Cinderella – Roald Dahl

Tags

, , , , ,

Askepot

I guess you think you know this story.
You don’t. The real one’s much more gory.
The phoney one, the one you know,
was cooked up years and years ago,
and made to sound all soft and sappy
just to keep the children happy.
Mind you, they got the first bit right,
the bit where, in the dead of night,
The Ugly Sisters, jewels and all,
departed for the Palace Ball,
while darling little Cinderella
was locked up in a slimy cellar,
where rats who wanted things to eat,
began to nibble at her feet.

She bellowed ‘Help!’ and ‘Let me out!’
The Magic Fairy heard her shout.
Appearing in a blaze of light,
she said: ‘My dear, are you all right?’
‘All right?’ cried Cindy. ‘Can’t you see’
‘I feel as rotten as can be!’
She beat her fist against the wall,
and shouted, ‘Get me to the Ball!
‘There is a Disco at the Palace!
‘The rest have gone and I am jealous!
‘I want a dress! I want a coach!
‘And earrings and a diamond brooch!
‘And silver slippers, two of those!
‘And lovely nylon pantihose!
‘Done up like that I’ll guarantee’
‘The handsome Prince will fall for me!’
The Fairy said, ‘Hang on a tick.’
She gave her wand a mighty flick
and quickly, in no time at all,
Cindy was at the Palace Ball!

It made the Ugly Sisters wince
to see her dancing with the Prince.
She held him very tight and pressed
herself against his manly chest.
The Prince himself was turned to pulp,
all he could do was gasp and gulp.
Then midnight struck. She shouted, ‘Heck!
I’ve got to run to save my neck!’
The Prince cried, ‘No! Alas! Alack!’
He grabbed her dress to hold her back.
As Cindy shouted, ‘Let me go!’
the dress was ripped from head to toe.

She ran out in her underwear,
and lost one slipper on the stair.
The Prince was on it like a dart,
he pressed it to his pounding heart,
‘The girl this slipper fits,’ he cried,
‘Tomorrow morn shall be my bride!
I’ll visit every house in town
‘Until I’ve tracked the maiden down!’
Then rather carelessly, I fear,
he placed it on a crate of beer.

At once, one of the Ugly Sisters,
(the one whose face was blotched with blisters)
sneaked up and grabbed the dainty shoe,
and quickly flushed it down the loo.
Then in its place she calmly put
the slipper from her own left foot.
Ah ha, you see, the plot grows thicker,
and Cindy’s luck starts looking sicker.

Next day, the Prince went charging down
to knock on all the doors in town.
In every house, the tension grew.
Who was the owner of the shoe?
The shoe was long and very wide.
(A normal foot got lost inside.)
Also it smelled a wee bit icky.
(The owner’s feet were hot and sticky.)
Thousands of eager people came
to try it on, but all in vain.
Now came the Ugly Sisters’ go.
One tried it on. The Prince screamed, ‘No!’
But she screamed, ‘Yes! It fits! Whoopee!
‘So now you’ve got to marry me!’
The Prince went white from ear to ear.
He muttered, ‘Let me out of here.’
‘Oh no you don’t! You made a vow!
‘There’s no way you can back out now!’
‘Off with her head!’ The Prince roared back.
They chopped it off with one big whack.
This pleased the Prince. He smiled and said,
‘She’s prettier without her head.’
Then up came Sister Number Two,
who yelled, ‘Now I will try the shoe!’
‘Try this instead!’ the Prince yelled back.
He swung his trusty sword and smack
her head went crashing to the ground.
It bounced a bit and rolled around.
In the kitchen, peeling spuds,
Cinderella heard the thuds
of bouncing heads upon the floor,
and poked her own head round the door.
‘What’s all the racket? ‘Cindy cried.
‘Mind your own bizz,’ the Prince replied.
Poor Cindy’s heart was torn to shreds.
My Prince! she thought. He chops off heads!
How could I marry anyone
who does that sort of thing for fun?

The Prince cried, ‘Who’s this dirty slut?
‘Off with her nut! Off with her nut!’
Just then, all in a blaze of light,
the Magic Fairy hove in sight,
her Magic Wand went swoosh and swish!
‘Cindy! ‘she cried, ‘come make a wish!
‘Wish anything and have no doubt
‘That I will make it come about!’
Cindy answered, ‘Oh kind Fairy,
‘This time I shall be more wary.
‘No more Princes, no more money.
‘I have had my taste of honey.
I’m wishing for a decent man.
‘They’re hard to find. D’you think you can?’
Within a minute, Cinderella
was married to a lovely feller,
a simple jam maker by trade,
who sold good home-made marmalade.
Their house was filled with smiles and laughter
And they were happy ever after.

