House of mystery

Tags

, , , , , , , , ,

House of Mystery er en tegneserie i 8 deler som handler om Fig (en jente). Hun er fanget i House of Mystery sammen med en gruppe andre både rare og flotte karakterer. Utover i serien inkluderer de andre hennes oldefar, far og halvbror. Det er en bar i første etasje og hvis du forteller en god historie får du drikke gratis hele kvelden. Slik at denne tegneserien er delt mellom hovedhistorien og de historiene folk forteller. Noen klarer å gå ut og inn av huset slik at det er nye gjester innimellom. Men hvorfor og hvordan vil ta alt for lang tid å forklare!

Tegneserien er skrevet av Bil Willingham og Mathew Sturges. Jeg har lest hele serien, men i går var jeg på biblioteket på Bryne (en mil lenger nord) og der fant jeg to av tegneseriene (volume 3: The space between og volume 7: Conseption). Så jeg tok dem med meg hjem for å kose meg med dem. Det kan være jeg skal høre med Stavanger om de kan sende ut resten, vi får se. Det som gjorde at jeg fikk lyst å skrive om dem er to ting. Det første var at i en historie fortalt av en sosiopat som hadde drept mengder med mennesker så kom jeg over noe som faktisk kan være sant. Ikke på grunn av denne mannen, men kanskje på grunn av en annen.

Nouse of mystery 1House of mystery 2House of mystery 3En av de medisinene jeg tar er importert fra USA, denne har to sikkerhets»skjold» (ett slik du ser på bildet og så plastikk tett rundt hele lokket og den øverste delen av boksen. Så jeg begynte å tenke på om det var fordi noen har prøvd å forgifte noen kapsler av en eller annen type medisin. Og det kan jo ha hendt.

Den andre tingen med House of mystery er at selve huset egentlig er Cain sitt. Hvis du har lest The Sandman så vet du at Cain (eller Kain på norsk) og Abel har hvert sitt hus i drømmeriket (lekre) Dream er herre over. Cain har House of mystery og Abel har House of secrets. Siden jeg elsker The Sandman blir jeg kjempebegeistret når noen av karakterene dukker opp i andre tegneserier.

Jeg har begynt å strikke votter og hører lydbok mens jeg strikker, men etter å ha lest volume 3 og 7 i går fikk jeg virkelig lyst til å lese The Sandman om igjen. Og siden jeg har fått hele samlingen av min fantastiske mann så er det bare å strekke ut armen! (Utenom at jeg bruker kassetten til bokstøtte, så noe annen må støtte lese-først-hylla mi imens). Her er et bilde av Cain:

CainDette ble både en positiv omtale av tegneserien House of mystery og av The Sandman. Har du noen som helst interesse av tegneserier er de høyt anbefalte begge to. Men det er lite som slår The Sandman, Kanskje Det mørke tårn tegneseriene, men jeg er ikke helt sikker på det heller!

Kort om: Alex av Pierre Lemaitre

Tags

, , , , , , , ,

Alex er en kriminalroman skrevet av den franske forfatteren Pierre Lemaitre. Kriminalromanen kom ut på norsk i fjor og jeg har lest bare positive omtaler av den. Men den er av den typen som det er veldig vanskelig å skrive om uten å røpe noe essensielt. Jeg skal gjøre et lite forsøk. Det første jeg vil si er at dette er like mye, hvis ikke mer, en thriller enn den er en kriminalroman.

AlexDet er to stemmer i denne boken, Alex og overbetjent Camille Verhoeven (som er en mann – husk dette er fransk). De forteller ulike deler av historien, som blir satt sammen til en helhet. Alex er kidnappet og Camille er veldig innstilt på å finne henne. Samtidig møter vi etterforskerne rundt Camille og får biter fra historien til Camille. Kona hans, Irene, ble kidnappet da hun var nesten ni måneder på vei og både hun og barnet ble drept. Dette har formet Camille i stor grad, og dette er den første store saken han tar etter at Irene forsvant.

