Boken på vent, som er et boktema hos Beates bokhylle, er denne uken Engelen Esmeralda av Don DeLillo. Jeg har blitt mer og mer glad i noveller, og denne boken består av ni av dem. Det er noe med det å lese korte historier mellom det å lese lange bøker som er ganske tiltalende.

Don DeLillo, en av vår tids viktigste amerikanske forfattere, har satt sammen sin første novellesamling. Novellene er skrevet mellom 1979 og 2011.Her veksler han mellom på den ene siden å opptre som kronikør og nedtegner av det som allerede har skjedd, og på den andre siden, nesten clairvoyant, som forhåndsvarsler av det som skal komme til å skje. Fortellingene, som foregår i Hellas, Karibia, Manhattan, i et fengsel for hvitsnippforbrytere og i det ytre rom, gir en fantastisk introduksjon til forfatterskapet. Disse ni fortellingene bærer alle den litterært kresne Don DeLillos umiskjennelige trekk: Fra den særegne, jazzbaserte rytmen i de tidligste fortellingene til den strammere, hemmelighetsfulle i de nyeste. Don DeLillo er fremfor alt en seer, en seer som setter presise og undrende ord på det han lar sine figurer se.