Tags
adverb, biografi, fagbøker, gramatikk, om å skrive, ordforåd, passive verb, skriving, Stephen King
Om å skrive er en biografi og lærebok skrevet av den kjente amerikanske forfatteren Stephen King. Boken står blant biografiene på jobb og den hører nok mest hjemme der, selv om en også får mange flotte skrivetips i den midterste delen.
Boken er delt i tre deler hvor den første er en biografi om Stephen King hvor han plukker frem episoder fra hele livet sitt som handler om skriving eller hvorfor han skriver. Men vi får også fortellingen om en fattig familie og om hvordan han hadde flere jobber i begynnelsen av sin karriere., før han begynte å tjene penger på bøkene. Del to handler om det King kaller verktøykassen og om hvordan dialog er viktigere enn handling. Eller rettere sagt hvordan handling ikke skal være med i en roman. Det er historien som skal drive det hele og en skal bruke det en har av litterære virkemidler til å fortelle historien uten å beskrive handlingen. Jeg forstod hva han mente da jeg leste det, men jeg er allerede litt forvirret over hvordan. Del tre handler om bilulykken King var utsatt for i 1999 og om hvordan han kom på bena igjen.
I mine favorittbøker (serie) av King; Det mørke tårn, har denne bilulykken en sentral plass i en av bøkene. Der må to av karakterene fra boken komme til ulykkesstedet og hjelpe King for at han skal overleve. Derfor var det spesielt interessant å lese om hva som virkelig skjedde. Og ikke minst å lese nesten ordrett det samme som står i Det mørke tårn boken.
King har et interessant syn på hva det å skrive bøker er. Han mener at det kan regnes som telepati i det at forfatteren og leseren befinner seg på ulike steder og i helt forskjellige år. Og at når leser leser en bok er det som bevisstheten til forfatter og leser møtes. Han sier;
Jeg sa det ikke til deg. Du spurte meg ikke. Jeg åpnet aldri munnen, og du åpnet aldri din. Vi er ikke engang i samme år sammen, for ikke å si samme rom … bortsett fra at vi er sammen. Vi er nær hverandre.
Det er et møte mellom din bevissthet og min.
Ellers skriver han om viktigheten av ordforråd, kunnskap om grammatikk ol. Men det å ha et stort ordforråd må ikke overskygge det å skrive slik at den vanlige leser forstår hva du mener. King bruker et eksempel hvor han sammen ligner H.P. Lovecraft og John Steinbeck. Først fra boken Vanviddets fjell av H.P Lovecraft:
Det læraktigere, uforlignelige og nesten uoppslitelige preget var en iboende attributt ved tingens struktur, og var forbundet med en viss kenozoisk syklus innenfor de virvelløse dyrs utvikling som lå hinsides enhver menneskelig forestillingsevne.
Og så fra boken Vredens druer av John Steinbeck:
Noen av [eierne] var vennlige fordi de hatet det de måtte gjøre, og noen av dem var sinte fordi de hatet å være grusomme, og noen av dem var kolde fordi de hadde funnet ut for lenge siden at en ikke kunde være eier unntagen en var kold.
Slik kunne jeg i grunnen fortsatt, med eksempler og sitater om banning, avsnitt, passive verb, adverb osv. Men i grunnen ønsker jeg heller at du skal lese boken selv. Hvis du liker King vil du få et fint innblikk i livet hans og lære om hva han legger vekt på når det gjelder skriving. Og er du ingen stor fan kan du helt sikkert ha like mye utbytte av skriverådene som jeg føler jeg hadde. Noen av dem gjelder igrunnen bare når du skriver prosa, men mange kan godt tilpasses det å skrive blogg.