De glemtes forbund er en roman av svenske Sonja Ingeborg Anne-Marie (Mia) Haglund Ajvide. Jeg måtte bare ta med hele navnet siden det er så imponerende! De glemtes forbund er hennes roman debut. Tidligere har hun gitt ut diktsamlingen Om en flicka vill försvinna.

Jack elsker livet sitt. Han elsker sin kone, Aino, og livet med henne i huset ved sjøen. Og han elsker jobben sin som guide på det gamle Myntholm-slottet. Men en dag, plutselig og uventet, blir alt ødelagt. Aino kjenner ham ikke igjen, og jager ham ut av huset deres, kollegaene hans kjenner ham heller ikke igjen, og moren hans truer med å ringe politiet om han ikke slutter å følge etter henne. Artur, morens nabo, er den eneste som gjenkjenner ham. Arturs lille leilighet blir det eneste trygge stedet for Jack i dette nye livet hans, som har blitt fremmed og vanskelig.

Dette er en fin roman, som nesten kunne vært en fantasy roman, men som ikke helt er det heller. Den beskriver et fantastisk element, men som flere andre romaner. (f.eks Den tidsreisendes kvinne av Audrey Niffenegger) kan en roman inneholde fantastiske element uten å høre til fantasy-sjangeren. Jeg er veldig glad i fantasy, så det kan godt være at jeg liker boken ekstra godt på grunn av dette. Det tilfører en spenning til fortellingen, og en ukjent tanke som man ikke vet hvor vil føre hen.

Det fantastiske elementet i denne romanen er at enkelte mennesker blir glemt. De forsvinner stille og rolig ut av livene til menneskene rundt seg, og etterlater ikke mer enn forvirring. Jack er et av disse menneskene. En dag opplever han at hverken konen hans; Aino, eller moren hans; Ingrid, husker ham. Forvirret vandrer han rundt i byen, men møter heldigvis på en annen glemt; Marie. Gjennom Marie blir han kjent med et samfunn av glemte. Et samfunn som kanskje er ganske så dysfunksjonelt, men som i hvert fall består av mennesker som kan huske deg.

Jack får også hjelp av morens nabo; Artur. I begynnelsen er det usikkert hvorfor nettopp Artur kan huske Jack, men det får en kanskje svar på i løpet av boken. Artur gir Jack et ankerpunkt. Der er et menneske han kan gå til og dermed kan han også utfordre de glemtes forbund og deres meget strenge regler.

Jeg likte denne boken, selv om den har noen litt langtekkelige deler midt i. Men de blir veiet opp av det totalt uforutsigbare i denne historien. En klarer ikke forutse hvordan det vil gå med Jack, Marie, Aino og Artur. Hverken midt i historien eller mot slutten. Ajvide har også lagt inn flere overraskende elementer underveis. Et av dem er oppfinnsomheten i å fungere i en verden som ikke kan huske deg. Denne anbefales!

Boken har jeg fått av Cappelen Damm