Tags
Anne Holt, Arne Dahl, bøker, Eystein Hanssen, Håkan Nesser, Jan Mehlum, Jan-Erik Fjell, John Connolly, Karin Fossum, Kjetil Try, krim, krim lest i 2011, Lars Kepler, Monica Kristensen, Tor Edvin Dahl
Jeg leser ganske så mange krim og spenning bøker i løpet av et år. Min kjære mann liker krimbøker, som regel som sengelektyre, og da blir det til at vi har hver vår haug med krim på nattbordet og så bytter vi bøker etterhvert. Det er veldig kjekt å lese den samme boken for så å kunne diskutere hva som var bra og hva som var dårlig. Jeg har likevel skrevet veldig lite om krim- og spenningbøker på bloggen så her kommer en oppdatering på noe av det jeg har lest i den sjangeren i løpet av året.
En midtsommernattsdrøm av Arne Dahl – Det går mot sankthans. Snart er det ferie, og en viss ro burde ha begynt å innfinne seg. I stedet blir dette den mest intense uken i A-gruppens liv. En bølge av uvanlige voldsforbrytelser ryster Stockholm. En tv-sjef blir skutt, en sykepleier blir drept med øks, et æresdrap tar en uventet vending og et lik flyter opp i Riddarfjorden. Alt dette skjer i løpet av en enkelt, het sommeruke. Til slutt blir det hele svært personlig for medlemmene av A-gruppen.
Jeg liker bøkene til Arne Dahl og denne er ikke noe unntak, men denne er ganske hektisk og usannsynlig og ikke den beste av bøkene hans. Likevel vel verd å lese.
Bake kake søte – Jan Mehlum – Alle foreldres mareritt. Et lite barn forsvinner sporløst. Og det er ikke første gang. To år tidligere ble et annet barn kidnappet, med tragisk utfall. En desperat mor, en høyprofilert far. En desillusjonert kvinnelig kriposetterforsker, et politikorps under sterkt press, en enorm mediedekning, et utall konspirasjonsteorier. Og en nysgjerrig advokat fra Tønsberg. Men babyen er borte. I jakten på en slags rettferdighet trekkes Tønsbergadvokaten Svend Foyn inn i en sak som skal forandre ham for alltid.
Jan Mehlum, eller kanskje riktigere Svend Foyn, er en av mine favoritter i krimsjangeren. Jeg liker hans anti-helt måte å være på og hans litt snublende måte å løse saker på.
Hypnotisøren – Lars Kepler – Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Da politimannen Joona Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å kunne avhøre sønnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang.
Denne overrasket meg. Selv om jeg hadde lest gode omtaler av den virket fremsiden avskrekkende på meg (noen ganger er det så enkelt) og jeg fikk ikke lyst til å lese den. Men da jeg endelig satte i gang likte jeg den kjempegodt og jeg ser frem til flere krimbøker av Lars Kepler.
Tysteren – Jan-Erik Fjell – Tysteren er en parallellhistorie som begynner i New York på 1960-tallet. Vincent Giordano tas opp i den beryktede mafiafamilien Locatelli og får sin ilddåp: å henrette en tyster. I nåtid i Fredrikstad drepes byens rikeste mann. Det er grunn til å tro at drapet er økonomisk motivert. Fra Kripos kommer overbetjent Anton Brekke for å lede etterforskningen. Frodig, freidig og frekk, med drag på damene og en hemmelig lidenskap: pokerspill. Med den ivrige politistudenten Magnus Torp i hælene begynner Brekke å rulle opp flere historier som på en overraskende måte flettes sammen til en snedig finale.
Denne er et eksempel på fantastiske omtaler som overhodet ikke holder stikk. Den er ok, kanskje også bra men en stor skuffelse i forhold til hva omtalen sa. Den har også en del som var så usannsynlig at det nesten fikk meg til å slutte å lese. Forfatteren samler trådene til slutt og har en rimelig forklaring på den usannsynlige delen, men likevel…
Hodet ved døra – Tor Edvin Dahl – «Mandag 24. januar 1970 lå et avskåret menneskehode rett utenfor døra inn til rommet jeg hadde leid på fjellstua øverst i Tanadalen. Det lå på siden, med det høyre øret ned mot tregulvet, som om det lyttet etter signaler fra mørket under. Det tømmerbygde huset, med sine nakne gjesterom, sin respatexkafé og sine smale ganger, lå innpakket i vintermørket utenfor.» Hodet er det første den unge forfatteren ser når han kommer ut fra rommet sitt på fjellstua. Han er i Finnmark for å skrive en bok om samene. Drapet gjør vintermørket enda mørkere i den lille bygda der han bor. Tyve år etter tar fortida ham igjen en dag han er på vei ut av en bokhandel midt i Oslo. Og sammen med fortida – den skremmende uhyggen.