Men så er det det at denne boken har så mange twists and turns. Mer enn det har vært i noen annen kriminalroman jeg har lest. Og det er her jeg ikke kan fortelle mer. Får du høre om disse vendingene boken tar mister du noe av det forfatteren helt klart har tenkt å gjøre med deg. For det blir litt sånn OH! Eh? Javel … Og så leser du videre enda mer fortapt i boken.

Min mening er at dette er en fantastisk kriminalroman, den beste jeg har lest i år og bare slått av en eneste bok i fjor (Jeg er pilgrim av Terry Hayes) Så den anbefales både deg som liker en kriminalroman og deg som liker en god, fornøyelig og fantastisk thriller.

Boken har jeg fått av Aschehoug

Smakebit på søndag 8. februar

Tags

, , ,

Smakebit på søndagDet er søndag igjen og på tide med en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen har jeg vært alene hjemme mens mannen min er på fjellet. Jeg har sett en mengde filmer jeg hadde tatt opp, og ikke lest så mye som jeg hadde tenkt. Det begynner nemlig å haste med boken jeg har smakebit fra. For den leser jeg på grunn av lesesirkelen som skal møtes på onsdag.

Smakebiten kommer fra Ancillary Justice av Ann Leckie:

Ancillary JusticeTroop carriers rarely move. I sat, as I had sat for most of my two-thousand-year existence in one system or another, feeling the bitter chill of vacuum outside my hull, the planet Shis’urna like a  blue-and-white glass counter, its orbiting station coming and going around, a steady streams of ships arriving, docking, undocking, departing toward one or the other of the buoy-and beacon surrounded gates.

Fra forlaget:

On a remote, icy planet, the soldier known as Breq is drawing closer to completing her quest.
Once, she was the Justice of Toren – a colossal starship with an artificial intelligence linking thousands of soldiers in the service of the Radch, the empire that conquered the galaxy.
Now, an act of treachery has ripped it all away, leaving her with one fragile human body, unanswered questions, and a burning desire for vengeance.

Det er aleine du er, Skildrerier og Bakkesøte, Øyentrøst av Margaret Skjelbred

Tags

, , , , ,

For ikke så lenge siden leste jeg om diktsamlingen Det er aleine du er hos Min bok og maleblogg og det inspirerte meg til å lese diktene til Margaret Skjelbred. Jeg har lest romanene hennes, men ikke diktsamlingene. Jeg fikk låne dem alle sammen hos svigermor, noe som var veldig fint, for de eldste er vanskelige å få tak i. De tre diktsamlingene jeg skriver om i dette innlegget er utgitt i 1983,1985 og 1989. Det vil si, å skrive om dem er å ta hardt i. Jeg kunne en gang (da jeg gikk på skolen) analysere dikt, men det er mye jeg har glemt. Så du skal heller få smakebiter fra de tre bøkene.

Det er aleine du erSkildrerierBakkesøte øyentrøst

 

 

 

 

 

 

Det jeg kan si er at jeg opplever mange av diktene til Margaret som fortellende, flere av dem gir innblikk inn i tilværelsen til et ungt og forelsket sinn. Men det er også dikt i disse bøkene som er sorgtunge og handler om det å miste. Flere av diktene setter meg i en stemning hvor jeg enten vil le eller jeg vil gråte og de påvirker meg i ganske stor grad. Noen av diktene har rim, men de fleste er uten. Det første diktet du skal få lese er diktet som gir tittelen til den første samlingen. Det var også diktet som gjorde at jeg falt pladask for disse samlingene. Det var så nakent og vart, men samtidig sterkt og vakkert.

Det er aleine du er

Det er aleine du er.
Du kan stå om du skjælver i knærna.
Om du skulle snuble og detta
kan det væra ei styrke å vetta:
Du snubla i egne bein,
det var ingen du tråkka på tærna.
Det er aleine du er.

Det er aleine du er.
Du skal huse det heile tia,
om livet går mot eller med deg,
om folk er snudd fra eller te deg.
Og mistær’u fotfeste litt
kan du kikke heil nederst på sia.
Jeg har ei fotnote der.

Det er aleine du er.

