Oppsummering oktober 2015

Tags

, ,

OppsummeringJeg har ikke skrevet et oppsummeringsinnlegg siden mai, så nå er det jammen på tide! ME’n min har blusset opp igjen, så jeg har ikke lest like mye de månedene imellom her som jeg bruker å gjøre, så det er ikke det at det har vært så mye å rope hurra for. Jeg er littegrann bedre nå, så da kommer leselysten fort tilbake. Og bloggelysten.

I juni leste jeg 11 bøker, men blant dem var 3 diktsamlinger og 1 barnebok. Den eneste av dem som nærmer seg Bokbloggerprisen var Hvorfor spurte de ikke Evensen? av Lene Kjølner. (Ikke det at jeg vil nominere den). Jeg skrev også bare om 1 bok, nemlig Piken på toget av Paula Hawkings. Den syntes jeg var ganske fin.
I juli ble det 10 bøker. 3 av dem var lydbøker og 1 barnebok. Jeg leste 3 norsk krimbøker utgitt i 1015. Fremdeles ikke helt Bokbloggerpris materiale. Den eneste boken jeg skrev om var Bålet av Bergljot Hobæk Haff. Den var imidlertid fantastisk. En annen positiv ting var at en av lydbøkene var en 1001 bok; The Pit and the pendulum av Edgar Allan Poe.
I august leste jeg 12 bøker. 8 av dem var tegneserier. 3 var norske 2015 bøker, men 2 av dem igjen var krim. Den 3. skrev jeg om; Det som en gang var jord av Simon Stranger. Nok en fantastisk roman fra Stranger. Jeg skrev også om Himmelstrand av John Ajvide Lindqvist. En merkelig, men fin, bok.
I september kom jeg opp i hele 18 bøker. Delvis fordi vi var på sommerferie i Hellas de to første ukene, og jeg leser alltid mye når jeg er på ferie. Delvis også fordi 4 var tegneserier og 1 var en novelle. Jeg skrev ikke om en eneste bok i september. Selvfølgelig litt fordi vi var bortreist, men også litt fordi jeg rett og slett ikke var bra.

I oktober har jeg lest 20 bøker. Det er jeg veldig fornøyd med. De jeg har lest er;

  • The wit and the wisdom of Disckworld – Terry Pratchett
  • Unwritten Vol 4 – Leviathan – Mike Carey
  • Unwritten Vol 5 – On to Genesis – Mike Carey
  • Mere blod – Jo Nesbø
  • Avslørt – Renée Knight
  • Evna – Siri Pettersen
  • Menneskebarnet – M.R. Carey
  • Keiseren av Portugallien – Selma Lagerlöf
  • Shift – Hugh Howey
  • Badboy – Jørn Lier Horst og TrondEinar Frednes
  • Blomsterhandlersken – Gro Dahle
  • Rivers of London – Ben Aaronovitch
  • Den grenseløse – Jussi Adler-Olsen
  • Klanen – Merethe Vaage
  • Love, Fishie – Maddy Gaiman
  • Feeders and eaters – Neil Gaiman
  • Free Speeches – Neil Gaiman
  • Being an Account of the Life and Death of the Emperor Heliogabolus – Neil Gaiman
  • Blood monster – Neil Gaiman
  • Goods & Tulips – Neil Gaiman

Som du kan se har jeg skrevet om 3 stykker, men ikke skikkelig. Bare i små innlegg.

Litt statistikk:

  • Sjanger: 2 krimromaner, 2 thrillere, 3 fantasy, 1 dystopi, 2, romaner, 5 tegneserier, 1 biografi og 2 essay, 1 sitatsamling og 1 diktsamling
  • Land: 5 norske, 1 svensk, 1 dansk, 10 amerikanske og 3 engelske
  • Kjønn: 6 kvinner og resten menn, inkludert 1 debutant
  • Lesesirkel: Ingen verdens ting
  • Medie: 7 ebøker, 1 lydbok og resten papirbøker
  • Kommer fra: 6 leseeksemplar, 7 kjøpt, 1 fra gjenbruken, 1 fra Storytel og 5 fra biblioteket

Den beste boken jeg leste, på norsk, i oktober var uten tvil Menneskebarnet av M.R. Carey. Men tar jeg med engelsk så er det Rivers of London som engasjerte meg mest. Den var så full av humor og magi og mord som skulle løses at jeg ble helt lost i boken. Jeg gleder meg til å lese videre på serien, som noen kaller Rivers of London og noen kaller Peter Grant.