Denne likte jeg ikke i det hele tatt. Det tar en uendelighet før det skjer noe mord, så fortsetter den med kjedelige samtaler og lite action før alt løses 20 år etterpå. Da hadde jeg omtrent glemt hvem de ulike karakterene skulle være. Nei, huff.
Hollendergraven – Monica Kristensen – «For flere år siden hendte det noe grusomt og uforklarlig på Svalbard …» Med polarforskerens førstehåndskjennskap til arktiske forhold, kommer årets skjønnlitterære debutant med den første i en serie krimbøker fra Svalbard. Miljøet rundt sysselmannskontoret i Longyearbyen er sentralt i denne klassisk komponerte kriminalromanen. Et avhugd hode blir funnet av en av passasjerene på turistskipet Isbjørn i en historisk grav på Svalbard, og mistenksomheten brer seg i det lille samfunnet hvor forbrytelser er like sjeldne som ulykker er dagligdags. Ingen er savnet og ingen – og derfor alle – blir mistenkt når Kripos snart melder sin ankomst for å gjennomsøke det lille samfunnets godt bevarte hemmeligheter.
Det var spennende å lese om et mord på Svalbard, med flotte naturbeskrivelser som bakgrunn. Boken er passelig spennende helt til du forstår hvem morderen er men likevell en ok krim.
Det grovmaskede nettet – Håkan Nesser – I den grådisige byen Maardam, et sted i Europa, arresteres Janek Mattias Mitter, gymnaslæreren som finner sin kone myrdet, men som ikke kan huske om det var han som drepte henne. Hva vet han egentlig om kvinnen som var hans hustru? Førstebetjent Van Veteren og hans medarbeidere står foran et møysommelig arbeid dersom de vil finne frem til sannheten om Eva Ringmar og hvorfor hun måtte dø.
Håkan Nesser skriver bra krim, det er vel ikke til å komme utenom. Denne er en ganske stillferdig bok hvor det ikke skjer så veldig mye, men det brukes mye tid på å prøve å nøste opp i de trådene Van Veteren og hans folk finner. Løsningen er ikke den du tror det er, en bra og stillferdig krim.
De ingen savner – Eystein Hanssen – Møt Elisabeth Sunee Rathke, eller bare Elli. Halv norsk, halvt thai og med svart belte i karate. Hun er politietterforsker i Oslo. En ung pike blir funnet død på Gamlebyen gravlund. Hun er naken og lukter av en ubestemmelig kjemisk væske. I armen står en kanyle. Dødsfallet er starten på en grusom sak som bare vokser og blir den mest krevende i etterforskerens karriere. Elli finner spor som tyder på at saken har forbindelse til prostitusjon og kanskje trafficking. Hun vikles inn i et livsfarlig spill der ingenting er som det ser ut til å være. Sporene indikerer en eller flere svært kalkulerende og hensynsløse mordere. Hvor nært vil hun kunne komme inn på mistenkte før hun selv bli et offer?
Selv om denne boken inneholder en del grusomme beskrivelser fra barneprostitusjon og trafficking synes jeg det er en bra krim. Dette er forfatterens første og jeg fikk lyst til å lese mer om karakterene fra Oslo politiet.
Elskede Poona – Karin Fossum – I den lille bygda Elvestad blir Konrad Sejer og hans assistent Skarre konfrontert med liket av en kvinne. Dagen før har ungkaren Gunder Joman ventet på sin nye kone, Poona fra Mumbai i India. Egentlig skulle han ha hentet henne på flyplassen, men fordi hans eneste søster, Marie har vært utsatt for en trafikkulykke og ligger i koma på sykehuset, sender han bygdas drosjesjåfør for å hente Poona. Men Poona dukker aldri opp, verken på flyplassen eller hjemme hos Joman. Dette er den femte romanen om politietterforskeren Konrad Sejer.