Diktene er skrevet på Vestfoldsdialekt. De ligner på hvordan mannen min snakket da han først flyttet vestover, men han har blitt litt avslepen i kantene etterhvert. Men de har mange ord som jeg kjenner igjen fra dialekten og det gjør dem kjære og nære for meg. Spesielt er der mange ord der som farmor til mannen min brukte. Hun er dessverre død nå, men jeg fant et dikt med ord til henne i bok 2; Skildrerier.

Minneblomster

Enga står og solær seg med hundrevis a blomster.
Sommærda’n har lette lydær på.
Biesurr og fuglekvitter stilnær imot natta.
Minneblomster er så veldig blå.

Biesurr og fuglekvitter stilnær imot natta.
Enga visnær. Høsten er så grå.
Alle får vi noengang en kiste vi skal følle.
Minneblomster er så veldig blå.

Begge disse diktene har en vemodig tone, men der er også dikt fulle av liv og latter i alle tre bøkene. Ikke minst er der mange dikt om det å være forelsket. Men også slike om en kunne kalle morro-dikt. Så jeg har prøvd å finne ett av de mer lystige diktene som smakebit fra den siste av disse tre diktsamlingene jeg skriver om i dag; Bakkesøte, Øyentrøst.

Eventyr

Se, prinsen sover så søtt i slottet
og hekken vokser så høy omkring’n,
men Tornerose har lært å klatre
og entrær over som ingenting.

Ho finner rommet, ho finner senga
der prinsen slumrær på silkelaken
og lettær dristig på dynesnippen
for ho vil se om han sover naken.

Og det gjør prinsen, og prinsen vaknær
og tar imot ho med snapp og snute
og dynesnipp. – Så er eventyret
om Tornerose og prinsen ute!

Husk at elske

Tags

, , , , , ,

2015-01-29 16.34.22Jeg var på bruktbutikken til Hjelp til Russland for et par dager siden. Og som vanlig kommer jeg hjem med bøker. Vi dro dit fordi mannen min hadde sett de hadde fått inn en mandelkvern, som han ville ha. Og jeg synes alle unnskyldninger for å gå på brukbutikken er gode unnskyldninger. Jeg lette blant hyllene etter noe nytt og fant blant annet 1001 natt, noe som var helt fantastisk. For de har jeg lett etter lenge. Men jeg fant også ett par klassikere og det lille heftet Husk at elske av Piet Hein.

Piet Hein er en stor favoritt og jeg fikk Gruk samlingene hans til jul noen år. De fleste grukene har jeg derfor, men det er et par som står i dette heftet som ikke står i bøkene. Jeg tenkte jeg skulle prøve å forklare hva gruk er, men ga litt opp, så du får et sitat fra Wikipedia:Piet Hein

Gruk er en type kort og aforistisk dikt, oppfunnet på 1930-tallet av den danske poeten og vitenskapsmannen Piet Hein, som skrev over 7000 av dem fram til sin død i 1996. En karakteristisk gruk er kortfattet, konsist og nøyaktig formulert, med finurlig rim, og inneholder et element av ironi, paradoks eller satire. De mest konsentrerte av dem ligner på japanske Haiku-dikt.

De to jeg liker best i dette heftet er:

Kjærlighetens under

Hvor er det et himmelsk under,
det netop ble dig og mig,
– at ingen i hele verden
har elsket som du og jeg,
– og at fuldmånehavstriben altid
nøjaktig går denne vej.

Legen

Da Gud ville opfinde noget som ikke
var spil eller sport eller mad eller drikke
og dog var en verden af legende hvile,
hvori vore sind kunne smelte og smile,
da delte han mensket i kvinden og manden
og skabte den leg de kan ha med hinanden.

Oppsummering januar 2015

Tags

, ,

OppsummeringJeg tenkte jeg skulle begynne med oppsummeringer dette året. Jeg har lest så mange flotte oppsummeringer hos så mange av dere, at jeg fikk lyst til å få den vanen selv. Så jeg har begynt å legge bøkene jeg har lest inn i excel slik at jeg skal kunne hente ut statistikk. Selvfølgelig skulle dette innlegget ha vært publisert i går, men da publiserte jeg to andre innlegg. En for 1001 bøker lesesirkelen og en for Marianne + Murakami lesesirkelen. Så det ble litt mye med tre innlegg.

