Jeg har meldt meg på samlesing av norsk fantasy hos bloggen Bokstavelig talt og i dag er vi kommet til Gobi: Barndommens måne som er en roman av Tor Åge Bringsværd og den første av bøkene i romanserien Gobi.

Beretningen om Wolfgang fra Godesberg som bare åtte år gammel dro ut for å befri Jerusalem og den hellige grav.

Barndommens måne tar for seg barnekorstoget i 1212, mellom det fjerde og det femte korstog, og sammenligner det med eventyret om Rottefangeren fra Hameln. Etter hans herre død, Ye Liu Chutsai, rømmer Wolfgang av Godesberg fra den mongolske riket mot vest over via Gobi-ørkenen. Lenger en til et tempel kommer han ikke. Her var planen å hvile seg i noen dager, men planen ble forandret. Han begynner å skrive sin livshistorie: Hans barndom i Hamlen som bøddelsønn, barnekorstog som skulle til Jerusalem men som ikke kom lenger enn til Genova, hans liv som slave i Alexandria og Kairo, livet som gjøgler og til slutt hvordan han kom til den mongolske riket. Alt dette foregår på 1200-tallet.

Fortelleren i denne boken hopper mellom ulike historier og jeg merker at jeg blir mest fascinert av historien om barnekorstoget. Tema i denne boken skal være historien om det sviket barna blir utsatt for fra de voksne. Og det er ikke vanskelig å se for seg hverken hvordan de blir sveket ved å bli solgt som slaver eller hvordan fattige barn kan bli «lurt» av en barne-evangelist til å forlate sin kummerlige tilværelse.

Barndommens måne er en fin bok. En fin historie blandet sammen med andre, kanskje ikke fullt så interessante historier. Men likevel med en stemme en blir fanget av og hvor en ikke kan få lagt fra seg boken før en har lest slutten.

Jeg likte veldig godt begynnelsen av boken:

Jeg vet at jeg snakker med hånden, ikke med munnen. og at du lytter med øynene, ikke med ørene… Jeg vet ikke om jeg kan få mennesker til å le og gråte av bokstaver. Derfor sier jeg heller: Kan du høre at jeg hvisker til deg?