Jeg henger litt etter med krim innleggene mine, men nå er jeg hvert fall kommet til september. Hver måned leser jeg krim på sengekanten, og av og til utenom og. Selv om det er mange gode bøker blant dem får jeg ikke alltid tid til å skrive om dem. Derfor har jeg bestemt meg for å omtale dem i et oppsamlingsinnslegg. Så her finner du en kort omtale om krimbøkene fra september;

Nøkkelvitnet av Jørn Lier Horst

Det er funnet et lik i Stavern. En eldre mann, Preben Pramm, har ligget død en uke, naken, bundet og torturert. Huset er endevendt, men det ser ikke ut som om drapsmennene har funnet det de lette etter. Pramm hadde ingen slektninger eller venner, og tilsynelatende ingen kontakt med mennesker rundt seg. Hva er det han har dødd for? Førstebetjent Wiliam Wisting tar saken. Romanen er basert på de virkelige hendelsene omkring drapet på Ronald Ramm i 1995.

Jeg hadde lest de siste bøkene om William Wisting og bestemte meg for at jeg ville ha med meg begynnelsen også, så da begynte jeg på denne, som er første bok i serien. I denne boken tar Horst opp en virkelig sak som ikke er løst. Han ser på vitneutsagnene og bevisene og konstruerer så en troverdig løsning. Hadde det ikke vært for at Pramm, som er offeret, er en virkelig person hadde jeg sagt Horst hadde gått litt utover det å skape en troverdig karakter. Men som man så ofte sier; virkeligheten er ofte rarere enn det man kan dikte opp. Dette er en god krimbok og en flott start på serien om Wisting.

Felicia forsvant av Jørn Lier Horst

Politiførstebetjent William Wisting gjenåpner en gammel forsvinningssak da liket av en kvinne blir funnet under gravearbeid. Etterforskningen avdekker et nett av løgner, og selv om saken er gammel, får den dramatiske følger i nåtiden.

I den andre boken om Wisting tar Horst opp et aktuelt problem, nemlig de mange forsvinningene som skjer hvert år. En kvinne, Felicia, er forsvunnet, det er nå 20 år siden, men ingen har funnet ut hva som skjedde. Da et lik blir funnet da en gruppe arbeidere graver i en gammel vei er det nærliggende å tenke på Felicia. I tillegg skjer der en del som kanskje kan knyttes til denne gamle saken og Wisting får mer en nok å bryne seg på. Jeg liker Horsts bøker, jeg synes han skriver god og spennende krim hvor det ikke alltid er så innlysende hvem som er skurken. Siden Horst er politimann regner jeg også med at det som er skrevet om politiets arbeidsmetoder holder seg nærme sannheten.

Mørkets gjerninger: 21 hårreisende kriminalhistorier redigert av Nils Nordberg

21 skumle krimfortellinger Mørkets gjerninger er en samling med grøssende krimnoveller, redigert av Nils Nordberg. Historier som dette har fascinert og forskrekket lesere til alle tider, og her foreligger de beste av de beste innen sjangeren.

Dette er en samling korte krimhistorier og ingen krimroman, men den var så bra at jeg tar den med likevel. Her finner du historier av blant andre: John Dickson Carr, Agatha Christie, Roald Dahl, Ruth Rendell og Unni Lindell. Så, med andre ord; etablerte og anerkjente forfattere. Hvis du har tid til noen korte grøss mellom andre bøker anbefaler jeg deg denne. Her fant jeg blant annet et sitat jeg bare måtte skrive ned:

Den korteste av alle grøssere skal visstnok være denne: Det siste mennesket på jorden satt alene i et rom. Da banket det på døren.

