Hogfather

13 søndag des 2015

Posted by in Film

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , ,

HogfatherSusan: «You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?»
Death: «No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.»
S: «With toothfaries? Hogfather?»
D: «Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.»
S: «So we can believe the big ones?»
D: «Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.»
S: «They’re not the same at all.»
D: «You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!»

Jeg har sett en virkelig fin julefilm i dag. Jeg er generelt glad i julefilmer, men denne var bedre enn de fleste. Den heter Hogfather og er basert på Terry Pratchetts bok med samme navn. Jeg så den delt i to i opptak fra Sky One i England. Men den finnes også som DVD. Den er spilt inn i 2006 (for TV). Hovedkarakterene er spilt av Michelle Dockery, David Jason og Marc Warren. Stemmen til Death er lest av Ian Richardson.

Hogfather er julenissen (med visse trekk av villsvin) og Hogwatch er julaften. Death (som jo er en karakter i alle Pratchetts bøker om Skiveverdenen) oppdager at Hogfathers timeglass renner ut. Det skulle være umulig, så han drar til «Nordpolen» for å undersøke. Før det har vi sett at leiemordernes forbund har fått i oppgave å drepe Hogfather av «regnskapsførerne i universet». De som styrer logikken. De synes det er for mye fantasi i verden.

Death bestemmer seg for å «være» Hogfather for kvelden slik at ikke barna skal slutte å tro på ham. Susan, Deaths barnebarn jobber som barnepike, men etter at Death besøker henne, utkledd som Hogfather, begynner hun også å undersøke hva som skjer.

Dialogen dette innlegget startet med er mellom Death og Susan etter at Hogfather er reddet (det er en julefilm, klart han blir reddet). Og er på en måte moralen i historien.

Julefilmer skal være søte og nusselige, gjerne med litt familiekonflikter som blir løst. Eller konflikt mellom noen som er glad i hverandre. To usannsynlige elskende bi-karakterer skal gjerne også bli sammen. Så må der være snø, mye julepynt, god mat og fin musikk. Hvis filmen i tillegg er morsom får den full skår. Denne filmen var faktisk alt det. Den var meget morsom, det er jo Pratchett, med mange fornøyelige småting som foregikk litt sånn i bakgrunnen. I en Pratchett bok/film må det også være noe med navnene. Leiemorderen heter her Teatime. Uttales Te-ah-tim-eh (smilefjes). De ulike trollmennene som er med har også noe spesielle navn.

Hogfather - DeathJeg skulle ønske denne filmen kunne gått på norsk TV. Men siden den mest sannsynlig ikke gjør det må du være på utkikk etter DVD’en. Dette er tre timer i nydelig selskap med Pratchetts morsomme verden.

Jeg ønsker deg en velsignet tredje søndag i advent!

tredje søndag i advent

Drømmenes land, De døde og Ravnene av Vidar Sundstøl

12 lørdag des 2015

Posted by in Historisk, Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , ,

Drømmenes landI sommer fant jeg Minnesotatrilogien (i et bind) i en bokhylle på et hotell. Siden jeg nettopp hadde lest Djevelens giftering av Vidar Sundstøl, ble det den boken jeg valgte å ta med meg. Vidar Sundstøl er en norsk forfatter som har bodd en stund i Minnesota. Minnesotatrilogien som består av bøkene Drømmenes land, De døde og Ravnene, har som man kan tenke seg, handling fra denne delen av USA. Den første boken, Drømmenes land, fikk Rivertonprisen for 2008.

Hovedpersonen i disse tre bøkene er Lance Hansen. Han er norskamerikaner og politimann. Han jobber som politimann i en nasjonalpark i området rundt Lake Superior. Ganske tidlig i den første boken finner han en mann drept på en bestialsk måte. Og en annen naken ung mann, som var vennen til den drepte. Den overlevende unge mannen er sterkt traumatisert, men de finner etterhvert ut at de begge er norske. Så fra Norge kommer Kripos etterforsker Erik Nyland for å hjelpe til. Tre politimenn som står et stykke unna den drepte mannen begynner å snakke om dette kan være det første drapet i dette området. Lance Hansen, som er en ihuga lokalhistoriker, drar hjem til det historiske arkivet sitt for å prøve å finne svaret på det spørsmålet. Det eneste han finner er at for 100 år siden forsvant en indianer sporløst fra området. Kunne han kanskje ha blitt drept?