Roald Dahl

Roald Dahl1916-1990

Roald Dahl var en norsk-britisk forfatter som blant annet har skrevet en rekke novellesamlinger preget av en utsøkt svart humor med overraskende vendinger, foruten rundt 30 burleske og fantastiske barnebøker hvor mange er blitt filmatisert. (fra Wikipedia)

 

 

Lagre

Lagre

Lagre

Smakebit – Djevelen i den hvite byen

Tags

, , , , , ,

Smakebit på søndagDet er søndag og på tide med nye smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg tar meg en liten stjålet pause i oppgaveskrivingen og lager et smakebitinnleg. Egentlig skriver jeg om de viktigste politiske og kulturelle hendelsene frem til 1945. Historien er forsåvidt lett, for den har vi lært på skolen og det står mye om den i bøker. Det er verre å finne de viktigste kulturelle hendelsene. Noe står i litteraturhistorien min, men det gjelder bare bøker. Jeg trenger også å djevelen-i-den-hvite-byenfå med andre typer kultur.

Men nok om det, det skal jeg streve videre med etter du får en smakebit fra Djevelen i den hvite byen av Erik Larson. Det er en fagprosaroman om Verdensutstillingen i Chicago i 1893 og om Amerikas første seriemorder, som herjet i byen på samme tid. Et av hans alias var Holmes, og her er et møte som kunne ha endt tragisk for Mrs. Strowers.

holmesFra forlaget:
Året er 1893. Chicago har fått æren av å arrangere den prestisjefylte verdensutstillingen. Ambisjonen er å overgå Paris, som fire år tidligere slo verden med undring og begeistring, ikke minst takket være Gustave Eiffelstårn. En gruppe unge, ambisiøse arkitekter og ingeniører klarer å bygge «den hvite byen» på rekordtid, og 28 millioner besøkende får smake CornFlakes, kjøpe glidelås, se levende film og kjøre pariserhjul for første gang.

Mange av de besøkende er unge kvinner som søker lykken i storbyen, og flere av dem tar inn på «World’s Fair Hotel». Det blir det siste de gjør. For i skyggen av verdensutstillingen har hotelleieren, den sjarmerende og utspekulerte legen H.H. Holmes, innredet lydtette rom, gasskamre og kremasjonsovner som gjør det mulig for ham å torturere, henrette og skjule mer enn 200 ofre. Djevelen i den hvite byen er den altoppslukende fortellingen om det nesten umulige prosjektet med å stable en verdensutstilling på beina, men også den neglebitende beretningen om jakten på USAs første massemorder.

Lagre

Lagre

Hvorfor lese på norsk? av Steffen RM Sørum

Tags

, , , , , , , , ,

Steffen RM Sørum delte en meget viktig artikkel på Facebook og jeg vil gjerne at flest mulig skal lese den. Det har lenge vært som mote at «jeg vil lese den engelske utgaven for den er så mye bedre». Selv har jeg møtt mennesker som leser den engelske utgaven selv om boken er oversatt til engelsk og. Hvorfor gjør de det? Hva er det med engelsk som skal gjøre det til et så mye bedre språk å lese på? Hvorfor har vi så liten tillit til oversetterne våre?

Selv leser jeg norsk når jeg kan, og engelsk når det er språket boken er på. Jeg leser til og med gjerne en bok om igjen på engelsk etter å ha lest den på norsk. Og vet du hva? De aller fleste oversettelsene er skikkelig gode!

Det er en setning jeg vil du skal tygge litt på. «Samme hvor flink du er i engelsk, så må teksten — bevisst eller ubevisst — oversettes i hodet ditt. Du distanserer deg ett ledd fra det du leser.» Her er Sørums innlegg:

Hvorfor lese på norsk?

Stadig flere av elevene vi møter når vi holder skrivekurs forteller at de leser på engelsk. På pulten ligger gjerne originalutgaven til Harry Potter eller The Hunger Games. Hvorfor?

hvorfor-lese-pa-norsk

Er det fordi det ofte tar tid før den norske oversettelsen kommer? At de simpelthen ikke har tålmodighet til å vente?

