Hei, og takk for at du titter innom, selv om det ikke foregår mye på bloggen for tiden. Det er det jeg har lyst til å si noe om. Bare slik at du skal forstå at jeg hverken har tapt interessen for å skrive eller å besøke bloggen din. Eller tapt interessen for å lese, for den saks skyld. Dette er ikke ment å være et syte-innlegg, bare så det er klart. Mer, et her er jeg og derfor er jeg ikke her – innlegg.

Jeg har fibromyalgi, det har jeg hatt siden jeg var ca 20, så det er ikke noe nytt. Men sammen med at jeg ble syk rundt jul, er det blitt det. Noe nytt, mener jeg. Jeg har en betennelse (sier blodprøvene) som legen min ikke klarer finne, og på grunn av det har jeg fått en utmattelsesreaksjon på betennelse. Lett og hurtig forklart er det som ME, bare at det kan gå over av seg selv så fort man finner og får behandlet betennelsen. Eller ikke.

Dette gjør at jeg er sliten og trett hele tiden, at jeg orker svært lite og at jeg har veldig dårlig konsentrasjon. Jeg får nesten ikke lest noen ting på grunn av den dårlige konsentrasjonen. Det gjør at jeg også kjeder meg fort, for hva skal man gjøre når man ikke engang orker å lese? Det å skrive på bloggen henger sammen med å ikke ha overskudd og ikke å lese. Logisk nok.

Jeg håper at jeg skal komme plutselig tilbake. At jeg en dag våkner og har det bra. Men frem til det kommer nok blogginnleggene til å være av typen boktema, og kommenteringen min heller dårlig. Jeg håper du bærer over med meg, og at vi finner tilbake til hverandre når jeg er på bena igjen. So long …