Jeg har lest 25 bøker i januar, noe som faktisk er mer enn jeg trodde selv. Så jeg kan ikke klage over det. Det er endel tegneserier med på listen, det er klart at de gjerne leses raskere enn andre bøker. Men 25 er et fint tall. Av de 25 har jeg bare skrevet om 14, så det er noe jeg må bli bedre på. Bøkene jeg har lest er:

  • Kronprinsen av Alexandra Beverfjord
  • Honningkrukken av Gert Nygårdshaug
  • Hjemgjeld av Ronny Trælvik
  • Finne ly av Aina Basso
  • Saga, vol 1 av Brian K. Vaughan
  • Saga, vol 2 av Brian K. Vaughan
  • Saga, vol 3 av Brian K. Vaughan
  • Saga, vol 4 av Brian K. Vaughan
  • Odd hours av Dean Koont
  • Doctor Who: Nothing O’Clock av Neil Gaiman
  • Flight, vol 1 av Kazu Kibuishi
  • Flight, vol 2 av Kazu Kibuishi
  • Flight, vol 3 av Kazu Kibuishi
  • Flight, vol 4 av Kazu Kibuishi
  • Silo av Hugh Howey
  • Under jegermånen – del 1 av Diana Gabaldon
  • Overtalelse av Jane Austen
  • Judaskysset av Eirik Huseby Sæther
  • Farlige drømmer av Maria Lang
  • Kjære Rikard av Lene Ask
  • Der er aleine du er av Margaret Skjelbred
  • Skildrerier av Margaret Skjelbred
  • Bakkesøte, øyentrøst av Margaret Skjelbred
  • Norwegian Wood av Haruki Murakami
  • Brennemerket av Eystein Hanssen

Litt statistikk:

  • Sjanger: 6 krim, 3 fantasy, 9 tegneserier, 3 romaner, 1 dystopi og 3 diktsamlinger
  • Land: 10 norske, 10 amerikanske, 3 engelske, 1 svensk, 1 japansk
  • Kjønn: 9 kvinner og 16 menn
  • Lesesirkel: 1 bokhyllelesing, 1 1001-bøker og 1 Marianne + Murakami
  • Medie: 21 på papir, 2 på kindelen og 2 lydbøker
  • Kommer fra: 6 lånt på biblioteket, 7 kjøpt, 7 leseeksemplar, 3 lånt og 2 fra Storytel

Det har vært flere virkelig gode bøker i januar. Finne ly, Doctor Who: Nothing O’Clock, Silo, Norwegian Wood nådde alle helt opp og det samme gjorde diktsamlingen Det er aleine du er og både Saga og Flight blant tegneseriene. Bøkene jeg likte minst var Hjemgjeld og Kjære Rikard. Hjemgjeld fordi jeg ikke syntes den var noe bra på noe sett. Og Kjære Rikard fordi det er umulig å lese teksten under bildene.

Jeg har fått endel leseeksemplar denne måneden, mest innen krim, men også noen romaner og noen barne og ungdomsbøker. De vil dukke opp på statistikken etterhvert som jeg leser dem. På fredag fikk jeg også to strikkebøker og en fargeleggingsbok. Så nå har jeg tenkt å både fargelegge og lære meg å strikke sokker og votter. Det er godt med et strikketøy i hendene når en ser på TV. Uheldigvis er det ikke fullt så lett å strikke og lese samtidig!

Tidsperiode:

  • Jeg har lest 2 norske bøker fra 2015
  • 1 bok fra 1800-tallet
  • 4 bøker fra 80-tallet
  • Og de resterende 18 fra tiden mellom 2000 og 2014

Jeg har satt meg det meget ambisiøse målet å lese 250 bøker i år. Men vi får se om det går. Jeg vil også lese 25 e-bøker og høre 25 lydbøker. Etter januar ser det sånn ut:

lesemål januar

Smakebit på søndag 1. februar

Tags

, , ,

Smakebit på søndagDet er allerede første februar, søndag, og tid for en ny smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.

