Tags
1940, 2. verdenskrig, 2000, Bristol, england, Flea Marley, Hagfors, Jack Cafferty, journalist-krim, Kajsa Coren, krim, krim lest i 2013, krim og spenning, kuren, london, Losviken, Magdalena Hansson, Mo Hayder, Ninni Schulman, norge, politi-krim, psykologisk thriller, Trude Teige, tyskere, Walking Man
Det er plutselig på tide å skrive om hvilke krimbøker jeg leste i mars. April kom snikende i påsken uten at jeg klarte å følge med (det var ferie, vet du!).
Noen krimbøker har jeg lest, også i mars. Blant annet har jeg oppdaget Mo Hayder og tar for meg bøkene hennes fra begynnelsen av. Innimellom må jeg likevel ha noe annet og akkurat nå koser jeg meg med Skarlagenssalen av Helge Kåre Fauskanger. (Den er så god at den skal få et eget innlegg). Så her er de tre krimbøkene jeg avsluttet i mars (som ikke får egne innlegg):
Da politidykkeren Flea Marley finner en amputert hand, er det begynnelsen på en ny sak for Jack Caffery. Dagen etter finner politiet nok en hånd – fra samme person. Hendene er ampurtert og alt tyder på at offeret var i livet da det skjedde. Jack har nylig flyttet til Bristol, og forsøker å legge bak seg sitt mislykkede privatliv, men hjemsøkes av tanken på broren som en gang forsvant. Caffrey og Flea oppdager snart at hendene tilhører en ung mann som forsvant. Jakten på han og de som står bak ugjerningen, fører han langt inn i Bristols underverden.
Dette er den tredje boken om Jack Cafferty, men allikevel den første boken i en ny serie. (Walking Man serien). Jack har gjort det slutt med kjæresten og flyttet fra Londom til Bristol for å begynne et nytt liv. Her blir han kjent med politidykkeren Flea Marley og de er de to som skaper den nye serien. Det første mordet Jack møter i Bristol er egentlig bare to hender som blir funnet ved en restaurant. Så han må også finne ut om resten av personen er i live? Boken er fin og har et godt driv og krimgåten er på ingen måte åpenbar, men derimot svært spennende!
Gutten som sluttet å gråte av Ninni Schulman
En Augustnatt går alarmen i Hagfors: et hus står i brann. Neste dag dør en 43 år kvinne av skadene hun er påført under brannen. Et par dager senere står et hus til i flammer. Politiet i Hagfors står overfor en av sine største utfordringer. Journalist Magdalena Hansson trekkes stadig lengre inn i jakten på en brannstifter, og hennes personlige engasjement skal vise seg å være svært risikabelt.
Jeg likte så veldig godt den første krimboken til Ninni Schulman; Jenta med snø i håret. Så da var det en selvfølge at jeg måtte lese denne. Jeg er ikke helt sikker på om jeg syntes den var like god. Men den var en underholdende og spennende krim som jeg likte og det var ikke noe galt med den. Boken handler om en person som setter fyr på hus og som dreper folk på den måten. Det er ganske så grusomt, men siden boken på en måte handler mer om forholdet mellom menneskene i den lille byen Hagfors, blir mordene satt litt i bakgrunnen. En blir godt kjent med hovedpersonen; Magdalena Hansson. Og det er en fin ting. Så dette er en gjennomsnittlig bra krim, vil jeg si.
En tysk turist blir funnet drept i en bygd på Sunnmøre. Kajsa Coren er tilbake i barndomsbygda Losvika. Hun arbeider med en bok om kvinnene under andre verdenskrig, og kommer over flere krigsmysterium. Etter hvert oppdager hun at menneskene i bygda bærer på mørke hemmeligheter. Så skjer det et nytt drap.
Dette er Trude Teiges tredje bok om Kajsa Coren. Jeg burde absolutt lest de andre to først, men jeg fikk mye fint utav denne for det. (Jeg er ikke så glad i bøker som hinter tilbake til andre bøker – hvert fall når jeg ikke har lest dem!). Denne boken handler absolutt om mordene som blir begått i Losviken, men den handler også om hva som skjedde under krigen. Om tyskere og jenter fra bygda som fikk barn med dem. Om hemmeligheter og sjebner og om tyskere som kommer tilbake. Den delen av historien var meget underholdene og fin og jeg fortapte meg litt i den. Så jeg likte denne boken, og skal nå ta med meg hjem de to første og lese dem!