I bokhyllelesingen i mars skal vi lese en europeisk novelle- eller diktsamling fra 1900-tallet. Jeg lette i hyllene mine og fant der 21 noveller av Doris Lessing, som passet perfekt. Det var også min første bok av Lessing og jeg gledet meg til å lese den. Men så vet jeg ikke hva som skjedde.

Jeg begynte med friskt mot og åpent sinn, leste en novelle fra Afrika, en til … Leste litt om Doris Lessing og fant ut at hun vokste opp i Afrika før hun flyttet tilbake til England. Så leste jeg flere noveller fra Afrika. Før novellene begynte å handle om ting i England. For å ta det konkret så er de første 9 novellene fra Afrika og resten fra England (Der er selvfølgelig 21 stykker). Jeg leste på toget, hjemme i stuen, på tvangslesekafe både sammen med andre og for meg selv. Etterhvert tenkte jeg at denne boken tar jo aldri slutt. Samtidig som jeg likte novellene. Noen av dem var til og med knakende gode.

Men boken klarte aldri å gripe fatt i meg. Jeg leste om menneskeskjebner, om bushen i Afrika, om søsken med et incestuøst forhold, om mennesker som hadde elskere, som ønsket å få være alene, og om dem som levde et svært strevsomt liv i Afrika. Men jeg ventet meg noe mer. Jeg har lenge ønsket å lese Doris Lessing og jeg har lånt hjem Det femte barnet fra biblioteket. Men 21 noveller var helt tydelig ikke boken å begynne med. Kanskje er den mye bedre for dem som allerede har et forhold til Lessing. Men for meg som ikke kjenner henne var det heller ingenting i denne novellesamlingen som jeg følte gjorde meg kjent med hvem hun er.

Når det er sagt så vil jeg gjenta at noen av novellene er virkelig gode. Etter å ha lest 21 stykker så er det en to, tre som sitter igjen. Som jeg tenker på, og som hadde et budskap jeg følte jeg forstod. Men det er for lite til at jeg kan si at jeg likte novellesamlingen. Eller, jeg likte den jo. Men jeg kom ikke inn i den. Jeg fikk ikke tak i den. Men kanskje den passer perfekt for akkurat deg!