God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg håperdu har en fin søndag! Her er det stille og rolig. Jeg har lest mesteparten av denne helgen og er derfor fem bøker lenger fremme i serien om Jack Reacher. Men jeg har også gjort noe så fornuftig som å rydde i klesskapet. Det gjorde at jeg kunne levere fem poser med klær på Fretex på lørdag. Jeg kjøper ofte klær der, og kom hjem med en sommerkjole og tre jobb-bluser til sommeren. Men det ble likevel mye bedre plass i klesskapet mitt.

Jeg så boken De afghanske sønnene på en mail fra Gyldendal, og siden jeg har en sønn fra Afghanistan ble jeg straks interessert. Boken handler om tre mindreårige asylsøkere fra Afghanistan som kommer til Sverige, og det var slik sønnen min kom hit. Jeg er spent på hva jeg vil synes om boken, jeg er redd den kan bli tøff.
På svensk heter den De afghanska sönerna. Boken er skrevet av Elin Persson.

Første kapittel begynner slik:

På jobben min arbeider de som mangler retning. Vi som følger ordre. Da jeg gikk på jobbintervjuet, var jeg sikker på at jeg ikke kom til å få jobben. Jeg kan ingenting om behandling, integrasjon. Men ingen stilte noen spørsmål om det. De spurte: Hvordan ville du reagere om du åpnet døra inn til en ungdom, og personen bare hang der? Jeg ventet en stund, og sa: Hva burde jeg gjøre? Sjefen noterte noe, neglene hennes var lange og glitrende. Hun nikket samtykkende. Sa; Det er et godt svar, det viser at du følger instruksjoner når du jobber.