Vi har akkurat sett filmen Gone girl og jeg kjenner nesten litt av uhyggen sitte igjen. Vi var enige om at vi likte filmen, kanskje mest fordi den på samme tid var ond tvers igjennom, men også heldigvis usannsynlig. Men historien gjorde seg som film. Jeg har også fullført en bok i dag, og er litt usikker på hva jeg skal fortsette med. Men jeg har Skogen av klør og tenner skrevet av Carrie Ryan på vent. Og det kan jeg tenke meg må være en god bok å bruke søndagen på. Så det blir boken du skal få en smakebit fra.

Jeg bor på Jæren, ved havet, og falt for denne beskrivelsen av det:

Skogen av klør og tennerMoren min pleide å fortelle meg om havet. Hun sa det var et sted der man ikke så annet enn vann så langt øyet rakk, og at det var i konstant bevegelse, at det kom mot deg og trakk seg tilbake hele tiden … I havfortellingene til moren min – som hun hadde arvet gjennom mange generasjoner med oldemødre – hørtes havet ut som vinden som rasler i trærne … En gang, da jeg var eldre og landsbyen led av vannmangel, spurte jeg moren min hvordan det kunne ha seg at våre egne kilder holdt på å tørke ut hvis det virkelig fantes så mye vann i verden? Hun sa at vannet ikke var drikkevann – at vannet var fullt av salt.
Det var da jeg sluttet å tro på historiene hennes om havet. Hvordan kunne det finnes så mye salt i universet, og hvordan kunne Gud tillate at det fantes så mye ubrukelig vann?

Fra forlaget:

Marys verden er liten – en isolert by midt ute i skogen, omkranset av et høyt gjerde. På den andre siden ligger Skogen av klør og tenner, der de Uhellige vandrer hvileløst rundt, på evig jakt etter mer menneskekjøtt å infisere. En dag bryter de Uhellige gjennom gjerdet. På få minutter er byen utslettet, og Mary flykter ut i skogen.
En episk historie om kjærlighet, lojalitet, kampen for å overleve og zombier – horder av zombier.

Norwegian Wood av Haruki Murakami

Tags

, , , , , , , , , ,

Jeg har lest Norwegian Wood i sammen med Marianne. Hun har tenkt å lese «alt» av Murakami i år og siden jeg elsker Murakamis bøker vil jeg også være med å lese det jeg ikke har lest enda.

Norwegian woodNorwegian Wood handler om Toru Watanabe. Vi møter han først på flyet til Tyskland da han er 37 år. Han hører sangen Norwegian Wood og får et lite sammenbrudd. Vi følger tankene til Watanabe tilbake til slutten av 60-tallet da han var student på universitetet i Tokyo og får høre om bakgrunnen for at han reagerer slik på sangen.

Da Watanabe er 17 år tar hans beste venn, Kizuki, livet av seg. Noen år senere møter Watanabe tilfeldig kjæresten til Kizuki, Naoko, på toget og de begynner å gå tur sammen. Det er noe med Naoko, men vi ser det hele fra Watanabes perspektiv og han forstår ikke hva det er. Watanabe bor på internat i Tokyo, og det internatet har Murakami beskrevet helt nøyaktig likt i en annen bok, jeg tror kanskje det kan være i Trekkoppfuglen. Men det kan også ha vært i en novelle, siden Murakami selv sier han bruker ting fra novellene sine i bøkene. Men innsiden av internatet og livet der beskrives i sine noe ekle detaljer i denne romanen, og slik var ikke den andre beskrivelsen. Likevel får det meg til å tro at Murakami bodde på nettopp dette internatet i en periode. Livet på universitetet blir også beskrevet. Men hovedfokuset er på hvordan Watanabe lever livet sitt. Han har Naoko, blir kjent med en annen student på internatet som heter Nagasawa. De to drar ut og drikker sammen og ligger med tilfeldige jenter. Dette er ikke helt Watanabes stil, men han fortsetter med det en liten stund likevel. Han sier at han føler seg ensom og trenger kroppskontakt.

Jeg følte bare avsky overfor meg selv. Jeg burde ikke holde på på den måten. Men jeg klarte ikke la være. Jeg var så sugen på nærhet, på sex. Selv om jeg hele tiden, når jeg lå med andre, bare tenkte på Naoko.

