fra denne dag og til min dødsdag vil jeg hate alle diktere på grunn av deg.»
Fra The Wanderer
Tankens oppgave er å organisere og rydde. Det er en viktig oppgave, som er nødvendig for våre sosiale liv, men den har ingen plass i hjertets og sjelens liv. «Hvis vi skulle krangle etter dette, må vi ikke gå hver vår vei» […] Tanken kan si dette, selv om den er opphavet til all krangel, men den kan ikke si ett ord om kjærlighet. Heller ikke kan den måle sjelen i ord, eller veie hjertet etter sin logikk.