Tags
blindepilen og den sovende kvinnen, Geocaching, Haruki Murakami, magisk realisme, smakebit på søndag
Det er en ny søndag og en ny smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.
I dag tror jeg at jeg skal holde meg til bøkenes verden og lese litt.
I går var vi ute på en cachetur (geocahing.com) i det fæle været på Jæren. Det er godt det ikke ble skikkelig uvær før det var på tide å vende nasen hjemover. Heldigvis regnet det ikke like mye som på torsdag, selv om det absolutt blåste nok!
Jeg har fått «dilla» på Haruki Murakami siden jeg leste 1Q84 i sommer. Jeg har ikke skrevet om den enda, noen ganger føler jeg det er vanskeligere å skrive om noe en virkelig elsker, enn det en liker godt. Så den ligger her på siden av meg og venter. Men jeg har også kjøpt inn 4 bøker og lånt en på biblioteket av Murakami, så jeg skal få mer enn nok å fordype meg i. Fra før har jeg lest Kafka på stranden og Elskede Sputnik. Den første falt jeg også helt for, men den andre ga meg ikke noe spesielt. Så jeg er veldig spent på de bøkene jeg har kjøpt og lånt. Sauejakten, Dans, dans, dans, Trekkoppfuglen, Etter skjelvet og boken jeg skal gi deg en smakebit fra i dag: novellesamlingen Blindepilen og den sovende kvinnen.
Den er fra novellen Bursdagsjenta.
«Selv om det er to bulker i støtfangeren?»
«Støtfangere er skapt for å bulkes.»
«Det hørtes ut som teksten til et klistremerke.» sier hun. «Støtfangere er skapt for å bulkes.»
Jeg betrakter munnviken hennes.
«Det jeg ville si,» sier hun stille og klør seg på øreflippen. Det er en nydelig øreflipp. «Det jeg ville si, var at uansett hva du måtte ønske deg her i livet, hvor langt du måtte dra, kan du aldri bli noen annen enn deg selv. Det var bare det.»
«Det høres ut som et klistremerke, det også,» sier jeg. «Hvor langt du enn måtte dra, kan du aldri bli noen annen enn deg selv.»
Fra forlaget;
Mange kjenner Haruki Murakami best gjennom de egenartede og oppslukende romanene hans. Men også i novelleformen viser forfatteren sitt særpreg: den karakteristiske slentrende og muntlige stilen, og miksen av dagligdagse gjøremål, dramatiske situasjoner, melankolske stemninger, mystiske hendelser og de underligste fenomener. Det er normalt å støte på det ekstraordinære hos Murakami. I denne samlingen får vi et gjensyn med brønner, dører, steiner, paraplyer, speil, katter, og jazz – i nye og overraskende sammenhenger. Blindepilen og den sovende kvinnen består av 26 noveller, en samling som er tildelt Frank O’Connor International Short Story Award.