The Sandman er en tegneserie av den kjente og kjære engelske forfatteren Neil Gaiman. Han er absolutt en av mine favorittforfattere og jeg har skrevet om veldig mye av det han har utgitt. Som er veldig mange bøker og tegneserier. Han slo igjennom med boken Coraline og med denne tegneserien. The Sandman ble først gitt ut i hefter mellom 1989 og 1996. Så ble de «remastered», noe som betyr å friske opp tegningene og fargene og gitt ut som samlealbum i 2011. Det er disse samlealbumene, eller bøkene, jeg har og som jeg bruker som utgangspunkt når jeg skriver. Det har skiftet litt på hvem som har vært tegnere i de ulike bøkene. Denne, The Kindly ones, er den av bøkene jeg synes er dårligst tegnet. Figurene ser helt anderledes ut i denne boken og det liker jeg ikke. Tegnerne er Mark Hempel, Richard Case, D’Kraeli, Teddy Kristiansen, Glyn Dillon, Charles Vess, Dean Ormston og Kevin Nowland. (Alle tegningene blir større om du klikker på dem).
Forordet er skrevet av Frank McConnell og drar frem flere viktige poeng. Blant annet;
At this point, it’s almost completely without point to talk about the fact that Neil Gaiman is a virtuoso storyteller and probably a genius, or that the entire run of the Sandman, which achieves its exalted, tragic catastrophe and fulfilment in «the kindly ones,» is one of the most extraordinary events in the history of comics. He’s won more science fiction, fantasy and comic awards than is healthy for a human being – not the least of his accomplishments is that, with all this recognition, he remains a lovely guy.
The Kindly ones begynner med et lite forord hvor Lucien tar oss med rundt i Dreams slott. Jeg måtte bare ta med et bilde fra biblioteket der. Selvfølgelig fordi jeg også jobber i et bibliotek, men også fordi å ha et stort bibliotek hjemme er en stor drøm.
Men la oss gå tilbake til historien. Sist bok sluttet med med Dreams begravelse. Så nå går vi litt tilbake i tid slik at vi skal få vite hva som er skjedd. Hvert kapittel begynner med de tre Erinyerne. Erinyer kommer fra gresk mytologi og er regnet som hevngudinner. De spinner en tråd og klipper den etterhvert av og vi forstår at det er noen som skal dø. Når jeg ser på hva Wikipedia skriver om The Kindly ones står det at denne historien er skrevet som en gresk tragedie hvor Morpheus (Dreams egentlige navn) er den dømte helten som møter de greske hevngudinnene. Etterhvert i historien finner vi ut at fordi Dream hørte på sin sønn og tok livet hans så kan de greske hevngudinnene drepe ham. Han har spilt familie blod, og det kan de hevne.
Men vi må tilbake til historien om Lyta Hall og Daniel. I de tidligere bøkene så vi at Lyta ble holdt i drømmeriket i to år av to 
mareritt. Hun var gravid i hele denne perioden. Dream går til henne og sier at han en dag vil komme og hente sønnen hennes, Daniel, fordi han hører til drømmeriket. Vi treffer veldig mange kjente figurer før vi fortsetter historien. Vi ser til og med at Lucifer nå er pianist på en nattklubb. Vi besøker Auberon og Nuala og hun får lov til å reise tilbake til Faerie, men lengter tilbake til drømmeriket.
Men så forsvinner Daniel. Han er sporløst forsvunnet og Lyta ringer til politiet for å melde om kidnappingen. De er to rare etterforskere som dukker opp, og allerede her er det noe som ikke stemmer. I en drøm møter Lyta Erinyene og de begynner å snakke om et samarbeid. Det viser seg at det er Puck og Loke som har tatt Daniel. De holder ham bundet og putter ham i peisen for å brenne av ham det menneskelige.
Dream drar for å besøke Hob (mannen som slipper å dø som vi har møtt flere ganger før). Han sier til Dream at han «smell of death» og blir skremt av det. Lyta driver langsomt inn i galskap og ender opp som uteligger. Samtidig som hun ser og hører ting som vi forstår er gamle guder og figurer fra drømmeriket. «Politiet» som vi nå forstår er Loke, kommer med et bilde av en drept og brent baby og sier det er Daniel. Da mister Lyta helt grepet. Loke blir tilslutt i boken straffet med å bindes fast under slangen som drypper gift på ham. Slik det stå i den norrøne mytologien.
Det er mange historier innimellom her. Rose Walker kommer tilbake til England og møter Alex, som Dream ga et evig mareritt fordi han var med på å stenge ham inne i den første boken. I England møter hun Desire som forteller at det var h*n som voldtok bestemoren hennes og at h*n derfor er Roses bestefar. Thessaly (den unge heksen vi også har møtt før) finner Lyta og legger henne i en beskyttet sirkel. Så da Dream dukker opp for å drepe henne og forhindre sin egen død så kan han ikke nå henne. Dream sender The Corinthian og ravnen Matthew for å finne Daniel og de klarer ta ham fra Loke, og Puck fra Faerie.
Lyta blir et trehodet monster sammen med Erinyerne og er kommet til drømmeriket for å drepe Dream. De begynner med å drepe ulike karakterene i drømmeriket. Dream viser Lyta at Daniel ikke er død (etter at The Corinthian og Matthew finner ham). Men da er det for sent. Erinyerne vil hevne Orpheus død. Dream går til Death og ber henne ta ham. Og så dør Dream.
Da skjer det noe. Dream ga Daniel en grønn juvel hvor han hadde lagret noe av kraften sin. Ut av den vokser Daniel til en voksen mann. Han er nå Dream. Dream of the Endless. Deam, konge over drømmeriket. Ikke lenger Morpheus som alltid kledde seg i svart og som snakket i svarte snakkebobler. Nå er han Daniel, som kler seg i hvit og har hvite snakkebobler. Men han er fullt ut og i alle aspekter Dream.
Hei, og takk for sist. Jeg må nesten si det sånn når jeg ikke er her så ofte. Det skal du få forklaring på. Men først en link til Flukten fra virkeligheten som har smakebit på søndag.Da jeg endelig våknet, var det halvlyst ute. Klokken viste kvart over seks, men jeg kunne ikke vite om det var morgen eller kveld. Jeg dro på meg et par slacks og stakk hodet ut av døren for å kikke på naboens dørmatte. Morgenavisen lå der, hvilket fikk meg til å konkludere med at det var morgen. I slike stunder kan det være kjekt at noen abonnerer på en avis. Jeg burde kanskje gjøre det.
To sekunder før miraklet 
