God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg håper du har en god søndag! I dag er jeg på Vinstra i Gudbrandsdalen. Over 10 timer kjøring hjemmefra. Vi har vært på en ny tur med Misjonsbefalingen, og vender nesen hjemover i morgen. Jeg får ikke lest noe som helst når vi er på disse turene, det går i ett fra morgen til kveld. Men vi hører lydbok i bilen, så det får være godt nok. Jeg har tatt med meg en bok som jeg ser veldig frem til å lese og håper på å finne ro til hvertfall ett par kapitler.

Boken jeg har tatt med meg heter Forklaringen og er den 11. romanen til Gaute Heivoll (hvis jeg har telt riktig. Han har også skrevet antologier, noveller og barnebøker). Jeg likte så godt de første bøkene hans at jeg fortsatte å lese ham. Nå mangler jeg et par, men kan godt tenke meg å lese alle. Det står på baksiden at Forklaringen er en roman om menneskene på utsiden: De fordømte og de urørte. Den starter med et mord i 1967, der en femten år gammel jente blir knivstukket. En mann blir arrestert og tilstår, men det er noe som ikke stemmer. Dette er en roman og ikke en krim, så det er andre ting enn oppklaringen som er i fokus.

Smakebiten er fra begynnelsen:

Eli nikket, hun fant nøkkelen og stakk den i låsen. De vinket til hverandre, Kristin fortsatte mot byen, Eli gikk inn i oppgangen med posthyllene mens ytterdøra gled sakte igjen bak henne.

Klokka var 13.20, onsdag 22.november 1967.
Døra gikk i lås.

Om kvelden ringte faren hennes politivakten. Han presenterte seg, navnet var Olaf Johannesen, Ravnedalsveien tjuetre. Det gjaldt datteren hans, Eli, hun var ikke kommet hjem fra skolen slik hun pleide. Det var så ulikt henne. Det hadde aldri skjedd før. Hun kom alltid rett hjem.