De tre bøkene er ikke tradisjonelle kriminalromaner. Fokus er hele tiden på Lance Hansen og hans tanker og ikke på de drepte. De dødeLance begynner å mistenke at det er broren hans Andy som er morderen. Men da en annen mann blir mistenkt og arrestert lar han være å gjøre noe. Han tenker at han nå har blitt en korrupt politimann som beskytter familien. Men klarer ikke angi broren. Samtidig finner han ut at det er mulig at hans slektning, Thormod Olson, som kom til Minnesota for 100 år siden hadde noe med forsvinningen av indianeren å gjøre. Tankene til Lance Hansen kretser da derfor rundt begge mordene.

I tillegg møter vi Lances sønn som han har fått med en indianerkvinne. Han var gift med henne i flere år, men Lances evne til å la seg fullstendig oppsluke har stått i veien for dem. Han har valgt å la seg oppsluke av lokalhistorie og politiarbeid. Den tidligere svigerfaren hans blir likevel en kilde til informasjon om det gamle drapet. Andy har en tenåringsdatter med problemer og Lance får gjennom bøkene et nærmere forhold til henne. Inni her et sted drar Lance og Andy på hjortejakt. Det blir en mørk historie hvor man er litt usikker på om brødrene prøver å drepe hverandre eller om de bare kikker på hverandre gjennom kikkertsiktet.

ravneneMinnesotatrilogien inneholder flotte naturbeskrivelser. Området rundt Lake Superior blir levende i disse bøkene. Det er lett å forestille seg den uendelige innsjøen, skogene rundt den og de små byene. Men mer enn noe annet kjenner en kulden fra den frosne innsjøen når vinteren er på det kaldeste. Også karakterbeskrivelsene er verd en studie. Lance Hansen blir for eksempel en virkelig person. En plaget mann som prøver å gjøre så godt han kan.

Jeg likte vel Djevelens giftering sånn middels, men Drømmenes land, De døde og Ravnene er fantastisk flotte bøker. De er veldig stillestående. Tilsammen utgjør de en meget tykk bok, men det skjer ikke så veldig mye i dem. En leser mange naturbeskrivelser og karakterbeskrivelser, men først og fremst Lances tanker. Og han funderinger rundt både det gamle og det nye mordet. Til slutt må han handle. Men hva velger han å gjøre?

Kort om: Den grenseløse av Jussi Adler-Olsen

10 torsdag des 2015

Posted by in Krim

≈ 1 Comment

Tags

, , , , , , , , ,

Den grenseløseJussi Adler-Olsen har gjort stor suksess med sine bøker om Avdeling Q hvor Carl Mørck, Assad og Rose jobber. Den grenseløse er den sjette boken og vi er begynt å bli godt kjent med karakterene. I denne boken føler jeg også at vi kommer nærmere inn på Assad som har vært den mest utilgjengelige karakteren.

Avdeling Q tar seg av gamle saker og denne gangen vet de egentlig ikke om det er en sak i det hele tatt. En politimann tar kontakt med Mørck for å fortelle om en jente som ble påkjørt av en bil for 17 år siden og hvor bilføreren stakk av. Han mener det var mord og ikke en ulykke. Mørck er ikke villig til å ta saken noen som fører til at politimannen tar livet av seg og i selvmordsbrevet kobler Mørck og saken. Avdeling Q drar derfor til Borholm og til en kjeller full av sakspapirer. Der begynner de etterforskningen av noe så vanskelig som noe de ikke vet er en sak. Samtidig leser vi om et senter hvor folk kommer for å lære sol-tilbedelse. Om lederen Atu som egentlig heter Frank og om hans høyre hånd. Som går veldig langt i å beskytte egne interesser.

Dette er ikke den beste boken om Avdeling Q jeg har lest. Den er ganske tykk og drar ut historien som er ganske tynn. Det føltes en stund som at den handlet om at Assad og Mørck dro fra hus til hus og spurte om ting uten å få svar, men det er ikke fult så ille som det. Jeg tror at hvis du har elsket de andre bøkene, som meg, så leser du denne også. Og så håper du på at den neste er bedre.