Tidsperiode:

  • Jeg har lest 7 bøker fra 2015
  • 1 fra 80-tallet, 2 fra 90-tallet og 3 som jeg ikke vet årstall på
  • Og de resterende 5 fra tiden mellom 2000 og 2014

Jeg har satt meg det meget ambisiøse målet å lese 250 bøker i år, men det klarer jeg ikke. Så det nye målet er å passere 200. Jeg vil også lese 25 e-bøker og høre 25 lydbøker. Etter oktober ser det sånn ut:

Lesemål oktober

Humble Bundle – Neil Gaiman

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Humble bundleJeg bruker å følg med på Humble Bundle – det vil si at jeg får epost når de legger ut nye bøker. Og i sist måned la de ut en med Neil Gaiman som jeg selvfølgelig kjøpte. Det er ikke min første Humble Bundle. Tidligere har jeg også kjøpt en Dr. Who pakke og flere tegneserier.

Men for deg som ikke vet hva Humble Bundle er kommer en kort forklaring. Det er et firma i USA som driver en nettside hvor de selger bøker, tegneserier, spill osv. De setter sammen en pakke med en overskrift, akkurat nå er det Capcom. Du velger selv hvor mye du vil betale for den aktuelle pakken, men det finnes alltid en minstepris. For Capcom er den $1. For Neil Gamian tror jeg også det var $1. Betaler du mer enn $10 får du flere ting, og på Neil Gaiman og Dr. Who var det også slik at betalte du mer enn $20 så fikk du enda mer. Poenget med det hele er at pengene du betaler går til ulike veldedige formål. Du velger selv hvor mye av pengene dine som skal gå til de ulike formålene. Neil Gaiman skrev på bloggen sin at grunnen til at han la ut dette denne gangen var for å samle inn penger til The Gaiman foundation. Så jeg valgte å la pengene mine gå dit. Det er også viktig å nevne at det er en tidsfrist på hver pakke, så tiden er dessverre ute på Neil Gaiman pakken. Men det kommer stadig nye og spennende ting.

Rare bit friendsDet jeg tenkte å skrive om var noen av de rare tingene jeg fant i Neil Gaiman bundelen. For eksempel en diktsamling skrevet av datteren hans Maddy, taler han hadde skrevet og holdt, tegneserier, utkast til tegneserier, biografien om Duran Duran. Den biografien forteller Gaiman om på bloggen; det var så få bøker i omløp av den at han selv kjøpte en for $800 og at han hadde sett den til salgs for $4000. Jeg har ikke lest den enda, den er litt lang. Og så er jeg ikke så veldig fan av Duran Duran heller.

Men jeg har lest flere av tegneseriene, essayene og novellene. Feeders and Eaters for eksempel. Det er en mørk fortelling uten noen egentlig slutt, men forstyrrende bare i de mørke bildene.

Feeders and eaters 2A fall of Stardust er den totale motsetning til Feeders and Eaters. Den inneholder en nydelig liten novelle om en jente, Jenny, som teller kråker. Vi har ikke den samme reglen på norsk, men på engelsk er den slik:

A fall of stardustOne for sorrow,
Two for joy,
Three for a girl,
Four for a boy,
Five for silver,
Six for gold,
Seven for a secret,
Never to be told.
Eight for a wish,
Nine for a kiss,
Ten for a bird,
You must not miss

Jenny kommer til 7 og får vite hemmeligheten av en kråke. Den handler om det å bli voksen.

