God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag et virkelig pakkedag hos oss. Vi går gjennom skuff for skuff og passer på at vi har fått med oss alt. Jeg er i stua og mannen min på kjøkkenet. Det er når du skal flytte du oppdager hvor mye du har! Så vi er veldig flinke til å gi vekk til gjenbruken eller selge på salgsgrupper på Facebook. Ikke det at vi får inn så mye, men alt hjelper. Vi skal leie lastebil, og det er fint om det vi selger dekker kostnadene på bilen.

Det er ikke så mye jeg får lest akkurat nå, men jeg passer på å få små lesepauser innimellom. I dag har jeg brukt tid på Khaled Hosseinis En bønn for havet. Han ble inspirert til å skrive den etter at han så bildet av den lille syriske gutten Alan Kurdi som lå druknet på en strand i Tyrkia. Bildet ble tatt i september 2015 og var i alle medier. Alle pengene fra salget av boken går til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Boken er som et langt dikt, eller som en roman skrevet i diktform. Og den er rikt illustrert av Dan Williams.

Moren din er her i natt, Marvan,
sammen med oss på denne kalde og
måneopplyste stranden,
blant gråtende spebarn
og kvinner som fortviler
på språk vi ikke forstår.
Afghanere og somaliere og irakere
og eritreere og syrere.
Vi venter alle utålmodig på soloppgangen,
vi frykter den alle sammen.
Vi søker alle hjem.

Jeg har hørt dem si at vi er de uinviterte.
Vi er de uvelkomne.
Vi burde ta med oss vår vanskjebne et annet sted.