Etter at Watanabe tilslutt kommer å langt at han ligger med Naoko, forsvinner hun og Watanabe bruker tid på å skrive til henne via foreldrene hennes. Til slutt får han vite at Naoko er på en slags psykriatisk institusjon som heter Ami-tunet. Den er basert på at pasientene skal helbrede seg selv. Watanabe drar til Ami-tunet flere ganger og møter der (den en del eldre) Reiko som bor på samme rom som som Naoko. Mens han er der får vi også hele Reikos historie. (Jeg kjenner en jente som heter Reiko – så derfor vet jeg at det uttales Leiko. Det hang jeg meg litt opp i). Tilbake i byen begynner Watanabe å tilbringe tid med en medstudent som heter Midori samtidig som han skriver lange brev til Naoko. Det er ikke lenge før han føler seg revet mellom de to jentene. Tittelen på boken, Norwegian Wood, er fra sangen med samme navn av Beatles – Naokos favorittsang.

Det er flere personer i denne boken som tar livet sitt, blant annet Kizuki, Naokos storesøster og andre vi hører om. Noen, som Watanabes romkamerat, forsvinner uten en lyd. Det gjør forsåvidt både Naoko og Midori og, i hver sin periode. Men det er noe kjent med begge deler. Det er ikke sjelden at Murakamis karakterer forsvinner. Og det er heller ikke sjelden at hovedkarakterene har kjent personer som har tatt livet sitt. Det er også slik at en kunne skrevet egne avhandlinger om diverse bi-karakterer. Men det er det ikke plass til her så du får oppleve dem selv og finne dypet i dem.

Watanabe har en stor utvikling fra vi først møter ham som 17 åring, til vi forlater han når han er tyve. I en samtale med Midori sier han at han er blitt voksen, og det er klart han reagerer på de tingene som skjer rundt ham. Samtidig som han virker å være en svært ensom person, muligens av eget valg. (Med det i mente at hans bestekamerat har tatt livet sitt og at jenta han er glad i er på institusjon.)

«Aha! Du oppsøker ensomheten!» sa hun og lente haken i hånden. «Du reiser alene, spiser alene og sitter for deg selv på forelesningene?» «Ingen oppsøker vel ensomheten. Jeg gidder bare ikke anstrenge meg for å få venner. Det blir man bare skuffet av,» sa jeg.

Han har en slags sammenbrudd mot slutten av boken. Naoko er død, som en også forstår av innledningen, og han klarer ikke takle det. Reiko kommer han til hjelp, men det er et spørsmål om han i det hele tatt kommer over det.

Uansett hvor håpløst det ser ut, finnes det alltid en løsning. Blir alt plutselig mørkt rundt en, får en heller stå og vente til øynene har vent seg til mørket, før en går videre.

Som vanlig er jeg virkelig begeistret etter å ha lest, en for meg ny, bok av Murakami. Og som vanlig er det som romanen lever sitt liv i hodet mitt og jeg kommer på flere ting jeg må tenke over. Murakami føles ikke lett tilgjengelig. Eller det er ikke helt sant. En kan lese Murakamis romaner som en fin historie. Men en av grunnene til at jeg liker Murakami så godt er at bøkene har flere lag. du kan grave deg stadig lengre ned og oppdage dypere sannheter. For meg handlet denne romanen først og fremst om døden og livet. Om hvor vanskelig det kan være å leve videre når noen dør. Og hvor sårbar man er i slutten av tyveårene. Men jeg har også ande tanker rundt historien som jeg kan jobbe med en stund.

Døden er ikke livets motsetning: men noe vi bærer i oss som en del av livet. Det er en kjensgjerning. Selve det å leve er det som frembringer døden.

Lesesirkel 1001 bøker: Overtalelse av Jane Austen

Tags

, , , , , , , , , ,

Denne romanen er en av 1001-bøkene som leses samtidig i en lesesirkel av en rekke bloggere. Personen bak lesesirkelen er Line, fra Lines bibliotek.