Noe av det nydeligste er diktsamlingen til Maddy Gaiman, Love. Fishie. Der skriver hun sine egne dikt (som 8 Love, Fishieåring) og tegner til dem, i tillegg finnes det noen få dikt som Neil Gaiman har skrevet. Men min favoritt er nok Angels and Visitations som er en novellesamling. Jeg har lest den noen ganger før, fordi i den finner du novellen Murder mysteries som er min absolutt favorittnovelle av Gaiman. Den har senere blitt gitt ut som tegneserie. Jeg har skrevet om den HER. Men kan gjenta hva den i hovedsak handler om:

Selve historien handler om en engelskmann som sitter fast i Los Angeles fordi flyene ikke kan lande på Heathrow (tåke). Der besøker han en gammel venninne og etterpå treffer han på en eldre mann. Det som skjer hos venninnen blir først fortalt på vanlig måte, men så skjer det noe og bildene bare hinter til sannheten. Den gamle mannen bommer en sigarett og som gjengjeld forteller han en historie fra The silver city (himmelen), hvor han selv var Raguel – hevneren. En engel dør og Raguel må finne ut hva som er skjedd. Etterhvert viser det seg at det første mordet er begått.

Tegning av P. Craig Russell til novellen Murder Mysteries

Tegning av P. Craig Russell

Jeg kunne fortsatt og fortsatt om disse ulike tegneseriene og novellene, men da blir dette innlegget superlangt. Jeg tenkte jeg skulle fortelle deg om Humble Bundle hvis du ikke hadde hørt om det, og det har jeg jo gjort. Og si noen flere positive ord om Neil Gaiman enn jeg allerede har. Nå skal jeg gå i bokhyllen og finne tegneserien Murder mysteries og lese både den og novellen. Jada, jeg er blodfan!

Lagre

Lagre

Smakebit – Klanen

Tags

, , , , , , ,

Smakebit på søndagI dag er Mari bortreist og derfor finner dere Smakebit på søndag her hos meg.

Jeg leser i alt for mange bøker for tiden. Som et resultat av liten leselyst har jeg åpnet den ene boken etter den andre uten å fullføre noen. Så for ett par dager siden, da jeg kjente et blaff av leselyst, bestemte jeg meg for å fullføre bøker. Foreløpig har jeg klart 3, så det funker helt fint. En av dem er Klanen av Merethe Vaage. Jeg hadde lånt den på biblioteket og kommet bare noen få siden inn i den før jeg la den fra meg. Nå jeg nå tok den opp igjen oppdaget jeg at den inneholder en ganske ny og interessant historie.

Klanen er en gruppe av svartalver. De blir angrepet og bare to av barna slipper unna. En jente; Luniés og en liten gutt; Kaethyl. De finner veien til en ny klan og overlater et brev fra moren til klanens overhode; Broder Xaakatolis. Brevet ber om hevn, men Broder Xaakatolis er ikke villig til å hevne dem. Etter noen år blir Luniés og Broder Xaakatolis gift og Kaethyl, som bare tenker på hevn, blir et opprørsk medlem av den nye klanen.

Svartalver har magi, men den største magien finner de hos demonene og det blir Kaethyls besettelse å lære demonmagi. I denne smakebiten kommer han på en måte han kanskje kan lære det på:

image«Vent nå litt.» Kaethyl kastet seg ut av sengen og sperret opp øynene. Han var så visst ikke den eneste utstøtte sjelen her. Det var en til. En som var sprø som vinterløvet og like giftig som demonene selv. En som var gammel nok til å ha lært påkallelsen. En som han overhode ikke tålte trynet på, men hun var trolig den eneste som var umoralsk nok til å trosse Broder Xaakatolis regler. Om hun ville gjøre det for ham, var han ikke så sikker på.

Klanen er en ungdoms-fantasy utgitt på Publica i år. Den er Merethe Vaages debutroman. Jeg kom tilfeldigvis over den på en Facebookgruppe og fikk lyst til å lese den. Det angrer jeg ikke på. Klanen er en svært underholdende historie. Den er litt enkel, men passer fint inn til ungdom fra 12- 13 og oppover, tenker jeg. Samtidig er det en historie om svartalvene og det er ikke en historie vi hører så ofte. Anbefales virkelig.

