Noe dag-forrvirret og med samtaler mellom studentene som «var det i går vi hørte …» eller «besøkte vi dem i forgårs?» tyder på travle dager med mye innhold. Men samtidig har jeg aldri før vært i en situasjon hvor jeg kan egne meg til bøker og verdenen rundt dem på denne måten før. Så det er virkelig fint.

Sist skrev jeg om hva vi skulle gjøre på onsdag, og torsdag. Nå skal du få vite mer om kjappsjekk med forfattere. (Oversatt til nynorsk blir det speeddating.) Det var en rikholdig liste over forfattere vi fikk liste over slik at vi kunne forberede oss. Noen måtte andre ting og noen nye kom til, men vi var 32 bokhandlere og 16 forfattere. Jeg fikk være sammen med Marianne fra skolen og vi hadde tre minutt med hver. Det er vanskelig å skrive så mye om en så lang liste, så jeg må nok begrense meg til de viktigste tankene jeg sitter igjen med.

Ellen Vahr – Gaven, har skrevet en bok om tipptippoldemoren Anne Brannfjell som var en klok kone i Christiania på slutten av 1800-tallet . Vahr er opptatt av at en skal følge sin drøm, eller indre kall, om du vil. Og mener historien om hvordan formoderen hennes kjempet gjennom fattigdom og vanskeligheter for sitt kall kan inspirere andre. Hun peker også på at den kloke konens historie etter brenningen tok slutt er en glemt historie.

Kahn Farooq – Mine brødre, er kjent for filmen av en IS-sympatisør som PST ville ha utlevert. Jeg er ikke helt sikker på hvem, hva og hvor i den historien. Så der må du ikke ta mitt ord for noe. Han har imidlertid skrevet en bok om en ung gutt som blir mistenkt for å være delaktig i terror. Denne gutten er rotløs og blir etterhvert fanget inn av et muslimsk fellesskap som han etterhvert oppdager sympatiserer med terror. Denne gutten føler på det tidspunktet at han har dannet så sterke bånd med dette fellesskapet at det er vanskelig å komme løs.

Kim Leine – De søvnløse, som absolutt er en bok jeg skal lese. Den er en dystopi fra 2015 og handlingen er lagt til Grønland. Det raser en krig i Europa og i en fredelig liten bygd på Grønland ligger det et sykehus hvor handlingen utspiller seg. Solen går ikke lenger ned og dette er vanskelig for flere å leve med. Synsvinkelen i denne romanen, som bare dekker et døgn, er spesiell idet at den gis videre fra person til person. Enten ved personlig kontakt eller ved mail, telefon ol. Til sammen hopper den mellom 25 personer. Det er kjærlighet her, spenninger, en psykotisk mann som stikker av, en 75 år gammel lege som drar etter ham. En kone, en elskerinne m.m. Leine forsikrer om at dette går bra til slutt og at romanen er humoristisk vinklet.

Asbjørn Jaklin – Brent jord, handler om tvangsevakueringen av Nord Norge under krigen. Jeg har hørt om det hjemme siden min bonusfar ble tvangsflyttet. Det er en både skremmende og interessant historie. Jaklin fokuserer på alle dem som nektet og dra, og som overvintret i huler. Tyskerne drev klappjakt på dem og han forteller om historier der for eksempel faren ble skutt og barnet overlevde.

Gunnar Ringheim – Frp, rett fra levra,er en bok basert på 500 timer samtale mellom forfatteren og nåværende og tidligere medlemmer av Frp. Helt fra Anders Langes tid og frem til i dag. I slutten av boken er det ekspertuttalelser om Frp.

Torbjørn Færøvik – Orientekspressen – en vårreise, er både en historie om toget vi kjenner fra Agatha Christie og en historie om verden en reiser igjennom. Han reiste også videre fra Istanbul til Samarkand. Færøvik anbefaler å ta denne reisen om våren.