Boken har jeg fått fra Ascheoug

Whispers under Ground, Broken Homes og Foxglove Summer av Ben Aaronovitc

07 mandag des 2015

Posted by in Fantasy

≈ 3 Comments

Tags

, , , , , , , , , , ,

Whispers Under GroundWhispers under Ground, Broken Homes og Foxglove Summer er henholdsvis bok 3, 4 og 5 i serien Rivers of London av den engelske forfatteren Ben Aaronovitch. Og dette innlegget er bare en gylden anledning til igjen å nevne noen av de beste bøkene jeg har lest i år.

Jeg skrev om de to første bøkene, Rivers of London og Moon over Soho HER. Og for å gjenta meg selv litte gran:

Vi møter hovedpersonen Peter Grant idet han er ferdig med sin opplæringstid i Londonpolitiet. Han skal, som alle de andre elevene blir tildelt avdeling og hører rykter om at han skal til et av de kjedeligste hvor alt papirarbeidet foregår. Men så en kveld, helt tilfeldig, møter han spøkelset Nicholas Wallpenny. Dette blir oppdaget av Detective Chief Inspector Thomas Nightingale, som tar ham under sine vinger. Og plutselig jobber han i den magiske delen av Londonpolitiet.Broken Homes

Officially I belong to ESC9, which stands for Economic and Specialist Crime Unit 9. Otherwise known as «The Folly», also known as the unit that nice, well-brought-up coppers don’t talk about in polite company.

Han kan ikke magi før dette, men Nightingale er en trollmann og starter opplæringen med en gang. De bor sammen i et hus som også blir kalt «The Folly», hvor alle magikere i London har bodd. Nå er det bare de to, og hushjelpen Molly (som er noe annet enn et menneske).

Han har helt fra begynnelsen en venn som heter Lesley. De var studenter sammen og bodde i samme studenterhjem. Peter ønsker nok at de skal bli mer enn venner, men dessverre ikke Lesley. I bok 1 ble Lesley utsatt for magi slik at hun mistet den ene siden av ansiktet. Huden er borte slik at du ser tungen og tennene. Hun blir operert mange ganger og går med en maske som dekker nedre del av ansiktet. Hun blir også sykemeldt fra politiet. Men etterhvert involverer hun seg i Peters politiarbeid og hjelper til der hun kan. I bok 3 lærer hun seg å lage lys på magisk vis etter å ha studert hvordan Peter gjør det. Og så flytter også hun inn Foxglove summerpå the Folly og begynner som trollmannslærling.

Det går bra. Men andre ting går ikke bra og på slutten av Broken Homes skjer der noe veldig drastisk, men det skal jeg ikke spoile for deg. Jeg synes du skal lese det selv.

Dette er morsomme fantasybøker. Humoren ligger der hele tiden og dukker opp i situasjoner og replikker. Men først og fremst er dette fantasy, og krim, må man vel kunne si. De to hovedpersonene er tross alt politi og bøkene handler om noen som bryter loven. Siden disse noen havner i kategorien overnaturlige eller i alle fall delvis menneskelige, så er det «det magiske politiet» som tar seg av sakene. Bøkene er fantastisk fine, jeg nyter det jeg leser og gleder meg nå til å fortsette med neste bok som er Hanging Tree. Den bli gitt ut i juni neste år. Jeg fant bøkene gjennom å bruke Norgeslån på biblioteket og har lånt dem fra ulike bibliotek. Men du kan gå til ditt nærmeste bibliotek og be dem om hjelp til å låne dem til deg. Er du en fan av urban fantasy, slik som meg, så vil du ikke angre!