Er det fordi det har blitt enklere? Takket være nettbrett og Kindle kan man med et enkelt tastetrykk kjøpe (ofte billigere) de engelske utgavene. Dessuten kan du få du boken på skjermen med en eneste gang. Eller er det fordi ungdommer er blitt flinkere i engelsk enn det vi var?

Flere norske bokhandlere har de engelske utgavene i hyllene, og ofte med en betydelig prisforskjell. Er det derfor mer fristende å gå rett på originalspråket? Er det utelukkende fordeler med å lese på annet språk enn norsk?

Vi har spurt to forfattere som i tillegg jobber som oversettere. Cecilie Winger og Tore Aurstad. Hva tenker de? Er leseropplevelsen, for norske ungdommer, best på engelsk eller norsk?

Tore: Jeg er forfatter og ivrig leser — og oversetter, så sånn sett er jeg muligens litt partisk her, men det vil også si at jeg har en del erfaring med spørsmålet. Jeg mener at det så å si alltid er best å lese på eget morsmål. Ja, les gjerne på engelsk hvis du vil lære språket. Ja, les gjerne på engelsk hvis du vil fordype deg i en bok eller i forfatteren. Men hvis du vil ha mest utbytte av en tekst som vanlig leser, så velg for all del en norsk oversettelse! Så sant du ikke har engelsk som morsmål, vil det aldri bli det samme som å lese på ditt eget språk.

Men vi forstår vel engelsk godt nok?

Tore: Du kjenner ikke alle de ørsmå nyansene i ordvalget som du gjør med morsmålet ditt. Selv om du kan språket godt, er det mange sjeldne spesialord og begreper du ikke har vært borti. Samme hvor flink du er i engelsk, så må teksten — bevisst eller ubevisst — oversettes i hodet ditt. Du distanserer deg ett ledd fra det du leser. Selv har jeg oversatt et halvt hundre bøker fra engelsk og jobbet med dette i tjue år. Allikevel må jeg slå opp, enten i ordbok eller leksikon eller søke på nettet, flere ganger for hver eneste side jeg oversetter. Gjør du det når du leser en engelskspråklig bok? Neppe. Du går glipp av masse, selv om du kanskje ikke tror det.

Hva er så fordelene med å lese på norsk?

Tore: En tekst på ditt eget språk snakker direkte til deg. Ufiltrert. En fremmedspråklig må oversettes. Enten av deg selv eller av en annen. Er det ikke da bedre å la en erfaren oversetter gjøre jobben for deg? Hvis jeg skal lese en bok, sjekker jeg bestandig om den finnes på norsk. Jeg får mye mer utbytte av å lese den på mitt eget språk — enda jeg er profesjonell oversetter. Men hvis jeg er spesielt interessert, leser jeg gjerne boka på engelsk også.

Og hvis du irriterer deg over feil i oversettelsen — for det er det nesten alltid, selv når erfarne oversettere har gjort jobben — så kan du banne på at det også blir feil i oversettelsen i ditt eget hode. Og ja, noe går som regel tapt i en oversettelse. Men som leser får du mer enn du mister ved å lese på norsk. Garantert!

Hva tenker du om at så mange unge lesere foretrekker engelsk?

Cecilie: Norsk ungdom er gode i engelsk, bedre enn foreldregenerasjonen, og det har de blitt fordi de skriver og leser så mye engelsk – for eksempel når de spiller. De bør også lese gode bøker på engelsk, for å bli enda bedre.

Men for å bli bedre i norsk, og for å bli glade i å lese, bør de også lese bøker på norsk.

Hva kan skje med lesningen når du leser på et språk du ikke kan godt nok?

Cecilie: Hvis du leser på et språk du ikke helt behersker forsvinner ofte nyansene som skal til for å øke gjenkjennelsen og sette fantasien i sving. Du kan få med deg at helten i en roman spiser fisk, kjemper med et våpen og beveger seg i et fartøy. Av og til holder det. Men du vet fortsatt ikke om det er snakk om sursild, fiskegrateng eller helstekt laks i folie. Om det er en kårde, kniv eller tresverd. Om det er rullebrett, romskip eller moped. For å sette det på spissen. Ikke hvis man ikke vil bryte opp den gode leseflyten og innlevelsen ved å slå opp alle ord. Så jeg mener de trenger begge deler.