 

Smakebit – Menneskebarnet

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagVi har akkurat kommet hjem etter en hotellhelg i Kristiansand. Det var bryllupsdagen vår på lørdag (18 år) og vi valgte å feire litt stort denne gangen. Vi har hatt en fantastisk helg med flott hotell, god mat (Mother India) og film på kino (The Martian – en nydelig film). En skikkelig kosehelg. Heldigvis skal jeg ingenting resten av i dag så nå kan jeg bruke tid på å lese smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

MenneskebarnetMin egen smakebit kommer fra boken Menneskebarnet av M.R. Carey. Jeg tok den med meg til Kristiansand og fikk lest noen få sider. Foreløpig er den lovende, men jeg lurer litt på hva som skal skje. Smakebiten er også fra begynnelsen av boken;

Det har ikke kommet noen nye barn på lenge nå. Melanie vet ikke hvorfor. Før var det mange – hver eneste uke, eller med noen ukers mellomrom, lød stemmer om natten. Mumlende ordrer, klager, et og annet kraftuttrykk. En celledør som smalt igjen. Og så, etter en stund, som regel en måned eller to, et nytt ansikt i klasserommet – en ny gutt eller jente som ikke engang hadde lært å snakke ennå. Men de lærte det fort.

Fra forlaget:

En banebrytende dystopisk thriller som griper deg fra første setning og aldri slipper taket.

Hver morgen spennes Melanie fast i en rullestol og trilles inn i klasserommet av to bevæpnede menn. «Det vesle geniet vårt» kaller doktor Caldwell henne. Melanie tror ikke de liker henne. «Jeg biter ikke,» sier hun, men ingen av dem ler.

Dust if you must

Tags

, , ,

Dust if you must, but wouldn’t it be better,
To paint a picture or write a letter,
Bake a cake or plant a seed,
Ponder the difference between want and need?

Dust if you must, but there’s not much time,
With rivers to swim and mountains to climb,
Music to hear and books to read,
Friends to cherish and life to lead.

Dust if you must, but the world’s out there
With the sun in your eyes, the wind in your hair,
A flutter of snow, a shower of rain.
This day will not come ’round again.

Dust if you must, but bear in mind,
Old age will come and it’s not always kind.
And when you go and go you must,
You, yourself, will make more dust.

~ Rose Milligan

person-941311_640

 

Smakebit – the Unwritten

Tags

, , ,

Smakebit på søndagDa vi kom hjem fra ferien på mandag hadde vi ikke internett, så vi ringte selvfølgelig til leverandøren. Foreløpig har vi fått fire SMS i retur, hver av dem lover retting innen klokken 20.00, men hver av dem nevner også nye datoer, lenger og lenger frem i tid. Den siste sa innen den 21. Jeg oppdager virkelig hvor avhengig jeg er av internett denne uken. Så for å få være med på smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten så satte jeg opp nytt nettverk med mobilen. Problemet med det er at jeg bruker opp all dataen jeg har. Men, men.

Jeg leser tegneserier for tiden, rettere sagt serien the Unwritten av Mike Carey og Peter Gross. Jeg er veldig glad i Mike Careys arbeid, så da jeg fant denne serien på Stavanger bibliotek måtte jeg bare låne den. Jeg har lest bind 1 og 2 før, men nå skal jeg lese helt ut. Serien handler om Tom (Tommy) Taylor som er sønn av en veldig kjent forfatter. Faren hans skrev en rekke bøker hvor Tom har magiske evner (Harry Potter-lookalike) men forsvant for mange år siden. Noen tror Tom er Tommy, men selv er han helt sikker på at det ikke stemmer. Eller helt og helt, det bygger seg stadig opp flere argumenter for at han virkelig er Tommy. Han har to venner som hjelper ham, som i bøkene. Og sammen må de takle en lang rekke hindringer samtidig som de er forfulgt av en gruppe som ønsker å drepe Tom.

Forvirret? Helt i bunn av dette plottet finner vi geografien til bøker. Altså, hvor en bok bel skrevet rent geografisk og hvilke steder den omtaler. På disse punktene får Tom og vennene hans kontakt med bøkene, med karakterer og med hendelser som skal bringe dem videre på letingen etter <Toms far og etter sannheten om Tom. Er han en virkelig gutt, eller er han en karakter som har kommet ut av boken? På veien møter han som sagt mange bøker, og karakterer. Hans erkefiende er vampyren Ambrosius (også fra Tommy bøkene) og han har noen dype samtaler med Frankenstein. Se bare her (bildene er tatt med mobilen så de er ikke så fine):

22

1Fra forlaget:

Tom Taylor’s life was screwed from go. His father created the Tommy Taylor fantasy series, boy-wizard novels with popularity on par with Harry Potter. The problem is Dad modeled the fictional epic so closely to Tom’s real life that fans are constantly comparing him to his counterpart, turning him into the lamest variety of Z-level celebrity. In the final novel, it’s even implied that the fictional Tommy will crossover into the real world, giving delusional fans more excuses to harass Tom.When an enormous scandal reveals that Tom might really be a boy-wizard made flesh, Tom comes into contact with a very mysterious, very deadly group that’s secretly kept tabs on him all his life. Now, to protect his own life and discover the truth behind his origins, Tom will travel the world, eventually finding himself at locations all featured on a very special map — one kept by the deadly group that charts places throughout world history where fictions have impacted and tangibly shaped reality, those stories ranging from famous literary works to folktales to pop culture. And in the process of figuring out what it all means, Tom will find himself having to figure out a huge conspiracy mystery that spans the entirety of the history of fiction.

 

Smakebit – Himmelstrand

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagI dag er det akkurat en uke til jeg drar på ferie. Den nye jobben til mannen min gjør at han ikke kan ta ferie om sommeren, så da blir det ferie om høsten. Jeg liker egentlig det, men denne ferien har det kjens lenge ut å lenge å vente på. Heldigvis skal jeg ikke på campingferie. Det er ikke fordi jeg har noe imot den typen ferie, men fordi jeg nettopp har lest Himmelstrand av John Ajvide Lindqvist.

HimmelstrandBak på boken står det at forfatteren sier dette er den rareste og vanskeligste boken han har skrevet, og jeg har lyst til å replisere at det er den rareste og vanskeligste boken jeg har lest. Men det er bare nesten sant. Men rar, det var den. Vanskelig og. For det er ikke noe som gir mening. Forfatteren gir ingen forklaringer på hva som skjer eller skjedde. Det er bare en mengde hendelser som skjer en gruppe mennesker og så er det over. Ferdig med den boken. Samtidig kunne jeg ikke slutte å lese heller. Historien var spennende og grøssende og uhyggelig, og koselig, varm og menneskelig i tillegg.

Jeg liker ikke thillere som starter som vanlige romaner og blir skumle i siste tredjedel. Skal det være thriller, så skal det være thriller. Denne er blant dem som er skumle tvers igjennom. En gruppe mennesker som sover i campingvognene sine på campingplassen våkner en morgen i en annen verden. Eller kanskje er det som hos Murakami en sideverden som tangerer vår. Der opplever de uforståelige og grusomme ting, og prøver å jobbe sammen og hjelpe hverandre. Men den største skrekken er at de ikke forstår noen ting.

Smakebiten, som jeg deler på Flukten fra virkeligheten, er fra den grøssende delen:

Isabelle svaier der hun står på kne med armene utstrakt. Hun skjønner ikke. Blodet holder på å forsvinne. Alt som strømmer ut av kroppen hennes absorberes i bakken like fort som det renner ned. Det ligger riktignok blod igjen på bakken, men ikke i nærheten av den mengden hun allerede har ofret og
Mer. Mer.
fortsetter og ofre.
Mer.
Det er tydeligvis ikke nok. Arteriene i armene er for tynne, hun må gi dem mer.
Alt.

Så selv om jeg synes denne boken er rar og vanskelig så likte jeg den. En må på en måte godta at her kommer en ikke til å finne mening, men samtidig; Kanskje meningen ligger i hvordan disse menneskene reagerer på det ukjente. Kanskje. For mer enn noe annet så hadde denne boken fine karakterbeskrivelser, og karakterene hadde interessante historier. Så den anbefales.

Himmelstrand har jeg fått av Cappelen Damm.

Hesten på Utvær

Tags

, , , , ,

Dette diktet, lærte jeg på Jakob Sande-kvelden, var et av de diktene Jakob Sande selv syntes var blant de beste han hadde skrevet.

sunset-614853_640

Hesten på Utvær

Det levde ein hest utpå Utvær øy,
~ dei kalla ham Gråen Gamle.
Han levde sitt liv på vatn og høy,
og no var han gamal, men før han fekk døy
og heim til sine samle
han måtte på sjøen ramle.