Dette er også et eksempel på en bok med gode omtaler som jeg ikke likte i det hele tatt. Det skjer ikke egentlig noe i denne boken, vel selvfølgelig gjør det det, men ikke noe som jeg forbinder med en krimbok. Den kunne like så gjerne tilhørt en annen sjanger, uansett hvor bra jeg liker Konrad Sejer.
Det sorte hjertet – John Connolly – Knust av drapet på sin kone og datter og pint av skyld, er tidligere New York drapsetterforsker Charlie «Bird» Parker en mann oppslukt av vold, sinne og hevnlyst. Når Birds tidligere partner ber ham om å spore opp en forsvunnet jente, tar det ham ned i en avgrunn av organisert kriminalitet, tortur, død og et skjebnesvangert møte med Streiferen, en av de mest grusomme seriemorderne verden har sett.
Denne boken har et bra plot, men jeg slet litt med mengden karakterer. Det tok litt tid å sette seg inn i hvem som var hvem. Men da jeg først klarte det var jeg helt solgt. Jeg gleder meg til det kommer ut en ny bok av denne forfatteren.
Det som aldri skjer – Anne Holt – Flere personer blir myrdet på bestialske måter. I begynnelsen virker det som om det eneste de har felles er at de er kjente personer. Etter hvert ser det ut til at det kan være en seriemorder som står bak. Men hva er motivet? Dette er andre roman med Inger Johanne Vik og etterforsker Yngvar Stubø. Inger Johanne Vik er voldsforsker og ekspert på kriminalpsykologi med bakgrunn som såkalt profiler fra FBI. Vi møtte henne først i romanen Det som er mitt, da hun ble tilkalt av KRIPOS-etterforsker Yngvar Stubø for å bistå politiet i arbeidet med en vanskelig barnedrapssak. Spenningene dem imellom blomstret proporsjonalt med utviklingen i saken, og nå, fire år seinere, har de flyttet sammen og fått en liten datter. Inger Johanne er hjemme i barselspermisjon og blandes inn i kjendisdrapene, så å si over kjøkkenbenken.
Denne likte jeg ikke. Jeg er ikke glad i krim uten løsning, eller hvor morderen ikke blir tatt og selv om to hovedpersonene er veldig bra beskrevet vil jeg ha en avslutting i de bøkene jeg liker best.
La de små barn komme til meg – Kjetil Try – Først forsvinner en kjent skuespiller. Så forsvinner en nonne like før hun skal avlegge troskapsløftet. Oslopolitiet står foran en nesten uutholdelig makaber drapssak. På kvelden den 9. desember 2007 tar skuespilleren Reidar Dahl imot applausen fra publikum på Nationaltheatret etter nok en perfekt framføring av Juleevangeliet. Neste morgen er han borte. Forsvinningen er uforklarlig og tilsynelatende sporløs, inntil førstebetjent Rolf Gordon Lykke og hans kolleger finner det ene sporet som ble etterlatt på åstedet. Etterlatt – ikke ved en feil, ikke ved en glipp, men plassert med overlegg og hensikt. Og med ett blir det klart at dette ikke er noen vanlig forsvinningssak, men en sjeldent makaber drapssak. Reidar Dahl er bare det første offeret. Tabloidavisene gasser seg, politiet fortviler, og flere blir sporløst borte.
En fantastisk krim med flotte karakterer, også her fra Oslo politiet. Sjefen er passe distre og den politibetjenten en følger mest en kvinne. Jeg falt for hele historien og gikk i gang med den neste med det samme.
Frels oss fra det onde – Kjetil Try – Hvordan kan en kvinne på jakt etter kjærligheten egentlig vite om den tilsynelatende fornuftige mannen er den han utgir seg for å være? Da Nadija Hadzics tiårige datter kommer hjemom for å hente en gjenglemt mattebok, finner hun moren drept på gulvet i leiligheten. Et langt snitt går fra overleppen til underlivet, og kroppen er fylt av vaskepulver. Det eneste som mangler i leiligheten er kvinnens Mac. Etterforskerne Rolf Lykke og Parisa Sadegh stilles overfor titusentalls potensielle mistenkte, en jungel av mulige motiver, og en gjerningsmann som ikke nøler med å slå til igjen.
Også dette en flott krim. Jeg liker spesielt godt karakterene fra Oslo politiet, selv om sjefen kanskje er litt tafatt i privatlivet. Men handlingen er bra og historien glimrende. En flott krim.