Smakebit – The Ice Dragon

06 søndag des 2015

Posted by in Boktema

≈ 40 Comments

Tags

, , ,

Smakebit på søndagDet er andre søndag i advent,
og på tide med en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

I dag hadde vi tenkt å dra på Julebyen i Egersund, men så kom Synne og så måtte vi kansellere de planene. E39 er stengt og de har begynt evakuering av folk i Egersund. Vi bor en time unna og restauranten til mannen min måtte stenge. Den ligger ved elva og vannet holdt på å komme opp i avløpene, samtidig som selve elva stiger over sine bredder. Det blåser og regner skikkelig ute. Stakkars lille hunden vår så ut som han hadde vært en tur i elva da han kom inn fra kveldsturen. Men, iallefall, vi får ha en stille søndag med lesing i dag. Jeg regner med mannen min må til restauranten og sjekke den med jevne mellomrom for å se om den kan være åpen, selv om han har fri.

Boken jeg skal lese fant jeg på en smakebit for ikke så lenge siden. Jeg husker ikke hos hvem, men jeg lånte den på fjernlån med en gang, Den heter The Ice Dragon og er skrevet av George R.R. Martin. Slik begynner boken:

The Ice Dragon inniFra forlaget:

From ancient times the ice dragon was a creature of legend and fear, for no man had ever tamed one. When it flew overhead, it left in its wake desolate cold and frozen land. But Adara was not afraid. For Adara was a winter child, born during the worst freeze that anyone, even the Old Ones, could remember.

The Ice DragonAdara could not remember the first time she had seen the ice dragon. It seemed that it had always been in her life, glimpsed from afar as she played in the frigid snow long after the other children had fled the cold. In her fourth year she touched it, and in her fifth year she rode upon its broad, chilled back for the first time. Then, in her seventh year, on a calm summer day, fiery dragons from the North swooped down upon the peaceful farm that was Adara’s home. And only a winter child — and the ice dragon who loved her — could save her world from utter destruction.

Ønsker deg en velsignet andre søndag i advent.

Stearinlys fra pixabay

Noen få ord om noen norske 2015 bøker

04 fredag des 2015

Posted by in Norske romaner

≈ 15 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har ikke klart å henge med når det gjelder å skrive om bøkene jeg har lest. Så nå prøver jeg å gjør noe med det. Det blir ikke noen inngående studie i noe som helst, men noen få ord om hva jeg satt igjen med etter å ha lest disse bøkene.

Bienes historieVi starter med Bienes historie av Maja Lunde. Jeg forstår godt at den fikk Bokhandlerprisen, for dette er en nydelig bok. Det er egentlig litt rart, hele boken handler om bier. Vi får tre historier, en fra 1852, en 2007 og en fra 2098. I 1852 følger vi en mann som er lidenskapelig opptatt av naturvitenskap. Han ligger til seng med melankoli, men da han finner ut at han skal bygge en ny type bikube kommer han seg på bena og jobber iherdig. I 2007 møter vi en birøkter som opplever Colony Collapse Disorder som er når hele kuber med bier dør. Dette startet i 2007 og er nå et stort problem og det blir et økonomisk og sosialt problem for hele familien til birøkteren. I 2098 er vi i Kina. Matproduksjonen i verden har kollapset fordi det ikke lenger finnes bier til pollinering. I Kina har de laget et system hvor mennesker pollinerer og de klarer på den måten å produsere mat. Vi møter en av disse menneskene og hennes familie.

Jeg elsket denne boken. Alle de tre historiene var interessante og spennende og Lunde skriver denne boken på en måte som gjør at man blir involvert. Man bryr seg om at biene blir borte og blir våken for hva dette betyr. Samtidig som man nyter historien som en historie.

Lev vel alleJeg har også lest Lev vel, alle av Hilde K. Kvalvaag. Den handler om en mor og en sønn som drar til Vancouver Island for å prøve å finne spor etter oldefaren. Han dro til Canada og etterlot kone og seks barn. Selv om han skrev mange brev til dem så de ham aldri igjen. Det er store gnisninger i mor/sønn forholdet og reisen blir på ingen måte som moren hadde tenkt. Det har skjedd noe med sønnen rett før de reiste og dette får vi vite mer av ettersom vi leser. Moren aborterer også under reisen og må streve med både de fysiske og psykiske konsekvensene av dette. Samtidig er denne boken full av natur- og dyreskildringer fra Vancouver Island.

Dette er en vakker bok på tross av de noe negativt dramatiske temaene som blir tatt opp. Men det er klart jeg er farget av at jeg har familie på Vancouver Island. Det var også derfor jeg valgte å lese denne boken i første omgang. Jeg ble positivt overrasket over at jeg likte denne boken så godt som jeg gjorde.