OvertalelseOvertalelse (Persuasion) er skrevet av den kjente engelske forfatteren Jane Austen, og gitt ut etter hennes død, i 1818. Dette var ikke en blant Austens bøker som jeg hadde hørt om. Så jeg hadde svært lave forventninger. Så kanskje var det det, eller kanskje var det at boken virkelig er god som gjorde at jeg ble fanget av historien. Den har en kjedelig innledning, men så blir det virkelig spennende (Med det i mente at dette er en Austen bok slik at en egentlig vet hvordan det ender). Jeg valgte å lese boken på norsk fordi ting er som de er i dette huset og det er nødvendig for meg å løse oppgaver på en enkel måte.

Overtalelse handler om Anne Elliot og Kaptein Wentworth. Anne er datter av en pompøs baron og Wentworth kommer fra middelklassen. Han frir til Anne, men rådgiveren hennes, Lady Russel, ber henne si nei fordi hun mener Wentworth ikke er bra nok. Så er det gått åtte år og Annes far har så dårlig råd at han bestemmer seg for å leie ut baroniet. Inn flytter Wentworths søster med mann og plutselig befinner Anne og Wentworth seg i samme krets. Det er tydelig at Annes følelser ikke har kjølnet, og at Wentworth har steget i gradene. Men kan det bli dem to?

Jeg har ikke lest mer enn Fornuft og følelse og Stolthet og fordom av Austen, så jeg har ikke så stort grunnlag å sammenligne på. Men jeg vil likevel kalle dette en enkel historie. Den kretser rundt Anne og Wentworth selv om det er mange bi-karakterer i den. I de to andre bøkene følger vi flere historier, og i denne bare den ene. Romanen er veldig typisk for sin tid med endeløse visitter, spaserturer og pengeproblemer. Den er selvfølgelig fantastisk romantisk og det var romantikken i denne historien som gjorde at jeg virkelig likte den. Noe som er litt rart, siden jeg til vanlig ikke leser romantiske bøker. En faller likevel så for Anne at en ønsker henne en verden av goder og muligheter. Hun blir behandlet fryktelig dårlig av faren og den eldste søsteren og utnyttet av den yngste søsteren. Men hun er bare blid og snill og hjelper til der hun kan. Noe av grunnen kan også være at hun går på tvers av klasseskiller for å virkelig prøve å hjelpe en syk venninne.

Alt i alt en fin historie, med andre ord. Jeg koste meg med den.

Odd Thomas

Tags

, , , , , , , , , ,

Odd Thomas er første boken i en serie om en karakter ved samme navn skrevet av den amerikanske forfatteren Dean Koontz. Men navnet blir også brukt om hele serien av bøker som handler om Odd Thomas. Jeg fant den første boken inne hos Inas blogg I bokhylla og bestilte den til Kindelen. Snart var jeg så hektet at jeg bare måtte fortsette og nå har jeg lest de fire første av syv bøker. Det er også kommet ut noen noveller som tar for seg ting som skjer innimellom bøkene.

Bøkene jeg har lest er, (med en liten forklaring fra Goodreads): (Omtalen min kommer under utklippene fra Goodreads).

Odd Thomas

Odd Thomas«The dead don’t talk. I don’t know why.» But they do try to communicate, with a short-order cook in a small desert town serving as their reluctant confidant. Odd Thomas thinks of himself as an ordinary guy, if possessed of a certain measure of talent at the Pico Mundo Grill and rapturously in love with the most beautiful girl in the world, Stormy Llewellyn.
Maybe he has a gift, maybe it’s a curse, Odd has never been sure, but he tries to do his best by the silent souls who seek him out. Sometimes they want justice, and Odd’s otherworldly tips to Pico Mundo’s sympathetic police chief, Wyatt Porter, can solve a crime. Occasionally they can prevent one. But this time it’s different.

Forever Odd

Forever oddWe’re all a little odd beneath the surface. He’s the most unlikely hero you’ll ever meet—an ordinary guy with a modest job you might never look at twice. But there’s so much more to any of us than meets the eye—and that goes triple for Odd Thomas. For Odd lives always between two worlds in the small desert town of Pico Mundo, where the heroic and the harrowing are everyday events. Odd never asked to communicate with the dead—it’s something that just happened. But as the unofficial goodwill ambassador between our world and theirs, he’s got a duty to do the right thing. That’s the way Odd sees it and that’s why he’s won hearts on both sides of the divide between life and death.

