Disse fire bøkene; Mørk kyst, Sannhet, Stjerneskudd og På den onde dag er skrevet av den australske krimforfatteren Peter Temple. Han er født i Sør-Afrika men vokste opp i Australia. Jeg nevner det fordi begge landene er med i hvert fall en av bøkene. Mørk kyst og Sannhet har en liten sammenheng, (en biperson i Mørk kyst har hovedrollen i Sannhet) men ellers er dette fire frittstående krimbøker.
I denne første boken møter vi politimannen Joe Cashin. Han ble skadet i en trafikkulykke og har søkt tilbake til landsbyen, i Australias wasteland, hvor han vokste opp og er der den eneste politimannen. Det skjer et drap på en gammel mann og tre aboriginergutter blir mistenkt. Men så blir de også drept. Og Cashin føler at det er mye som ikke stemmer. Privat prøver han å pusse opp et gammelt hus og får hjelp av en landstryker. Samtidig får vi mange tilbakeblikk på livet hans før ulykken og på hvordan det var å vokse opp i landsbyen.
Jeg likte veldig godt karakteren Joe Cashin, den private delen av han, staheten hans og at han ikke ga opp. Men ellers syntes jeg det ble en bok med for mange navn og for mange personer å forholde seg til. Det var vanskelig å forstå hvem som var sjef i en del tilfeller – der er en annen politimann i det jeg tror er en annen landsby. En rasistisk og ufyselig fyr. Men den øverste sjefen, Stephen Villanis er en fin karakter.
I bok to er følger vi Stephen Villanis. Han er sjef for Melbourne politiets mordkommisjon. Det skjer flere ting i denne boken, et mord på en pike i en privat bygning med mange sikkerhetskamera og koder. Men som ikke fungerer den dagen hun dør. Der er mye politikk involvert og kjente navn, men Villanis nekter å la de «kjente» personene slippe unna. Noe som skaper problemer for ham. Samtidig stikker den yngste datteren hans av og det blir klart at hun bruker narkotika. Og i delstaten der han kommer fra, hvor faren fremdeles bor, raser der en storbrann.
Også i denne boken føler jeg det ble mange navn. Jeg klarte ikke huske alle og det ble litt forvirrende. Likevel var Villanis historie så fengslende at jeg bare måtte lese videre. I begge disse to bøkene er det hovedpersonene og deres til tider sterke historie som driver boken videre. I Sannhet skjer det flere drap, og politiet famler ganske mye, men mellom der får du glimt av hvorfor denne brannen vil få betydning for Villanis.
I Stjerneskudd forlater vi Cashin og Villanis og følger i stedet den tidligere soldaten og gisselforhandleren Frank Calder. Han blir tilkalt da en ung jente, Anne, blir kidnappet på vei hjem fra skolen. Anne er datter i en svært rik familie og denne familien vil at Calder skal overlevere løsepengene til kidnapperen. Calder mener familien må tilkalle politiet, men for en del år siden ble en annen ung pike i familien kidnappet og da holdt politiet på å ødelegge det hele. Så familien er fast bestemt på ikke noe politi. Etter at Calder har levert løsepengene og Anne ikke er kommet tilbake får han likevel fullmakt av familien til å etterforske saken.
Denne boken er mye lettere å følge enn de to foregående. Den har en historie, selvfølgelig med sidesprang, men likevel lærer du deg fort hvem som hører til historien. Denne likte jeg. Den var spennende og skummel og flott skrevet.
På den onde dag er den siste av de fire bøkene jeg leste av Peter Temple. Denne handler om en Sør-Afrikansk sikkerhetsvakt som heter Con Niemand. Han vandrer rett inn i en skyteepisode som fører til at han finner en film. En film noen svært gjerne vil ha, og som er farlig å eie. Niemand tar filmen med seg til England for å prøve å selge den og der begynner et tysk privat overvåknings-byrå og en engelsk journalist å prøve å finne ut av hvorfor noen til stadighet prøver å drepe Niemand. Det tyske byrået er egentlig ansatt av noen på «den andre siden» men sjefen der begynner å lukte lunta. Innviklet? Jada. Denne er også full av navn, både tyske og engelske. Den forteller også en historie om noe som skjedde i fortiden, og som det ofte er, så er de fleste tingene forbundet med hverandre.
Du kan kanskje spør hvorfor jeg har lest alle fire bøkene hvis jeg er misfornøyd med at det er for mange navn i tre av dem. Men det er forrykende gode bøker. De er utrolig spennende og fartsfylte og en lurer hele tiden på hvordan ting henger sammen og hva som kommer til å skje. Så om du bare kan klare å glemme litt at du ikke husker hvem som var hvem i alle tilfellene, vil du bli meget underholdt!
Mørk kyst, Stjerneskudd og På den onde dag har jeg fått av forlaget Press. Og Sannhet har jeg lånt på biblioteket.