Melding til alle reisendeMelding til alle reisende er skrevet av Liv Køltzow og er også en bok jeg har lest og likt. Køltzow har Parkinson og har skrevet en bok om en kvinne med nettopp denne sykdommen. Jeg lærte utrolig mye om Parkinson i denne boken. Men det er likevel hovedpersonen som person som gjør et veldig sterkt inntrykk. Hun er snart 60 år og bestemmer seg fra å gå fra mannen sin. Men det er en annen mann hun vil ha som er mye av grunnen til at hun går. Denne nye mannen møtte hun på et rehabiliteringsopphold. Han er i begynnelsen søt og snill, men det kommer raskt frem at han har store personlige problemer. Han drikker mye og går fra den ene kvinnen til den andre. Han trenger til stadighet penger, som hun gir ham.

Der er også en del av boken der hovedpersonen ser tilbake på sitt liv som barn. Man kan undres på hvor mye av denne boken som er selvbiografisk. Men uansett gjorde den et sterkt inntrykk på meg og jeg anbefaler den.

I hodet på en gammel dameJeg ga I hodet på en gammel dame av Tordis Ørjasæter til mor fordi jeg tenkte det var mer en bok for henne. Men så møtte jeg Marianne som sa at hun hadde fått mye ut av boken, så da lånte jeg den på eBokBib. Dette er en liten bok med korte kapitler. Hvert av dem tar opp noe ved det å eldes, å bli gammel. Innimellom får vi dikt av ulike forfattere. Boken er veldig positiv og tar opp mange ting å tenke over. Marianne har skrevet veldig fint om den, det kan du lese HER. Hun sier det bedre enn jeg får til akkurat nå.

Jeg har flere norske bøker jeg gjerne skulle lest i år, så jeg håper det kommer et innlegg til om dem. Eller kanskje jeg klarer være så superflink at jeg skriver en omtale av hver av dem. Jeg skrev nettopp om Bålet av Pål Gerhard Olsen, den burde du få med deg. Ellers så er nok Bienes historie den jeg kommer til å huske lengst og som er min favoritt.

Bienes historie har jeg fått av Aschehoug, de andre tre er lånt på biblioteket.

Bålet av Pål Gerhard Olsen

02 onsdag des 2015

Posted by in Norske romaner

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , , , ,

BåletBålet er den 20. romanen Pål Gerhard Olsen har utgitt. På fremsiden står det roman, men den kan også leses som en kriminalroman. Olsen har vekslet mellom å skrive romaner og kriminalromaner i sin litterære karriere og har også skrevet en rekke barne og ungdomsbøker. Likevel hadde jeg gått glipp av denne forfatteren.

Jeg vet ikke hvorfor jeg begynte å lese Bålet. Jeg kan ikke huske at jeg har lest om den hverken på en annen blogg eller i avisen. Men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Dette er en nydelig roman. Kritikeren i Aftenposten (Ellen Sofie Lauritzen) er ikke enig med meg. Men jeg klarer heller ikke se romanen fra samme vinkel som det hun klarte. Selvfølgelig er det kritikeren sier om det tekniske riktig. Der er endel ord og utrykk brukt som enten er for store for munnen som sier dem, eller, jeg mener egentlig at noen av tenåringene i denne boken snakker poetisk vakkert og det gjør ikke tenåringer. Jeg irriterer meg også over (som kritikeren) bruken av tre prikker i setningene. Men for meg er det først og fremst fordi mannen min har hatt den uvanen i mange år. «Kommer til å falle helt … i dass», «De gråter … Jentene gråter». Du ser hva jeg mener.