Det hende ein haustdag med hustre ver
~ i fjella timde dei snøen ~
at Gråen gjekk ute på svaberga der
og beitte seg ned mot dei sleipe skjer
som ligg under heimebøen
og stupna bardus i sjøen.

Ei ramling i berget ~ so kom det eit brak
so høgt det i heia dunde.
Og Gråen var frampå med annsame tak,
men var ikkje skodd, han fall att og bak,
og halvkjøvd av sjø han stunde
med augo av redsla runde.

I stova sat gardsfolket, varmt og trygt
og småsov den dimme døkken.
Men brått vart dei vekte av noko stygt,
ut for dei alle og lyste med lykt,
og tenkte på draugen og nøkken.
So fekk dei den store støkken.

Dei skyna såpass at mot slik kommers
var våpenet huspostillen.
So stødde dei under med salmevers,
for no skulle, betterdø, draugen til pers,
den helvetes krokodillen
som rugar ut pestbasillen.

Og uroa vart både hund og katt
med lesing, bøn og synging.
Dei stridde mot skrymtet til langt på natt,
men vart ikkje kvitt det, for støtt kom ho att
denne rastlause, døyvde dynjing
blanda med kaldsleg stynjing.

Slik enda den strid mellom draug og hest
at Gråen gav opp, mismodig.
Med hovane framme var avslitne mest,
slipte mot berget til siste rest
so beinpipa lyste blodig
mot tangvasen, mykt og frodig.

Å lese Guds ord er so god ein skikk,
~ å synge det og, forresten.
Gud unne oss alle til siste nikk
å oppfylle skrifta til punkt og prikk,
og stø oss til Ordet og presten.
~ Men Herren forbarme hesten!

~ Jakob Sande, fra diktsamlingen Sirius (1955)

Smakebit på søndag 16. august

Tags

, ,

Smakebit på søndagDet er slutt på sommerferien, for noen, søndag og på tide med et nytt smakebit på søndag innlegg hos Flukten fra virkeligheten. Jeg skriver «for noen» fordi jeg ikke har vært på ferie enda. Men nå er det bare 14 dager til.

Smakebiten min i dag kommer fra Simon Stangers nye roman Det som en gang var jord som jeg skrev om i går HER. Jeg klarer ikke bli ferdig med den og tenker mye på ulike avsnitt. Den handler om okkupasjon og noen menn som graver en tunnel under muren og til landet på den andre siden og om flyktninger. Men i dag skal jeg dra frem et avsnitt som jeg ikke tok med i omtalen min. Jeg skrev at jeg synes Stranger er god på å formidle følelser mellom mennesker, men jeg tok ikke med noe eksempel på det. Så nå skal du få det eksempelet her istedenfor:

Det som en gang var jordSå ensomt kan ekteskapet være: som den plutselige, beklemmende stillheten ved frokostbordet på en lørdag uten planer. Eller det klumsete forsøket på et kjærtegn som ikke besvares med annet en et kjølig smil i badespeilet. Eller som nå, idet Mikael ligger våken i sengen og lytter til Miriams pust, uten å være sikker på om hun virkelig sover, eller om hun bare later som for å være i fred.

Fra forlaget:

Byen er okkupert, og rundt den er det reist en mur. Bare et minimum av matvarer slipper gjennom. Det finnes ingen veier ut eller inn, bortsett fra én.

I all hemmelighet jobber Mikael med å grave ut en tunnel til den andre siden. Doktorgraden hans er det ingen som har bruk for, men han kan grave, og han kan bære.

Når tunnelen åpner, blomstrer byen på ny. Befolkningen har mat å velge mellom, og Mikael finner igjen spor av glede i blikket til Miriam og Isak, hans kone og deres åtte år gamle sønn. Kanskje kan kjærligheten mellom dem likevel reddes.

Håpet om å komme vekk og starte på nytt vekkes, men idet muligheten åpner seg, må også Mikael ta et valg som bryter med alt han står for.

Men finnes det egentlig valg i situasjonen han befinner seg i?

Det som en gang var jord beskriver en verden ikke langt fra vår egen. Det er en bok om ikke å gi slipp, om lengselen etter det tapte, og om å holde håpet levende, selv i det mørkeste mørke.

