Hemmeligheten, Frostrøyk og Jordtårer er tre krimromaner skrevet av den norske forfatteren Frode Eie Larsen. Han er bosatt i Larvik og skriver krim basert i samme by. Jeg er der endel fordi svigerforeldrene mine bor i Sandefjord og jeg kan flere ganger følge ham når han beveger seg opp en gate og ned den neste. Mannen min leser bøkene nå og med hans lokalkunnskap blir det enda lettere å se for seg hvor de ulike hendelsene skjer.
I Hemmeligheten møter vi Oskar Myhre som er en sentral person i alle de tre bøkene. Han jobber som journalist i Dagens Næringsliv og bor i Oslo sammen med samboeren sin Mona. Boken begynner med at en barndomskamerat av Oskar er død, det ser ut som selvmord, og han møter de tre mest sentrale barndomskameratene sine i begravelsen. Raskt blir det klart at det er noen som er ute etter gruppen med fire barndomskamerater. De opplever den ene etter den andre at noen prøver å drepe dem. Vi finner også ut at de fire bærer på en grusom hemmelighet.
I bok to; Frostrøyk fortsetter historien fra Hemmeligheten. Jeg leste dem som en samlepocket og det føles som om de to er samme bok. Nå har Oskar, av grunner jeg ikke vil avsløre, fått en ny venninne, Jessica. Og de to prøver sammen å løse det som startet i bok 1. Sentral blir også en godslig, og ganske så uorganisert politibetjent som heter Eddi Stubb. Men vi blir best kjent med han i neste bok som er Jordtårer.
Historien i de to første bøkene får sin avslutning i Frostrøyk og det er en helt ny sak Oskar, Jessica og Eddi Stubb tar fatt på i Jordtårer. Oskar har flyttet til Larvik og bor nå sammen med Jessica. En litt tilbakestående gutt finner noen bein og en hodeskalle gravd ned utenfor kirkegården og det må undersøkes om dette er et nytt eller gammel skjelett. Men så blir far til denne gutten, og nærmeste nabo til kirkegården, drept og Oskar og Jessica prøver både på egenhånd og med litt hjelp fra Eddi å løse saken. Selvfølgelig driver politiet på med det samme, men Eddi er svært villig til å dele opplysninger med Oskar.
Den nydelige tittelen; Jordtårer, kommer fra jord som faller ut av øynene på hodeskallen. Det er gutten som synes det ser ut som tårer.
Dette er tre både spennende og interessante bøker. Det kan godt være at det er litt mye lokalkunnskap i dem, men som utenforstående visualiserer en bare hvordan en tror det ser ut der forfatteren beveger karakterene så det drar ikke ned. En morsom detalj er også at i Larsens bøker jobber det en etterforsker som heter Jørgen Holst hos politiet i Larvik. Denne etterforskeren skriver tilfeldigvis krimbøker og er meget kjent og populær – Gjett hvem det kan være!
En ting som ble litt negativ for meg er den mengden fakta Larsen drar inn i historien. Han har stadige setninger med fakta om historie, musikk, geografi osv. Den og den byen har så mange innbyggere og er kjent for ditt og datt. Eller at Oskar hører på musikk og vi får fakta om musikeren og sangen. Det blir litt for mye. Det er greit med fakta, men ikke hele tiden.
Men jeg likte bøkene. Jeg er glad i krim og selvfølgelig da mest i god krim og jeg vil plassere disse bøkene der. Jeg synes Larsen har en fin utvikling både i språk og plott gjennom de tre bøkene, noe som også gjør at den siste, Jordtårer, er den beste. Det er fine og noen ganger nesten for spennende spenningskurver i disse tre bøkene. I den første, nesten så du ikke klarte sitte stille på stolen en stund. Med makabre hendelser tvinger Larsen oss til å nesten puste for karakteren. (Du vil forstå det etter du har lest den første boken). Vi besøker også Italia og Venezia for å få med karakterer som bor der. Larsen har vakre beskrivelser av en by jeg ikke har besøkt enda og selv om det også her er for mye fakta så maler han bilder av et vakkert sted med et nydelig språk og valg av bilder.
Disse tre romanene var jeg så heldig å få av Liv forlag. Tusen takk!