Men over til det vi er uenige om. Og begynner med handlingen. Denne romanen handler i første rekke om en gruppe tenåringer og læreren deres i en periode på 80-tallet. Vi følger tenåringene i ulike kapitler og de forteller hver sin historie. Samtidig som de forteller fasetter av en felles historie. Håvard er 14 år og har sukkersyke. Foreldrene hans bryr seg overhodet ikke og han må selv handle inn matvarer og koke sin egen mat for å holde seg til dietten legen har satt opp. Han må også sette sine egne sprøyter og passe sitt eget blodsukker. Han er en spesiell person, han kler seg med gamle klær han har funnet på loftet og han tar bilder av alt og alle med kameraet sitt. Han er også den typen som stikker nesen sin i alt mulig og som derfor lærer mange hemmeligheter. Han finner frem til Salem i bygda og blir en kristen. I tankene sine er han ren men dømmer andre for ikke å være rene. En dag blir han funnet død i elven. Dette er kriminaldelen av romanen. Vi møter også disse ungdommene i nåtid – tretti år senere, i begravelsen til en av dem og da nøstes historien opp. Da får vi vite hva som egentlig hendte. Samtidig med at de voksne tenåringene forteller om sine liv i dag.

Romanen er på mange måter en studie i liv med store mangler. Her er misbruk på flere ulike måter, smugling, smerte og depresjon. Her er en gruppe tenåringer som skal bli voksne uten noen å guide seg. Læreren er en god støtte for flere av dem. Han har adoptert en gutt som heter Stig, og som er litt eldre enn de andre. Men som har en sentral rolle i romanen. Stigs søster heter Mona og er adoptert av en annen familie i bygda. Forholdet dem imellom er preget av sinne og psykisk, om ikke terror, så iallefall press. Det er noen som må gi Stig alt dette mørke han har i seg og vi begynner å forstå at læreren ikke er det glansbildet alle tror på. Helt, helt i begynnelsen leser vi om da Stig og Mona var små, før de ble adoptert. På en måte har det betydning for det som skjer senere.

Som en kuriositet har forfatteren i romanen løst Isdalsmysteriet. En kvinne ble funnet brent og død i Isdalen ved Ulriken, Bergen, på 70-tallet. Det ble konkludert med at hun tok selvmord. Men i romanen får du en helt annen forklaring.

Jeg leste denne romanen så sakte. Jeg gjør normalt ikke det, jeg har et høyt lesetempo. Men denne romanen måtte jeg lese sakte og nyte. Noen ganger gikk jeg også tilbake noen setninger for å lese på nytt igjen. Bålet var rett og slett en glede å lese. Jeg synes at boken var svært godt skrevet, det var lett å følge de ulike tenåringene både bakover og fremover i tid. Det er bare 8 av dem totalt sett. Hver av dem hadde et så spesifikt liv at stemmen deres ble tydelig på bakgrunn av de andre, så jeg var ikke i tvil og hvem som var hvem og hvilken historie som hørte til hvem (kritikeren i Aftenposten sier hun var i tvil). Dette er en roman jeg virkelig anbefaler. Det er nesten som den skulle vært obligatorisk lesning før bokbloggerprisnominering. Men uansett håper jeg dere ser den og leser den!

Denne boken har jeg fått av Gyldendal

Kort om: Uglen av Samuel Bjørk

01 tirsdag des 2015

Posted by in Krim

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

UglenUglen er den andre boken som blir gitt ut av pseudonymet Samuel Bjørk. Den første var Det henger en engel alene i skogen. Bak pseudonymet står forfatteren Frode Sander Øyen. Jeg likte godt Uglen, men ikke så godt som jeg likte den første boken. Uglen har en like ekkel og skummel historie som den første, men det var noe med utviklingen av og med karakterene som jeg ikke likte. Ikke det at jeg ikke vil de skal utvikle seg, men det hadde vært greit hvis ikke alle var forfyllede eller «autister». Det første stemmer, det andre er noe jeg tenker kan være litt av Mia Krügers problem. Eller psykisk sykdom, det er ikke godt å være sikker.

Det blir funnet en jente i skogen, dekket av uglefjær. Under henne er det et pentagram og rundt henne er det lys. Holger Munch og Mia Krüger, sammen med teamet sitt, blir satt på saken. I nærheten av funnet ligger der en planteskole hvor det bor fosterbarn-ungdommer. Det viser seg at jenta er derfra og planteskolen blir derfor en del av etterforskningen. Både de ansatte og noen av ungdommene skjuler ting og det tar tid å få frem sannheten. Munch har hentet Krüger tilbake fra en øy nord i landet hvor hun egentlig gjorde seg klar for å ta livet av seg. Og i hele denne boken vakler hun mellom liv og død og drikking. Men hun prøver samtidig å gjøre jobben sin. En av de andre i teamet har blitt sparket ut hjemmefra og går også på fylla.