Og som Tore nevner til slutt: Hvis du virkelig vil gjøre deg til uvenn med en oversetter, så legg ut med høy stemme om hvordan du alltid leser bøker på engelsk fordi de norske oversettelsene er så dårlige og du får så mye mer ut av å lese på originalspråket. Avslutter du med å hånle av en tabbe en stakkars tv-tekster har begått (“Sminkesex”, anyone?), så har du en fiende for livet.

Cecilie Winger: Forfatter og oversetter og var leder av norsk oversetterforening fra 2010-14. Siste bok: Birkebeinernes prinsHåkon Håkonsson og kampen om tronen, Spartacus forlag.

Tore Aurstad: Forfatter og oversetter. Siste bok: Fangarmer, Cappelen Damm forlag. Tore skriver mange bøker sammen med samboeren Carina Westberg

Innlegget er først delt på Skrivgenialt.no og er delt med forfatterens samtykke.

Lagre

Smakebit fra den Norske Litteraturhistorien og Jan Erik Vold

Tags

, , , , , , , , ,

Smakebit på søndagJeg har jobbet som en helt denne uken, 6 dager og mange timer. Så i dag var det godt det var søndag. Vi jobber mye begge to, så jan-erik-volddet er ikke så mange timene vi har kvalitetstid, hvis man kan kalle det for det. Men i dag har vi spist egg og bacon og hatt en lang og fin frokost sammen. Så løper han på jobb, og jeg skal jobbe med litteraturhistorien. Jeg leter etter, og skal skrive om, 3 nordiske forfattere fra perioden mellom 1905 og 1945. Så her vil jeg gjerne ha litt hjelp av mine svenske venner (og mine norske) Kan dere gi meg navn på svenske forfattere, fra den perioden som dere synes jeg skal skrive om? (Jeg trenger også gode tips til danske forfattere om noen kommer på noen de liker).

Det er søndag og smakebiter fra hva bloggere leser, du finner dem hos Flukten fra virkeligheten. Smakebiten min i dag er fra boken Norsk Litteraturhistorie og dere får her litt av det den sier om poeten Jan Erik Vold:

metaforen-sitat-norsk-litteraturhistorie

Bølge av Jan Erik Vold

Bølge av Jan Erik Vold

 

Lagre

Lagre

Doctor Who er Humble Comics Bundle akkurat nå

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

humble-bundle-dr-who

De fleste som kjenner meg vet at jeg er stor tilhenger av TV-serien Doctor Who. Vel, kanskje det synes her på bloggen og. Samtidig prøver jeg å bruke penger på dem som trenger det, som SOS-barnebyer og Amnesty, for eksempel. Det betyr at Humble Bundle er et konsept for sånne som meg. Jeg har skrevet om det før, HER. Da handlet det om Neil Gaiman.

Men denne gangen handler det om Dr Who.

dr-who-bundle-2

Humble Bundel er et digitalt distribusjonsnett for dataspill, og en internettside som driver med veldedighet. I begynnelsen var det slik at du kjøpte en liten pakke dataspill og så bestemte du hvor mye du ville betale og hvor mye av pengene som skulle gå til siden, til spillutvikleren og til veldedighet. Men de voks seg raskt større og tilbyr nå også tegneserier, bøker og spill til mobiler. Konseptet er det samme uansett hva du kjøper. De fleste av pakkene er tilgjengelige i to uker. Men de har utviklet en nettbutikk hvor du kan få kjøpt noe av det som legges ut som pakker. (I oktober 2015 var det totale beløpet de hadde tjent inn til veldedigheter over 65 millioner amerikanske dollar).

Sist kjøpte jeg en mengde rare ting skrevet av Neil Gaiman. I går kjøpte jeg 24 Doctor Who tegneserier. Jippi! Pengene går til BBC Children in need.