Brother Odd

Broder OddLoop me in, odd one. The words, spoken in the deep of night by a sleeping child, chill the young man watching over her. For this was a favorite phrase of Stormy Llewellyn, his lost love, and Stormy is dead, gone forever from this world. In the haunted halls of the isolated monastery where he had sought peace, Odd Thomas is stalking spirits of an infinitely darker nature.
Through two New York Times bestselling novels Odd Thomas has established himself as one of the most beloved and unique fictional heroes of our time. Now, wielding all the power and magic of a master storyteller at the pinnacle of his craft, Dean Koontz follows Odd into a singular new world where he hopes to make a fresh beginning—but where he will meet an adversary as old and inexorable as time itself.

Odd hours

Odd hoursThrough tragedy and triumph, exhilaration and heartbreak, word of Odd Thomas’ gifts filtered far beyond Pico Mundo, attracting unforgettable new friends – and enemies of implacable evil. With great gifts comes the responsibility to meet great challenges. But no mere human being was ever meant to face the darkness that now stalks the world – not even one as oddly special as Odd Thomas. After grappling with the very essence of reality itself, after finding the veil separating him from his soul mate, Stormy Llewellyn, tantalizingly thin yet impenetrable, Odd longed only to return to a life of quiet anonymity with his two otherworldly sidekicks – his dog Boo and a new companion, one of the few who might rival his old pal Elvis. But a true hero, however humble, must persevere.

Odd Thomas film

Alle bøkene handler om Odd Thomas. I begynnelsen er han en gatekjøkken-kokk, har kjæreste og lever et fint liv i Pico Mundo, California. Han kan se døde mennesker og møter stadig nye som ønsker hjelp til ett eller annet. Samtidig har han en trofast venn i Elvis (som ikke har dratt videre mot lyset), og i politisjefen Wyatt Porter. Hos han får han hjelp når det han trenger å hjelpe de døde med er å løse en forbrytelse. I den første boken truer noen mennesker hele Pico Mundo og Odd Thomas gjør så godt han kan med å avverge katastrofen. I neste bok fortsetter han med et annet dødsfall, men så lar Koontz Odd Thomas dra videre til først et kloster og så en by langs havet. Og så langt er det jeg har kommet.

Disse bøkene faller ikke inn under noen betegnelse av høyverdig litteratur. De er ikke fantastisk skrevne, språket kunne vært bedre i store deler av historien, men de er allikevel utrolig spennende. En får sympati med Odd Thomas fra de første sidene, han har levd et svært tøft liv, og frem til han møter kjæresten sin som tyveåring, har han levd store deler av det alene. Foreldrene hans er ikke blant dem Odd Thomas ønsker å tilbringe noen særlig tid med.

Han ser og kommuniserer med de døde, selv om de døde i disse bøkene ikke kan snakke. Han har både besøk av Elvis og Sinatra, for ikke å snakke om spøkelseshunden Boo. Mange av disse møtene er beskrevet på en humoristisk måte. Men også med innlevelse og desperasjon der noen trenger hjelp. Odd Thomas er svært ressursfull og klarer å løse de utroligste situasjoner. Men det er sånn en vil ha det i denne typen bøker. Jeg liker mange av Dean Koontz bøker, men som med thrillerne og grøsserne til Stephen King leser jeg dem for å bli underholdt og ikke noe annet. Odd Thomas har vært lette og fine bøker å ha på Kindelen, siden jeg ofte leser på den når jeg sitter på toget eller må vente på noen. Altså ikke når jeg har tid til å lese lenge om gangen.

Så jeg kommer til å fortsette med Odd Thomas bøkene. Den neste boken heter Odd Interlude og en en samling av tre noveller, og så er det i gang med bok fem som heter Odd Apocalypse. Og det høres jo lovende ut!

I 2013 kom filmen Odd Thomas ut. Den var for så vidt grei, men jeg tror en har mest utbytte av den hvis man har lest boken. (Bildet over er fra filmen).