Mannen fra Primrose Lane er en krim/thriller skrevet av den amerikanske forfatteren James Renner. På baksiden blir boken beskrevet som en episode av Dr. Who skrevet av Stephen King, blandet med en del Dennis Lehane og en del Murakami. Men det er den ikke.
Mannen fra Primrose Lane er en mystisk gammel mann som ingen kjenner og som blir funnet drept. Det vil si, var det egentlig et selvmord? Han er skutt i brystet, men døde av blodtap etter at alle fingrene er kuttet av, og most i blenderen. Hele huset er fritt for fingeravtrykk og det viser seg at fødselsattesten hans er falsk.
David Neff har skrevet en bok om en mann som ble uskyldig dømt til døden. Boken hans ble veldig populær, men nå bor han for seg selv med sønnen sin og skriver ingenting. Kona hans, Elisabeth, tok livet sitt bare dager etter at sønnen ble født og to dager etter at Mannen fra Primrose Lane døde. Etter noen år bli David spurt om å skrive om Mannen fra Primrose Lane. Hvem var han? Hva skjedde? Og han legger ut på en reise for å finne svar på disse spørsmålene.
Så langt så godt. Men så skjer der en hel rekke ting som gjør at denne boken går fra å være en krim til å bli noe helt annet. Og hva dette helt andre er vet jeg ikke helt. Det ligner på Murakamis evne til å putte fantastiske elementer inn i realistiske historier. Men det mangler mye av Murakamis tyngde og evne. Samtidig er det litt morsomt og spennende. Det er som boken skifter fra å være en krim til å bli en sci-fi uten at historien endrer seg. Det er den beste måten jeg kan forklare det på.
Jeg likte boken, den var spennende og utfordrende på sin egen måte. Når man bare godtok at boken vandret avgårde av seg selv og fulgte etter i fotsporene så var det helt greit. Rart, til tider morsomt, men med en original og spennende ide i bunn. Det ble mye forvirring som måtte oppklares og boken var ikke god nok til at jeg gikk tilbake og leste om igjen når jeg kom til steder jeg følte ting ikke stemte helt. Men samtidig kunne jeg ikke legge den fra meg, jeg måtte få med meg slutten på alle disse trådene som plutselig befant seg der. Og det skal den ha, alt ordner seg til slutt.
Mannen fra Primrose Lane har jeg fått av Pantagruel.