Det som en gang var jord av Simon Stranger

Tags

, , , , , ,

Det som en gang var jordDet som en gang var jord er den nyeste romanen til Simon Stranger. Han har vist et sterkt og økende engasjement for flyktninger i romanene sine. Noe som kom sterkt til syne i ungdomsbøkene Barsakh og De som ikke finnes. Denne gangen handler det om et okkupert område og en tunnel som graves under jorden.

Jeg leste denne romanen for noen dager siden, men da jeg prøvde å sette meg ned og skrive om den, klarte jeg det ikke. Det handler om følelser denne romanen vekket i meg. Jeg har en god venn som kom til Norge som mindreårig etter å ha flyktet gjennom hele Europa. Jeg har ikke spurt han om å få dele historien hans, så det kan jeg ikke gjøre. Han krysset den norske grensen i 2009 og fremdeles trenger han å snakke om flukten, og alt jeg kan gjøre er å lytte. En av de tingene han sier som har bitt seg fast i meg er «Det er så mange folk på veien». Med det mener han at det er flyktninger på vei fra et land til et annet over hele Europa. Han forteller om en park i Paris som er så full av flyktninger, papirløse flyktninger, at det er kamp om plass til å sove. Det er ungdomsromanen De som ikke finnes som handler om disse menneskene, men du finner også en flyktninger i Det som en gang var jord.

Så for å gå tilbake til det jeg tenker om denne nye romanen. Vi møter Mikael, Miriam og Isak. De var en gang en vanlig familie i et vanlig land og hadde gode jobber på universitetet. Men så skjer det en okkupasjon, universitetet blir stengt og de blir flyttet til et hus utenfor byen. De finner seg jobb, men tjener ikke mye, og det er heller ikke mye å kjøpe i butikkene. Okkupasjonsmakten holder igjen forsyningene. Mikael bestemmer seg for å være med på å grave en tunnel under muren og til nabolandet, for der å kunne handle mat og andre livsnødvendige varer. Etter at tunnelen er ferdig forsyner de også butikkene. Men det å se landet på den andre siden vekker en lengsel i Mikael etter å flykte.

Med det samme vekker denne romanen tanker om Gaza og okkupasjonen det. Det er vel det området jeg først tenker på når jeg tenker på forsyningstunneler under jorden. Men romanen definerer ikke hvor okkupasjonen foregår og den kan også være en fremtidig okkupasjon. Dette er en kort, men som jeg tidligere nevnte, en meget sterk roman, som vekker et sinne og en fortvilelse over hvor urettferdig verden er. Samtidig er dette en umiskjennelig Stranger roman. Jeg har lest alt det han har skrevet og kjenner igjen måter å beskrive ting på fra mnem. For eksempel beskrivelsen av da Mikael løper gjennom et område som har blitt bombet og vi «får se» mer av omgivelsene enn andre forfattere ville lagt inn:

Mikael fortsetter over enda en sammenrast bygning, tråkker over restene av en kjøkkenvegg, med hvite fliser og smadrede skap … Han klatrer over liket av en tykk dame i sort skjørt, og klyver over et veltet badekar før han kommer ned til veien igjen.

Jeg liker denne måten å legge inn detaljer i hendelsesforløpet og anbefaler at du leser mnem hvis du også kan se det vakre i detaljer. Jeg synes også Stranger er dyktig til å beskrive det som skjer mellom mennesker. Igjen er det detaljene som blir trukket frem og som gir gjenklang i følelser. Men også naturen, verden, spiller en rolle. Romanen slutter slik:

For alt som lever er som en bølge som stiger opp fra bakken før det synker sammen, smulder opp og forsvinner.

Vakkert, lyrisk og tankevekkende.

Det er ingen hemmelighet at når du har lest helt hit så forstår du at jeg elsker boken. Det er en stund siden en bok rørte meg sånn at jeg måtte jobbe med meg selv for å klare å skrive om den. Den er en roman en husker, en roman en bærer med seg. Og, håper jeg, en roman som gjør mennesker mer opptatt av dem som er på flukt. En roman som gir deg lyst til å hjelpe, til å gjøre en forskjell.

Det som en gang var jord har jeg fått av Tiden forlag