Når havet stilner av Jørn Lier Horst

En mann blir funnet bevisstløs på trappa til byens apotek. Han er skutt i magen, og det er tydelig at noen ville at han skulle bli oppdaget. Snart finner politiet forkullede beinrester på en branntomt i nærheten, og i en trang vik ligger en forlatt seilbåt for anker, full av blodspor. Når så et oppsvulmet lik skylles inn på stranden, forstår William Wisting at han denne gangen har å gjøre med en kriminalsak av helt nye dimensjoner. Jakten på sammenhenger fører Wisting ut av Norge og inn i en skremmende virkelighet han trodde han var forskånet fra.

Dette kunne nesten bare vært et innlegg om Jørn Lier Horst! Jeg er litt sånn at jeg tar for meg en krimforfatter om gangen, hvert fall når jeg skal prøve å få med meg bøker jeg ikke har lest. Den siste måneden har det altså vært Jørn Lier-Horst sin tur. I denne boken reiser Wisting til Spania for å følge opp noen spor de finner i Larvik. Her møter vi en Wisting litt anderledes enn politimannen Wisting. Der skjer ting på det private plan som overrasker. Samtidig klarer Horst å videreføre nerven fra de to foregående bøkene og skriver, som alltid, meget god krim.

Stormen av Frode Granhus

Under en stormnatt i Reine i Lofoten løsner en diger steinblokk og pløyer en dyp renne i fjellet. Raset avdekker det som ved første øyekast ser ut som små bein og knokler. En forbrent skikkelse ligger på pleiehjemmet i bygda. Ilden har fratatt ham synet, taleevnen og størstedelen av bevegelsesevnen. Smertene er konstante, men han lever. Uheldigvis er han ikke i stand til å fortelle noen at smertene tiltar, at en ukjent fiende sørger for at han får det enda litt verre, dag for dag. Med sin særegne evne til å skape uhygge, har Frode Granhus nok en gang skapt en krim det er umulig å legge fra seg.

Denne boken fikk jeg fra Schibsted forlag og det ble jeg glad for, for her møtte jeg en meget god krimforfatter jeg ikke kjente fra før. Jeg skal absolutt lese den første boken hans og. Jeg bodde noen år i Bodø og det var fint å bli tatt med tilbake til et område jeg ble veldig glad i. I denne boken er handlingen tatt fra Lofoten og den dramatiske naturen sammen med høststormer og vanskelig føre både på sjøen og på land skaper et mørkt og dystert bakteppe til Granhus sin krimfortelling. I denne boken trodde jeg at jeg visste hvem morderen var, men der tok jeg grundig feil du. Jeg liker sånn krim. Med det mener jeg typen hvor du blir litt lurt. Hvor sporene til hvem som er morderen egentlig ligger klart i dagen, men hvor du allikevel tror at det er en annen som måtte ha gjort det! Jeg skal absolutt lese mer Granhus og ser frem til hans neste bok.

Englevaktene av Kristina Ohlsson

Da litteraturstudenten Rebecca Trolle blir funnet drept og partert i et skogsområde utenfor Stockholm må Alex Recht og hans etterforskere forsøke å finne ut hvorfor Rebecca fikk en så voldsom skjebne. For etterforskeren Frederica Bergman blir etterforskninga et mareritt da hennes elskede Spencer blir dratt inn i saka.

Dette var også et nytt møte med en krimforfatter for meg. Jeg leste en anbefaling av denne boken på en blogg, men jeg har dessverre glemt hvem det var som skrev om den. Selv om dette er den tredje boken om politimannen Alex Recht og hans etterforskningsgruppe gikk det lett å komme seg inn i historien. Der var heller ikke så mange henvisninger bakover til hva som har skjedd før, noe jeg setter veldig pris på i en krim. Denne boken er kanskje litt lang, men samtidig må den være det for å få plass til alt det som skjer parallelt, både hos politiet og privat hos flere av etterforskerne. Det er en fin krim, ikke av de skumleste selv om de graver opp det ene liket etter det andre, men mer en finurlig historie med mange krumspring. Jeg har, etter å ha lest denne, bestemt meg for at jeg må få med meg Kristina Ohlssons tidligere bøker, og det gjør jeg bare når jeg virkelig liker en bok.