Jeg har ikke fått begynt å lese i tegneseriene enda siden jeg egentlig skriver oppgave til skolen. Det er godt med fem minutt pause av og til, så nå har jeg tatt meg en kopp kaffe mens jeg skriver dette. Jeg gleder meg spesielt til å lese om den 10. doctoren, siden han er min favoritt (spilt av David Tennant). Men alle dokterne er fine på sin måte, synes jeg. Selv om jeg ikke har begynt å lese dem måtte jeg finne et bilde å dele med deg. Det er fra det 11. nummeret om den 10. doctoren.

the-tenth-doctor-number-11

Jeg er sikker på at hvis du har en liten nerd i deg så vil det komme pakker for deg og. Nederst på denne siden kan du skrive deg opp på nyhetsbrev. (Det er slik jeg får rede på de ulike «bundelene»). Det er en fin måte å kombinere det med å være fan, med det å hjelpe andre.

Lagre

Smakebit – Alle mine demoner

Tags

, , , ,

alle-mine-demonerJeg er akkurat ferdig med Alle mine demoner av Nikolaj Frobenius. Jeg likte den forrige boken hans; Mørke grener, og var spent på hans første novellesamling. Boken inneholder ni noveller som på et plan er veldig ulike, men på et annet henger sammen. Jeg har en absolutt favoritt i «Min», som handler om et par som drar på båttur. Men er den en eller to som kommer tilbake?

Novellene er urovekkende på den måten at helt vanlige situasjoner forandrer seg til noe annet. Noe mørkt, og uavklart, føler jeg flere ganger. Det er en kraft i flere av dem som jeg synes er interessant og spennende og som jeg gjerne skulle funnet mer av. Det forvirrende og fantasifulle med drømmer har en stor plass i noen av novellene, og måten de omtales gjør at teksten føles som noe Frobenius har tenkt nøye på. Jeg likte ikke alle novellene like godt. «Skiløperen» er en ok mordnovelle, i «Pasient 134» og «Sovesyken» er man usikker på hva som er drøm og hva som er virkelig. Begge de to synes jeg er gode. Det er og «Asyl», som gir et godt innblikk i det å være flyktning og miste livsviljen. Men de jeg likte minst er «Billen» og «Strålende utsikt». Jeg klarte ikke finne noen mening i dem. Jeg leste et par anmeldelser og ser at det er stor forskjell på hva de ulike anmelderne liker, så dere ville nok også funnet noe annet enn meg.

Jeg har tatt med en smakebit i dag siden vi møtes hos Flukten fra virkeligheten, den er fra novellen «Min».

min

Forlaget skriver om boken: Infernalsk, dystert og kraftfullt. En familiefar har alvorlige nabo-problemer. En kjæreste føler seg som død. En flyktning mister hukommelsen. En rusmisbruker hyller rusen. En ung mann er livredd for å sove. En skiløper mister besinnelsen. Fortellingene i Alle mine demoner tar ofte utgangspunkt i helt hverdagslige situasjoner, men raskt begynner tilværelsens skjøre fasader å slå sprekker. Uhyggen pipler fram. Idyllen blir grotesk. Tilsynelatende vennlighet blir til språklig og fysisk vold. I sin første novellesamling retter Nikolaj Frobenius blikket mot de paradoksene som går som en understrøm i menneskenes liv i det velregulerte moderne Norge, og bretter ut enkeltmenneskets uro i en kraftfull fortellerstil.

Jeg har fått Alle mine demoner fra Gyldendal.

Smakebit på søndag

Come join me on a trip along the internett highway and find something to read #2

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

1Da jeg begynte å skrive blogg hadde jeg noen innlegg om rare og fantastiske ting en kunne finne hvis en dykket ned i det utrolig store internett, og ikke minst brukte StumbleUpon flittig. Jeg laget et innlegg som blåste liv i den gamle ideen og fikk så mange positive responser på det at jeg virkelig må fortsette. Som du kan tenke deg tar disse innleggene en del tid å lage, så det må bli på en stille dag, som dagen jeg har i dag.

Lagre

Smakebit – Sjelenes brønn

Tags

, , , , , , ,

Smakebit på søndag

Jeg er hjemme igjen! Så fantastisk deilig det er å si det i dag. Jeg kom hjem i går kveld, så gleden er sterk og ny. I dag tidlig gikk vi tur sammen med hunden vår, som regel er det bare sjelenes-bronnmannen min som går, og så satt vi i stua og drakk kaffi og leste. Jeg tror det er den beste type morgen jeg vet. Men selvfølgelig, hverdagen vil nok fange oss inn ganske snart.