Det er ikke det at Uglen er dårlig, for det er den langt fra. Jeg synes den er godt skrevet, den har et fint spenningsnivå som stiger mot slutten og den har en passe overraskende morder. Hvis du likte Det henger en engel alene i skogen og ikke bryr deg om at politiet går på fylla så vil du like denne.

Boken har jeg fått av Vigmostad & Bjørke

Oppsummering november 2015

30 mandag nov 2015

Posted by in Oppsummering

≈ 15 Comments

Tags

, ,

OppsummeringDet er tidlig morgen av novembers siste dag og jeg sitter og ser ut på det halvlyset som dominerer det meste av dagene for tiden. Vått er det ute og vindfullt. Og så tenker jeg at sånn er vel hver eneste november selv om hjernen vil lure oss til å tro at det snart kommer snø. Det er jo snart jul. Bare en lesemåned igjen.

I november har jeg nesten lest 57 bøker. Det er selvfølgelig ikke sant. Men nesten.

Jeg har lest 22 bøker og 35 tegneserier. Tegneseriene var så korte at jeg ikke kan kalle dem bøker, de var hver på cirka 25 sider. Så tilsammen 875 sider. Ca 2 – 3 bøker altså. Da skulle det bli 25 bøker. Men Bokelskere teller alt som bøker, om det er kort eller langt, så der er jeg oppe i 55 bøker. (De grafiske romanene som jeg leser jevnt og trutt gjennom året teller som bøker har jeg bestemt).

Jeg har lest:

  • Moon over Soho – Ben Aaronovitch
  • Uglen – Samuel Bjørk
  • Cardboard – Doug TenNapel
  • Forbannet – Tonje Tornes
  • Tidsrosen – Ørjan N. Karlsson
  • I hodet på en gammel dame – Tordis Ørjasæter
  • Dyrekirkegården – Stephen King
  • Whispers under ground – Ben Aaronovitch
  • Guards! Guards! – Terry Pratchett
  • Metamorphosis – David Mack
  • Nemo: Hearth of ice and fire – Alan Moore
  • Nemo: The roses of Berlin – Alan Moore
  • Tomorrow stories 1 – Alan Moore
  • Broken Homes – Ben Aaronovitch
  • Foxglove Summer – Ben Aaronovitch
  • Å resirkulere lengselen, avrenning foregår – Inger Elisabeth Hansen
  • Et hardt slag – Jan Mehlum
  • Lev vel, alle – Hilde K. Kvalvaag
  • Melding til alle reisende – Liv Køltzow
  • rolex – Roger Phil
  • Evighetsbarna – Beathe Grimsrud
  • The colour of magic – Terry Pratchett
  • The Wheel of Time – The Eye of the World – hefte #1 tilogmed #35 – Robert Jordan

Som du kan se har jeg skrevet om fire stykker. Så selv om lesemengden går opp så har jeg ikke klart å skrive om så mange som jeg hadde tenk. Der er det forbedringspotensiale.

Litt statistikk:

  • Sjanger: 7 fantasy, 2 krimromaner, 41 tegneserier, 1 personlig beretning, 1 grøsser, 1 diktsamling og 4 romaner
  • Land: 9 norske, 1 svensk, 42 amerikanske og 4 engelske
  • Kjønn: 6 kvinner og resten menn
  • Lesesirkel: Ingen verdens ting
  • Medie: 40 ebøker, 2 lydbøker og resten papirbøker
  • Kommer fra: 4 leseeksemplar, 2 fra Storytel, 35 fra Scribd, 4 lånt med eBokBib og 12 fra biblioteket (totalt 16 fra biblioteket)

Det nye i denne statistikken er Scribd og der kan jeg takke Silje for godt tips. (Du vet det ikke selv, men du skrev på Facebook at du sikkert kunne finne noe på Scribd når du ikke hadde bok med deg på sykehuset). Jeg tenkte, hva er det? Slo det opp. Og nesten med det samme ramlet jeg over Eye of the World tegneseriene til Robert Jordan. Og da var jeg solgt. Så nå bruker jeg også Scribd. Tegneseriene dekker den første boken i Wheel of Time serien av Robert Jordan. Jeg har lest hele serien og har egentlig lyst til å lese den en gang til. Men den er litt lang. Å lese tegneseriene til den første boken var derfor en nytelse.

