God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne uken har jeg jobbet hver dag, i tillegg til at jeg var på et møte på tirsdag og på presentasjon av høstens bøker med Kagge forlag på onsdagskvelden. Neste uke skal jeg jobbe mandag til torsdag pluss lørdag, og gå på to presentasjoner av høstens bøker. Denne gangen med Gyldendal og Cappelen Damm. Det er et travlere liv enn jeg er vant til, men jeg stortrives med det. I tillegg har mannen min fått et vikariat i tillegg til de timene han har fra før, og drar nå klokken 7 om morgenen og kommer hjem klokken 17. Så jeg ser han på langt nær så mye som jeg er vant til. Tenk at det går å være så takknemlig for et travelt liv, som det jeg er. Jeg føler meg velsignet!

På torsdag leste jeg boken Abida Raja Frihetens øyeblikk av Håkon F. Høydal. Det er en utrolig sterk bok om en kvinne som ble tvangsgiftet i Pakistan, og som levde med mishandling og voldtekter i over tyve år etterpå. Jeg håper den vil bli oversatt, for den er både viktig og godt skrevet. Jeg har skrevet om den HER.

Nå tenkte jeg at jeg skulle lese mer om greske myter, så jeg har lånt både Mythos av Stephen Fry og De greske mytene av Inger Merete Hobberlstad. Jeg er fryktelig glad i gresk mytologi, og har lest mange ulike bøker med dette som tema. Så jeg håper disse bøkene vil lære meg noe jeg ikke allerede kan. Smakebiten er fra myten om Pandora:

«Det som var i esken din, var sykdom, alderdom, galskap og sorg», sa han. «Alt dette kommer til å hindre menneskene å gjøre alt de vil. Du ble skapt for å ta disse pinslene med deg til verden. For gudene visste at hvis de gjorde deg til et menneske som alle andre, ville du være nysgjerrig, og du ville ikke klare å la være å åpne skrinet dersom de hadde sagt at du ikke fikk lov.»
Pandora sank ned på kne.
«Jeg har ødelagt livet deres», sa hun lavt. «Livet til mannen min, til tjenerne, til alle mennesker.»
Prometevs reiste seg og knelte ved siden av henne.
«Riktig så ille er det ikke», sa han. «Kikk oppi skrinet en gang til.»
Varsomt åpnet Pandora skrinet. På bunnen fløt en liten, rød sky.
«Det er håpet», hvisket Prometevs. «Det vil alltid være med deg og de andre menneskene, og det vil gjøre det mulig å holde ut sykdommen, sorgen og galskapen, når den driver gjennom dere.»