Siden jeg satt her med en bok, og pc-en lå ved siden av meg, tenkte jeg at jeg skulle gi deg en liten smakebit av hva jeg leser nå. Jeg gjorde meg ferdig med Arv og miljø av Vigdis Hjorth på toget på vei hjem. Den nye boken er noe helt annet, nemlig fatasyromanen Sjelenes brønn av Ørjan N. Karlsson. Dette er bok to i Lansetrilogien, den første heter Tidsrosen. Begge handler om tidsreier, et emne jeg er glad i, og i smakebiten får du en forklaring på hva som skjer med tiden. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten:

sjelenes-bronn-sitatFra forlaget:
Hva skjer når tre ungdommer fra vår tid havner i Nazi-Tyskland anno 1941?

For en måned siden var Martin Sølvfoss en vanlig, norsk ungdom og utvekslingsstudent i England, men da faren hans ble meldt savnet etter en seiltur, oppdaget han at Sølvfoss-familien har vært voktere av ett av de tre hellige fragmentene fra lansen som spiddet Jesus da han hang på korset.
Jakten på fragmentet leder ham denne gangen gjennom en portal og til Nazi-Tyskland i 1941. For å komme seg tilbake til sin egen tid må Martin finne det hellige fragmentet. Men lansedelene tiltrekker seg mørke krefter. Krefter som allerede har kontroll over to av de tre delene. Får denne ondskapen tak i det siste lansefragmentet, vil historien bli forandret. Verden vil bli kastet ut i mørke og kaos.
Tre lansedeler – to voktere – en tidløs ondskap.

Lagre

Litt av det og litt av noe helt annet

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

statue-vigelandsparkenVi er inne i den siste uken på skolen for denne gang, men det betyr ikke at tempoet er skrudd ned. Sist fredag besøkte vi Aschehoug, det har jeg ikke fått fortalt om. På lørdag kom svigermor og besøkte meg og vi var blant annet og så ballett på operaen – noe som var helt fantastisk. Søndag var jeg en tur i Vigelandsparken. Mandag var det skole og middag med klassen og i går var vi i Fredrikstad og på høstmøtet til Manifest, Minuskel, Pelikanen og Flamme. I dag har vi hatt besøk av Notabene og kritiker Catrine Krøger (som snakket om kritikk av høyskole pensum (sykepleien) og hvor viktig det er at også den type bøker blir kritisert og satt under debatt. Jeg var ikke klar over at mange synes det pensum de blir gitt er svært dårlig, både skrevet og faglig kompetente) og hatt fire timer markedsføring.

Det blir så mange inntrykk og så mye som skjer hele tiden, så skulle jeg ha skrevet om det ville jeg ha sittet her resten av døgnet. Men jeg skal gi deg noen glimt. For eksempel fra Aschehoug. De er et stort forlag med mange avdelinger og vi snakket med mennesker som fortalte oss om veien fra debutant til bestselger (forhåpentligvis). Også om hvor vanskelig det kan være å treffe riktig når en satser på debutanter. Nå er jeg med en gang ute å kjøre med språkbruken min, det gjelder selvfølgelig ikke nødvendigvis å finne bestselgere med en gang (eller noen gang), og noe handler om å dyrke frem litterær kvalitet. Men det å finne den debutanten som selger bøker kan være veldig vanskelig. Forlag, hvor enn ideologisk man er, må man selge bøker. Cathrine Nilsen som jobber med dette fortalte at de også antar debutanter som vil profilere forlaget på en god måte sjanger-dameromaneller som man føler vil profilere forlaget slik de ønsker å bli oppfattet.

Vi hørte også en god del om arbeidet med backlisten, som høres ut som både et krevende og spennende arbeid hvor det vil hjelpe å være en kreativ og oppfinnsom type. Anne Magrethe Aandahl snakket med oss om sjangermerking av bøker ved hjelp av forsidebilde. Fra min tid i biblioteket tenker jeg på sjangermerking som klistremerker du setter på bøkene, men fra forlagets side er sjangermerking av forsidebilder en måte å få deg til å kjenne igjen det du ser. Jeg vet at både bloggere, bibliotekfolk og sikkert du også kan sjanger-krimbli lei av den evige damen du enten ser ansiktet av eller ryggen på, der hun skuer utover. Dette, sier forlaget, er en måte å fortelle deg på hvilken type bok du har i hånden og, skulle de skifte til hva som helst annet, ville ikke leseren kjenne igjen type bok og derfor også ikke kjøpe den. Det samme gjelder krim. Der er fremsidene mørke og skumle og bruker svart «farge» som sjangermerke eller gjenfinningsfaktor.

