God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag skriver jeg fra et sted langt inne i landet. Jeg er på rehabiliteringsopphold ved Eiken rehabiliteringssenter. Det er et veldig fint sted, med nydelig natur. Men også et godt sted å være.

Jeg tok selvfølgelig med meg en bunke bøker. Øverst i den lå en novellesamling av Jørn A. Jensen som heter Gjenkomst. Boken er i en av mine favorittsjangre science fiction, samtidig som jeg er glad i å lese noveller innimellom andre bøker. Det er noe med at du må komme til poenget ganske fort for du har ikke så mange sider å gjøre det på som tiltaler meg. Hvertfall av og til.

Men så var skikkelsen der igjen. Det var henne, på vei ut av skogen. Spenstig og rakrygget, men langsomt, vasset hun i snøslapset og beveget seg mot vinduet. Snøfillene var store, de falt tett og gjorde henne utydelig, men det var ikke tvil: Hun var helt uten klær. Han kunne se snøen smelte på huden, bli til vanndråper som kjærtegnet henne, bortsett fra det røde håret og øyebrynene. Der ble snøflakene liggende som bomull. Føttene hennes subbet gjennom slapset og brakte henne nærmere og nærmere, hun holdt målbevisst frem i det samme rolige tempoet. Uten å nøle gikk hun rett gjennom vinduet og endte foran stolen hans.