Jan-Erik Fjell – Lykkejegeren. Det var morsomt å snakke med Fjell fordi vi fokuserte på karakteren Anton Brekke. Jeg lurte på hvor han kom fra, og Fjell sa at det var den personen han ville ha vært om han kunne gå. Jeg var ærlig på at jeg ikke likte han i den første boken, men det hadde han hørt andre si også og mente han hadde gjort Brekke mer sympatisk etterhvert. Jeg lurte også på hvordan han kunne finne på å sende spilleavhengige Brekke til Las Vegas og igjen var det det at han selv ønsket å reise dit. Da mannen min spurte om hva som hadde vært kjekkest ved speeddatingen var det absolutt møtet med Jan-Erik Fjell.

Monica Værholm – Setesdal strikkebok, var tatt inn istedet for Kim Småge. Hun hadde en fin bok med fine mønstre.

Karin Bjørset Persen – Kineserne kommer, har tatt historien om Huang Nubo og latt hovedpersonen Helene få prøve seg på å «etterforske» dette. Boken er mer humor enn krim. Men Helene ønsker å bli tatt på alvor som mer enn bryllups-planleggeren og barnebokforfatter. Men griper det kanskje ikke helt riktig an.

Lars West Johnsen – Kongens flukt, handler om tiden mellom 9. april og 7. juni 1940. Kongen, kronprinsen og regjeringen flyktet, det har vi hørt om – også at de dro til Molde. Men visste du at de dro til Tromsø? Det gjorde ikke jeg. Johnsen har sammen med Jens Marius Sæther tatt for seg denne flukten og forteller en meget spennende historie.

Hanne Kristin Rohde – Gudmoren. Jeg har lest hennes to tidligere bøker og likt dem, men også sett at Rohde får kritikk for at karakterene hennes mangler dybde. Det fikk vi snakket om og Rohde forklarte at hun ønsket å skrive krim fra politiets side. Og slik det faktisk er i politiet. De får ikke se den psykologiske dybden vi finner i bøker. I de fleste tilfellene får de ikke vite helt hvorfor, og det må de leve med. Hun var veldig opptatt av denne vinklingen.

Janne Stigen Drangsholt – Winter i verdens rikeste land, gleder jeg meg til. Jeg likte veldig godt første boken om Ingrid Winter. I denne boken handler det om det å leve i et av verdens rikeste land. Drangsholt ønsker å vise hverdagen med all sin kompleksitet.

Erik Grønner – Skipsbyggerne, er en bok om nettopp det å bygge skip. Han forteller om hvordan man bygger skip og hvordan det var å jobbe på verft. I romanform. Inni der finner du også en kjærlighetshistorie.

Roar Ræstad – Elven, hørtes interessant ut. Ræstads hovedperson Gabriel Navarseth er politimann i Trondheim i krigens dager. Han kan tysk og må derfor være mellommann mellom tyskerne og resten av politiet. Jeg spurte Ræstad om hvorfor han hadde valgt akkurat tiden da tyskerne var her. Han sa at han syntes det var interessant med politiarbeid i en periode da rett og galt ble utvisket og politiet fikk en annen type rolle. Han skriver også om jødeaksjonen i denne kriminalromanen.

Ida Løvås – Til Bølgene er en fin måte å si ad undas på. Fortellingen hennes handler om å sitte fast, om stillstand. Hun har flyttet tilbake til Stavanger, fra Oslo og forteller at romanen ble skrevet i et hus som stadig ristet på grunn av byggingen av Ryfast. (Tunnel under vann) Dette påvirket hvordan romanen hennes ble, forteller hun.

Karin Brunk Holmqvist – Akuttbjellen er en ny bok i serien med elskelige gamle mennesker på et lite sted i Sverige. Denne gangen er det et søskenpar som arver mye penger og vi følger dem i stadig

morsommere episoder.

På kvelden var det til og med tid til å gå på Oktobers høstmøte. Der møtte jeg bloggerne Line og Ingalill, det var et veldig hyggelig

gjensyn. Anne B. Ragde, Tore Renberg, Marie Aubert med mange flere fortalte om bøkene sine og leste for oss og det var flere av bøkene jeg må se nøyere på.

Nå er jeg virkelig trett! Og må legge meg. I morgen skal vi ha fire timer med memo-teknikk, fire timer økonomi og en time med Fribokhandlerne. På kvelden skal jeg se Den merkelige hendelsen med hunden den natten på teateret. Og hvis jeg ikke sovner midt i så skal du få høre om det senere.

Lagre

Lagre