Mona Ek snakket om Ugla som er noe så kult som en bokpub og et uglaformidlingsted. Selv om den nok er butikk foran formidling. Noe av det morsomste for meg var å møte Stine Friis Hals. Hun er både min kontakt i Aschehoug og forlagets ansikt i sosiale media. De har både Facebookside og Instagramkontoer hvor de knytter til seg bloggere og instagrammere. Stine er selv en meget dyktig markedsfører i digitale medier og jeg ser jeg har mye å lære av henne.

leon-lightfootPå lørdag så svigermor og jeg balletten En kveld med Leon & Lightfoot på operaen. Jeg har tidligere vært litt ambivalent til moderne ballett og heller foretrukket den klassiske varianten. Men jammen måtte jeg møte min egen fordom i døren. Det var fantastisk! Det er ikke så mange andre ord å sette på det. Forestillingen var satt sammen av tre balletter; Sad case, Sleight of hand og Same difference. Så danserne måtte ha pauser mellom hver ballett samtidig som hele scenen ble rigget om fra ballett til ballett. Hvis du noen gang får sjansen må du se balletter av dette koreografi-paret. (Forestillingene er dessverre over på operaen).

På mandag besøkte vi Sentraldistribusjonen (SD). Det var utrolig gøy (vel, hvis du og jobber sdpå bokhandel vil du forstå det). Vi fikk følge bøkene fra de kom inn til de for ut igjen, gjennom et sinnrikt system av hyller, samlebånd, kasser og datamaskiner. Det var bare «nerdete»: skikkelig kult! Tirsdag var vi i Fredrikstad hos Johnsen Libris. De har en svær butikk og går sterkt ut med store stabler av en bok i inngangspartiet. For oss som er redde for å få stort lager var det spennende å møte noen som tenkte anderledes. Vi fikk se bokkafeen de har på kjøpesenteret og spiste lunsj på personalrommet. Mens vi spiste ble vi underholdt med «onelinere» som vi kunne eller ikke kunne være enig i:

  • «Når du først skal gjøre det, gjør det skikkelig!»
  • «Det er du som bestemmer hva folk skal lese»
  • «Forsterk bestselgere»
  • «Jobb når du skal jobbe, slapp av ellers»
  • «Bruk pengene når du skal bruke dem»

Vet ikke helt, jeg.

kvalitetslitteratur

Foto: Mai Elise Hammer

Så kom Bernhard Ellefsen som er kritiker i Morgenbladet og fortalte om litteraturpolitikk de siste 20 årene. Det var ganske interessant. Selv om vi merket at vi var på ulike plan der han vil «alle» skal lese kvalitet, og vi påpekte at noen ganger vil du bare slappe av når du leser. Det ble også snakket mye om bokbading og vi fikk gode tips til hvordan vi kunne ordne et slikt arrangement. Men nå glemte jeg at vi var innom Litteraturhuset i Fredrikstad. Det var fint å se et annet hus enn det som er i Oslo. Og så blir en litt misunnelig på dem som faktisk har en slik institusjon.

På kvelden ble jeg med på høstmøtet til Manifest, Minuskel, Pelikanen og 60-damer-du-skulla-ha-mottFlamme. Manifest hadde tatt med seg Kristian Fjellanger. Han har tidligere skrevet boken Feit og er nå ute med en bok som heter Sorg. Den handler om det du tror, men er ikke den typiske sørgelige boken. Forfatteren leste noen stykker fra absurde situasjoner hos begravelsesbyrået og boken inneholder absolutt humor. Forfatter og tegner av 60 damer du skulle ha møtt; Jenny Jordahl og Marta Breen viste oss tegninger fra denne historieboken – den er en tegneserie. Jeg har den hjemme og gleder meg til å ha tid til å lese den. Det kuleste var likevel fargeboken Fred, frihet, fargelegging.
Minuskel presenterte bok 2 av Fremtidens araber, som er en tegneserie jeg har ment å lese og tegneserien Corto Maltese. Så var det Flamme med Linn Strømsborg. Du husker kanskje boken hennes Furuset? Nå har hun skrevet en ny bok som heter Du dør ikke. som hørtes virkelig interessant ut. Også Det jeg egentlig ville si av Geoff Dyer som er en samling essay jeg har lyst til å lese. Flamme gir også ut Ungdomsskolen av Heidi Furre. Til slutt var det Pelikanen som fikk ordet og jeg tror Eirik Bø hadde tatt med seg hele katalogen. Det er litt dumt når det blir så mange bøker på en fred-frihet-fargelegginggang, men jeg bet meg merke i Luftens smaragdgrønne skjær av Donald Antrim. Han er en meget kjent forfatter i USA, men absolutt ikke her. Alt blir ikke noe av Martin Kellerman er en annen bok Pelikanen gir ut som jeg tenker på å lese.