Tegneseriene topper derfor nesten alt jeg leste i november. Men når det kommer til bøker ligger Whispers under Ground, Broken Homes og Foxglove Summer i en helt egen kategori. De er bok 3 til 5 i serien Rivers of London. Fantastiske urban fantasy. I juni neste år kommer bok 6. Den beste norske boken jeg leste var Lev vel, alle. Det er litt farget av at jeg har familie på Vancouver Island. Men det var en god bok.

Tidsperiode:

  • Jeg har lest 9 bøker fra 2015
  • Og de resterende fra tiden mellom 2000 og 2014

Jeg har satt meg det meget ambisiøse målet å lese 250 bøker i år, og trodde overhodet ikke jeg skulle klare det. Men med mengden tegneserier jeg har lest gir Bokelskere meg det sjenerøse tallet 248. Så kan du tenke at uten de 35 tegneseriene så vil det tallet være 213. Jeg vil også lese 25 e-bøker og høre 25 lydbøker. Etter november har tallet e-bøker også steget med 35 tegneserier. Og da ser det sånn ut:

Lesemål novemberPS: Jeg rotet med statistikken i dag. Plutselig stemte ikke tallene overens og jeg oppdaget jeg hadde glemt å lagre en bok på Bokelskere og flere bøker i Excellarket. Vidar kom og satte seg på kjøkken med meg og jeg fortalte om rotet mitt. Da sa han jeg burde underskrive dette innlegget med:

Billett merket: MESmiley - fra pixabay

 

 

Smakebit – Om vinteren

29 søndag nov 2015

Posted by in Boktema

≈ 44 Comments

Tags

, ,

Smakebit på søndagDet er sent lørdag kveld og jeg gjør klart en smakebit til søndagens smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.

I dag har jeg vært på Syng-julen-inn konsert med sopranen Bodil Arnesen. Det var en nydelig kveldstund. Det setter meg alltid i fin julestemning å høre på julesanger. Selv om denne konserten var i tidligste laget. Det regner og blåser på utsiden, så der er det ikke mye julestemning, eller adventstemning om du vil, å hente. I boken jeg leser derimot, der handler det om jul. Blant annet.

Jeg leser Om vinteren av Karl Ove Knausgård. Det er min første Knausgård og jeg liker det jeg leser. Jeg hørte ham på Skavlan på fredag der han beskrev boken som et leksikon for sitt nyfødte barn. I boken beskriver han én og én ting helt detaljert og inngående. Jeg har lest om rot, vann, rør og vinterlyder for eksempel. Men stykket du skal få en (litt lang) smakebit fra, handler om julegaver.

Om vinterenFor bare noen minutter siden, da jeg satt på gulvet og klippet papir, la presangene oppå, pakket dem inn, tapet og snurret bånd rundt, var jeg forbundet med alle tingene, det var nesten ingen forskjell på dem og meg, vi var i den samme virvelen av bevegelser. Nå ser jeg dem som isolerte objekter fra forskjellige deler av verden som tilfeldigvis har havnet her, uten noen annen forbindelse til det levende enn den i mitt indre. Roboten, for eksempel, der den halvt ligger støttet opp mot en uåpnet rull med innpakningspapir, kanskje tretti centimeter lang, grå og i plast, er bare en gjenstand, den er lukket som en stein på en strand. For ikke å snakke om kosedyrkaninen som ligger på ryggen oppå en plastpose litt bortenfor. De hverken gir noe eller tar noe, de er bare her, liksom stokker, blader, grener, barnåler og forskjellige små plastting bare er i en bakevje om høsten. Men i morgen kveld, når barna pakker dem ut, vil de få navn og egenskaper og bli inkludert som fullverdige medlemmer av deres verden.

Ha en vidunderlig første søndag i advent!