I dag er det onsdag og jeg har sendt hjem bøker i norgespakker. Det skal gå buss for tog omtrent til Drammen når jeg skal hjem og jeg orker ikke tanken på en gedigen bagasje som skal flyttes inn og ut av både buss og tog. Gedigen blir den helt sikkert uansett, men tilsammen har jeg sendt hjem 30 kg bøker!! Jeg har begynt så vidt å pakke og nå gleder jeg meg enormt til å komme hjem!

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Smakebit – Du er så lys

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagDet er jammen søndag i dag og, det er ikke lenge siden sist. Det er også min siste søndag i Oslo for denne gang. Det kjennes godt å ha vært her og godt at jeg snart skal hjem. Søndagene er litt stille så da passer det å møte masse bloggere hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg leser flere bøker akkurat nå. Springflo av Cilla og Rolf Børjlind om kvelden år jeg skal sove og Arv og miljø av Vigdis Hjorth om dagen. Men jeg leser også Du er så lys av Tore Renberg. Jeg hørte Renberg lese fra boken på høstmøtet til Oktober. Han har en suggerende måte å lese på som gjør at du blir interessert i historien og hvordan den fortsetter. Dessverre fant jeg ingen opplesing jeg kunne legge ut som bevis. Du er så lys er en vakker bok som dypest sett handler om psykiske problemer. Med noen vakre og opprivende scener innimellom og noen virkelig grusomme beskrivelser av overgrep. Hovedpersonen jobber som miljøterapeut på en barneverns-bolig for tenåringer. Han er gift og vi får vite mye om ekteskapet, barna, og om den store lidenskapen for fotball. Nærmere bestemt West Ham.

Boken begynner med at det flytter inn en storsjarmør i nabohuset, men har hele tiden frempek til at noe skal rakne, at noe mørkt skal erstatte lyset. Hva vet jeg ikke enda.

du-er-sa-lys… det einaste som er sant, er at fortida, den har vi ikkje tilgang til på noko anna vis enn gjennom tankens kraft, og det må vera logisk, tenker eg, at då går mykje tapt og minst like mykje blir lagt til.

Hovedpersonen beskriver seg selv som enkel og ser opp til kona si som er den viktigste i livet hans. Hun er rektor og stor forkjemper for at religion ikke skal blandes inn i skole eller samfunn. Hun er effektiv og arbeidssom, og han tasser ette henne og er redd hun skal miste respekten for han.

Dette er Renbergs trettende bok og jeg vet at jeg ikke har lest alle mellom Kompani Orheim og nå. Det angrer jeg litt på kjenner jeg, og må gjøre noe med.

Men jeg glemmer helt å si at denne romanen er på nynorsk. Og et nydelig nynorsk og. Slik at språket nærmer seg poesien samtidig som det er direkte og nakent. Han går rett på personene og beskriver dem slik de er. Både fysisk og psykisk. Men vi ser hovedpersonens syn på hvem og hva de er, og spørsmålet er da om han noen ganger tar feil?

Fra forlaget:
Kva kan vi eigentleg vite om livet til dei andre? Det er eit nytt år i den lille bygda. I gata til Jørgen og Vibeke kjem det glede og endring når ein familie på tre flyttar inn i nabohuset. Faren Steinar er noko for seg sjølv, det står liksom ein eigen vind om han. Dei to familiane blir gode vener, men når fedrane reiser på fotballtur til London saman, får Jørgen sjå noko som gjer han uroleg. Det viser seg at Vibeke kjenner på den same uroa. Kven er Steinar? Kva held han på med? Kva er det som gøymer seg i krafta hans?

Lagre

Lagre

Lagre